Av Caroline Samuelsen

Jeg har vært praksislærer i tre år nå. Totalt har jeg hatt 13 ulike studenter som har gitt meg en rekke erfaringer. I løpet av tiden jeg har vært praksislærer har barnehagen jeg jobber i vært deltaker i UBLU prosjektet. Det har gitt meg en unik sjanse til å kunne dele mine erfaringer og tanker rundt barnehagelærerutdanningen. Jeg har vært barnehagelærer i åtte år hvor jeg har jobbet med både de minste og største barna. Jeg har opparbeidet meg en rekke erfaringer som gjør at jeg er kompetent til å lære opp nye barnehagelærerstudenter, sammen med videreutdanningskompetanse innen pedagogisk veiledning av praksislærere.  

Selv husker jeg at det var store variasjoner i praksisbarnehager og i praksislærere fra egen utdanning.  Ved å bli praksislærer ønsket jeg å gjøre en forskjell og kvalitetssikre barnehagelærerstudentens praksis ved å møte studentene der de er, og gi de den oppfølgingen de trenger. Utdanningsinstitusjonen har en viktig rolle i å utdanne barnehagelærere, men jeg mener at praksislæreren er enda tettere på studentene og har et større ansvar. Som praksislærer er jeg ute i barnehagefeltet og vet hva det kreves og forventes. Det er derfor så viktig at studentene møter gode praksislærere og praksisbarnehager som er rustet til å gi studentene veiledning og støtte dem i deres utvikling. 

Ved deltakelse i UBLU prosjektet har jeg fått mulighet til å komme med mine tanker, erfaringer og ønsker rundt barnehagelærerutdanningen. Læringsutveksling har stått sentralt hele tiden ved at jeg har blitt sett på som en likeverdig partner og mine innspill har blitt hørt og anerkjent. 

UBLU prosjektet 

I starten og underveis i prosjektet har det blitt tett oppfølging ved at representanter fra OsloMet har vært ute i barnehagen og intervjuet og kartlagt barnehagemedarbeiderens og praksislærernes erfaring med studenter.  Utover i prosjektet har det vært ulike samarbeidsmøter for de ulike aktørene og egne møter for praksislærere hvor aktørene ønsket innspill og erfaringer rundt de prosessorienterte åpne oppgavene som har blitt prøvd ut med ulike studentkull. Det har vært tett oppfølging både ved at jeg har vært med på ulike samarbeidsmøter på OsloMet, og ved at representanter fra UBLU har vært ute i barnehagen. De har hatt møter med meg som praksislærer og studentene for å følge opp delprosjekter og egne prosessorientert åpne oppgaver. Representanter fra UBLU har også vært inne på personalmøter. I min utvikling som praksislærer har det vært godt å ha et tett samarbeid med lærere fra OsloMet og UBLU. Ved å delta i prosjektet har jeg fått muligheten til å delta i undervisning på OsloMet ved å dele min erfaring rundt studentenes lederpraksis.  Jeg har også fått lov å dele min erfaring med de prosessorienterte åpne oppgavene på samarbeidsmøter med andre praksislærere. 

Studenten 

Alle studenter er ulike og har behov for ulik oppfølging. I tidligere praksisperioder har veiledningen blitt brukt på mye praktisk rundt oppgaver, gjennomføringer av observasjoner, didaktiske opplegg og planlegging. Dette er absolutt viktig, men studentene skal ha veiledning og ikke råd, tips og forklaringer. De trenger å reflektere over egne holdninger og praksis opp mot barn og barnegruppa. Reflektere rundt ledelse og personalarbeid. Og reflektere over sin praktiske yrkesteori og bli bevisst hva som er viktig for han/henne som kommende barnehagelærer. Studentene har behov for å bli møtt der de er og det har de nye oppgavene som UBLU prosjektet har lansert i fokus. 

Jeg var selv utdannet ved Hioa i 2011, nå kalt OsloMet. Praksisperiodene og praksisoppgavene har så å si vært de samme som når jeg selv utdannet meg. Det å ha fokus på ulike observasjonsmetoder, det å skrive didaktiske planer og ha lederdager i ulike mengder er viktig. 100 dagers praksis skal gi barnehagelærerstudentene en forsmak av hva som venter når de selv er utdannet. Men praksisperiodene blir på «liksom» med de tradisjonelle oppgavene som har vært der i lang tid. Oppgavene inviterer heller ikke til samarbeid med hele personalgruppen man er på avdeling med, men til samarbeid med medstudent og praksislærer i mindre grupper. Det kommer selvfølgelig an på hva studenten legger opp til, men med de prosessorienterte åpne oppgavene blir hele avdelingen invitert inn å sammen utdanne barnehagelærerstudentene. 

