Av førstelektor Karen Marie Eid Kaarby

Vårt utgangspunkt en sosiokulturell forståelse av læring der læring skjer gjennom deltagelse i praksisfellesskap (Wenger 1998). Gjennom praksis ville studentene møte ulike praksisfellesskap med ulike kulturer og på den måten erfare ulike måter å lede pedagogiske arbeid og å utvikle kunnskap på.  Vår forskning knyttet til arbeidsplassbaserte studier (Kaarby og Lindboe 2016) viste at studentene opplevde å lære mye av hverandre i kollokviegrupper der kunnskap ble delt og satt i spill. Den enkelte students kunnskapsutvikling bidro i stor grad også til en kollektiv læring der bredden i hver enkelt deltagers kunnskaps- og erfaringsbakgrunn kom hele gruppa til del i. Dette er i tråd med Raelin (2008) forståelse av kollektive læring som finner sted når det må forhandles om ulike forståelser blant deltagerne i et praksisfellesskap.  Videre støttet vi oss til Grimens (2008) forståelse av profesjoners kunnskapsbase som mangfoldige og at de bindes sammen av krav den den praktiske yrkesutøvelsen stiller. Han skriver at «Sammenhengene i profesjonskunnskap er praktiske synteser, der forskjellige brokker av kunnskap er satt sammen på en bestemt måte fordi de utgjør meningsfulle deler i yrkesutøvelsen forstått som en praktisk helhet eller enhet (s.74)».  Dette er i korte trekk det teoretiske rammeverket som utgjorde vår bakgrunnen for spørsmål og meningsutveksling når vi skulle uti de ulike barnehagene. I tillegg hadde studentene i tilbakemeldinger gitt uttrykk for at studentenes ulike forutsetninger ikke reflekteres inn i praksisløpet som i stor grad gir studentene like oppgaver. Videre uttrykte de at det var stor variasjon på hvordan de ble mottatt og inkludert i personalet. Noen få med erfaring fra barnehage opplevde å bli utfordret utover hva praksisoppgavene krevde.  

Innovasjonsprosjektets metode har vært aksjonsforskning ( Mac Naughton og Huges, 2008, Bøe og Thoresen 2017, Coglan og Brannick, 2001). Utviklingen av praksisoppgavene har skjedd gjennom utprøving gjennom 3 studieår.  

Første fase i delprosjektet ble brukt til å kartlegge oppfatninger om samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og barnehagene om praksis og studentenes læring i praksis i de 9 prosjektbarnehagene. Utgangsspørsmålene var 1) hva studentene bare kunne lære når de var i praksis og om praksislærerne erfarte at studentene fikk mulighet til å tilegne seg denne kunnskapen i praksis, 2) hvordan barnehagemedarbeiderne blir involvert i studentenes praksis og om de eventuelt hadde tanker om hvordan de kunne bidra i praksisperiodene barnehagene, 3) i hvilken grad studentene kunne bruke hverandre som ressurspersoner og refleksjonspartnere i praksisperioden.  

Synspunkter fra praksislærerne som var i kartleggingen var at  

• praksisoppgavene oppleves for smale og for lite profesjonsrettede 
• behov for oppgaver som i større grad kan ivareta profesjonslæring  
• «Oppgavetrengsel» i noen praksisperioder som hemmer studentenes læring 
• Utdanningsinstitusjonen dominerer for mye og legger for mange av premissene uten å gå i tilstrekkelig dialog med barnehager og praksislærere 
• Progresjon i praksis kunne vært bedre 

 Barnehagemedarbeiderne opplevde å være lite involvert i studentenes praksisperioder. Kunnskapen deres ble i liten grad etterspurt av studentene, og de opplevde ikke å knytte relasjoner til studentene.  

Utvikling og utprøving av nye oppgaver i praksis 

Studieåret I 2016/2017 ble oppgavene prøvd ut studenter fra første og annet studieår og tre ulike program. Dette involverte 15 praksislærere i sju barnehager og 36studenter. Oppgavene ble presentert som et supplement til de øvrige oppgavene der ønsket var at de kunne kobles til det øvrige kullets oppgaver.  Målsettingen med oppgavene var at studentene gjennom dette arbeidet skulle få erfaring med arbeidsformer som reflekterer barnehagelærerens helhetlige arbeid, og følgende to oppgaver ble utarbeidet og prøvd ut: 

Studentene skal  

1)ved hjelp av ulike aktiviteter bli kjent med personalet og få kjennskap til deres kompetanser og interesser  

2) Sette kunnskap i spill med barnehagemedarbeiderne ut i fra en felles observasjon el. praksisfortelling  

Studentene fra et av programmene hadde en todelt praksis og kom tilbake til samme praksislærere i vårsemesteret. Før denne perioden ble det i samarbeid både med studentene og praksislærerne utarbeidet en tredje oppgave. Målet for denne oppgaven var åpne opp for mer individuelt tilpasset, fleksibel og progresjonsorientert læring i praksisperioder. Den åpne oppgaven studentene fikk lød:  

Med utgangspunkt i det aktuelle kunnskapsområdet, barnehagens behov og dine egne ønsker om hva du trenger å lære mer om, skal du utvikle din egen praksisoppgave i samarbeid med praksislærer.  

Erfaringer etter første året  

Erfaringene fra første året var i hovedsak gode.  Studentene følte seg integrert på avdelingen på en annen måte enn i tidligere praksisperioder. Assistentene opplevde å bli sett og verdsatt for sin kompetanse, og tok mer ansvar i arbeidsoppgaver. Studentene opplevde stort oppgavepress og noen uttalt misnøye med å få oppgaver tilleggsoppgaver. De studentene som utsatte disse oppgaver så i ettertid hvordan kunnskapen de ville ervervet seg kunne lettet arbeidet med øvrige oppgave. 

Både praksislærere og studenter som prøvde ut den den åpne oppgaven rapporterer om gode prosesser for å komme frem til oppgavens form og innhold. De sa at veiledningene tok en annen form, og arbeidet ble mye mer prosjekt og utforsking. Videre ble hele avdelingen involvert i arbeidet, og ny kunnskap ble utviklet i samarbeid. Samtidig opplevde studentene å ha erfart prosjektledelse og fått brukt kreativitet, fagkunnskap, samspill- og lederegenskaper, samtidig som de hadde en opplevelse av å «senkede skuldre» fordi de ledet prosessene.  

Flere praksislærere ga uttrykk for at oppgavene løftet studentens blikk, i motsetning til hva de kaller tunnelsynet som praksisoppgaver lett kan gi. Flere studentene sa at «dette er jo ledelse» mer enn det vi opplever når vi har lederdager.  

 Justeringer og erfaringer ved andres og tredje  års gjennomføring 

Ved andre gangs gjennomføring ble alle praksislærerne i de ni prosjektbarnehagene  

Etter første gangs gjennomføring ble det gjort justeringer på oppgaveteksten ut i fra tilbakemeldinger på at teksten var for ordrik, og praksislærere og studenter ønsket presiseringer og kriterier for oppgave tre.  Lenke til oppgave 1,2 og 3 

I 2017/2018 ble alle praksislærere i utdanningsbarnehagene involvert, og det medførte stor spredning i studentene som var med. De var fra 16 ulike klasser, både første og andre klasse på de tre ulike studieprogrammene heltid, deltid og arbeidsplassbasert studie, totalt 64 studenter og 20 praksislærere i ni barnehager. I likhet med ved  førstegangs gjennomføring medførte det at noen studenter i hvert kull ble involvert, og disse gruppene fikk oppgaver som var ulike resten av klassen, men denne gangen behøvde ikke studentene gjøre andre oppgaver.   

Praksislærernes erfaringer skilte seg i liten grad fra første årets erfaringer, men de var enda tydeligere på at studentene ble mer involvert i personalgruppa og fikk en annen rolle enn bare «studentene». De mente også at studentene fikk brukt kreativitet, fagkunnskap, samspills- og lederegenskaper, og de utvider «blikket» og ser mer av hverdagssituasjonene. Studentene på sin side trekker frem at oppgaveformen er motiverende og skaper engasjement og refleksjon i tillegg til at de noen av den fremhever det å tørre å utfordre seg selv. Av negative erfaringer som ble trukket frem var uklarheter grunnet kryssende beskjeder fra prosjektet og faglærere/praksisinformasjonsheftet.   

Ved tredje gangs gjennomføring studieåret 2018-2019 ble oppgavene prøvd ut på et helt kull, andreklasse deltid, med 90 studenter for å bøte på problemene med at det var ulike oppgaver for studentene i samme klasse, og for å prøver hvordan det ville fungere for praksislærere som ikke hadde vært med i utviklingen av oppgavene.  Ordlyden i oppgavetekstene ble enda i en gang justert i tråd med tilbakemeldinger. Å prøve ut med et helt kull muliggjorde en praksisoppsummering der alle kunne dele sine erfaringer med samme type oppgaver, og kullet ble delt i fire seminargrupper som presenterte sine erfaringer med oppgaver og læringsutbytte for hverandre. Selv om det nå var nye praksislærere involvert, skilte studentenes erfaringer med oppgavene seg  i  liten grad fra tidligere studenters.   

Lenke til  hele praksisheftet i lenke 

Lenke til tekstene til Julie, Camilla og Ann Kristin  og Caroline  

Utvikling av studentenes selvpresentasjon  

Fra praksislærerhold ble det fremmet ønske om å kunne bli bedre kjent med studentene før de kom ut i praksis, og i samarbeid med noen praksislærere ble det utviklet en mal for studentenes presentasjon av seg selv til praksislærer. Ideen bygget på at studentene forberede seg til praksis ved å bevisstgjøre seg egen kompetanse, hvordan den kunne brukes og hva de ønsket å få ut av praksisperioden. Videre var intensjonene at den skulle bygges ut etter hver praksisperiode gjennom alle årene slik at den også ble en dokumentasjon på studentenes erfarings- og kunnskapsutvikling. Dokumentet er ment å være et dokument mellom student og praksislærer(e) og ikke for faglærerne ved OsloMet. For at dokumentet skal oppfylle intensjonen har det vist seg viktig at det gis tid til å fylle det ut i tid avsatt til praksisforberedelse.  

 Lenke til studentenes selvpresentasjonen.  

Utvikling av praksislæreres presentasjon av seg selv  

Ut i fra samme tankegang ble det utviklet en mal for praksislæreres presentasjon av seg selv  

Lenke til praksislæreres selvpresentasjonen.  

Kritiske faktorer 

Fokuset på de deltakende barnehagenes involvering har bidratt til at involvering og deltakelse hos faglærerne ikke har fått like stort fokus i den første fasen. Det gjør at arbeidet med forankring i lærerkollegiet må jobbes videre med.  

Videre har det vært krevende å kombinere et nytt prosjekt med et etablert system – både for faglærere og studenter. Grupper må deles – går glipp av noe her – får noe annet enn resten av klassen. Dette har ført til uklarheter og kryssende beskjeder og nye misnøye, dog i svært liten grad fra studentene.  

Oppsummering  

Målet for aktiviteten var å skape ny felles læringsarena for studenter og ansatte forankret i arbeidsplassen. Vi mener oppgavene som er utviklet har bidratt til å involvere studentene i  kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling gjennom felles refleksjoner i barnehagen.  I tillegg har de av alternative oppgave gitt nye og friere rammer for oppgavene i praksis og muliggjort større innflytelse fra praksisfeltet. I studentenes og praksislærernes refleksjoner etter praksisperiodene tydeliggjøres sammenhengen mellom relasjoner og læring. Når det skapes gode relasjoner både mellom praksislærer og student og mellom student og barnehageansatte, rapporterer alle partene at de har lært av hverandre.   

Litteratur  

Bøe, M. og Thoresen, M. (2017). Å skape og studere endring; Aksjonsforskning i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget   

Coghlan, D. og Brannick, T. (2001). Doing Action Research in Your Own Organiszation.  London: SAGE Publication 

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I H. Grimen og L.I. Terum (red.).  Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget  

Kaarby, K.M.L. og Lindboe, I.M. (2016). The workplace as a learning environment in early childhood teacher education: An investigation of work-based education. Higher Education Pedagogies, 1 (1), 106-120 

Kunnskapsdepartementet (2012). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen. Lastet ned 30.1.2012  

Mac Naughton, G. og Hughes, P. (2008). Doing Action Research In Early Childhood Studies: A Step-By-Step Guide. United Kingdom: Open University press 

Raelin, J.A. (2008). Work-based Learning. Bridging knowledge and Action in the Workplace. San Francisco, CA: Jossey-Bass 

Wenger, E. (1998). Communities of practice, learning, meaning, and identity. Cambridge: Cambridge University press