Praksislæreren 

Gjennom UBLU har praksislæreren sin stemme blitt hørt. Vi har ønsket oss å bli mer kjent med studentene i forkant av praksis for å kunne legge opp perioden for å møte de der de er. Vi har ønsket oss å få med hele personalet på avdelingen/basen i å utdanne studentene ved at de blir kjent med hverandre. Som kommende barnehagelærere jobber man ikke selvstendig, men i team. Da må studentene få kjennskap til å jobbe i team ved å bli kjent med alle medarbeiderne på avdelingen sin. I den siste praksisperioden hvor studentene har lederpraksis får de øvelse på å jobbe i team og et par dager opp gjennom studiet hvor de har lederdager. En uke og et par dager her og der er ikke nok. Studentene som har hatt de prosessorienterte åpne oppgavene har sammen med medarbeiderne observerte og sammen valgt seg ut et fokus i fellesskap som de skal jobbe med når de er hos oss i praksis. Her har studentene observert sammen med medarbeiderne og valgt seg ut et fokus i fellesskap som de har veiledet personalet i.  Funnene de har gjort med personalet har vært videre utgangspunkt for den prosessorientert åpne oppgaven de to medstudentene skal utvikle sammen som er utgangspunkt for oppgaven deres. Barnehagelærerstudentene er ulike og har ulik erfaring. De tradisjonelle oppgavene legger ikke opp til å møte studentene der de er. En student som kommer rett fra videregående og uten barnehageerfaring har et annet utgangspunkt enn en student som har jobbet i barnehage i tre år. De prosessorienterte åpne oppgavene legger opp til at studenten kan være med å forme sin egen praksis ved at praksislærer og studenten kan lage egne oppgaver innenfor hva studenten trenger å utfordre seg på og ønsker å lære mer om. Selv om man går vekk fra de tradisjonelle oppgavene hvor man skal ha x antall observasjoner, didaktiske opplegg og lederdager. Kommer ledelse, didaktiske planlegging og observasjoner som en naturlig del inn i de prosessorientert åpne oppgavene og alle læringsutbyttebeskrivelsene blir ikke glemt. De prosessorienterte åpne oppgavene legger opp til at praksisperioden blir mer virkelighetsnær og tett opp til hvordan det er ute i barnehagene.  

For meg er det viktig at studentene møter en praksislærer som er gryende opptatt av sitt fag og stolt av sin profesjon. Praksislæreren skal være en veileder, vurderer, støttespiller og ikke minst en inspirator som skal hjelpe studenten godt på vei inn i sin kommende rolle som kommende barnehagelærer. For meg hadde min første praksislærer en viktig rolle. Jeg var usikker på om barnehagelærer var veien å gå for meg.  Min første praksislærer bekreftet min usikkerhet og fikk meg til å reflektere og synliggjøre den gode jobben jeg gjorde med barna, personalet og foreldrene.   

Praksislæreren skal ha studenten i fokus og hjelpe studenten på vei i utviklingen av sin profesjon. Som praksislæreren må en være bevist og tilstedeværende i sin egen jobb, men også ha evnen til å se og følge opp studenten og det han/hun har behov for. Praksislæreren må kunne åpne opp og la studenten få mulighet til å prøve å feile før han/ hun står som barnehagelærer på egenhånd. En praksislærer skal virkelig ønske å være praksislærer og ikke kun gjøre det på grunn av pengene. Her spiller kvalitetsutvikling inn og alle praksislærere bør ha videreutdanning i veiledning. Det skal hele tiden være et ønske om å utvikle seg, og en må være trygg i egen rolle og åpne opp for at studentene kan komme med kritisk tenkning rundt hvordan du er som leder, med barna og over jobben man gjør. Som praksislærer er en aldri ferdig utlært, men i evig utvikling. Jeg får utrolig mye tilbake ved å være praksislærer. Jeg blir utfordret som pedagog, i mine verdier, forståelser og min faglighet. 

To tidligere studenter utfordret meg og personalet ved å engasjere og inspirere til hvordan man kan ha estetiske prosesser sammen med de yngste barna uten å fokusere på sluttprodukt, og at barna skulle få større frihet til å utforske og sanse med hele seg. Her fikk studentene mulighet og rom til å legge til rette for estetiske prosesser med nye materialer og ved å bruke rom og utstyr på en annen måte. Avdelingsmøtene ble brukt til å utfordre vår praksis ved å tilføre oss ny teori og  stille kritiske spørsmål.  Sammen reflekterte vi over de estetiske prosessene og den nye måten å ha forming med barna ved å sette ord på det som foregikk. Studentene skapte stort engasjement blant studentene, personalet og barna.  Jeg har endret min måte å ha forming med de yngste takket være disse studentene.   

Praksisbarnehagen

I min barnehage har vi utviklet oss som praksisbarnehage i takt med prosjektet da vi først ble praksisbarnehage i 2016. Vi har variert mellom å være to-tre praksislærere, men har manglet erfaring som praksislærer/praksisbarnehage og har ikke samme utgangspunkt som barnehager som er etablerte praksisbarnehager. Jeg har selv følt meg alene om å utdanne de første kullene, men i dag er hele avdelingen min aktive i å utdanne studentene. Det skjer ikke bare en utvikling hos meg som praksislærer som hele tiden er under utvikling, men nå skjer dette også hos mine medarbeidere. De har fått nye øyne inn som har ført til endring i måten å tenke på og praksisene som vi alltid har gjort. Det har ikke bare skjedd en vekst på min avdeling, men på hele huset ved at alle skal ta del i studentens læring og utvikling som spres ut i hele barnehagen da studentene er alles ansvar. Jeg har hovedansvaret for studentene, men de har fått mulighet til å hospitere på andre avdelinger. Alle ansatte skal vite hvem studentene er og oppgaven de skal gjennomføre henges opp synlig for alle.  Ved å få studenter inn i barnehagen har det oppstått læring og utvikling hos alle ansatte ved at våre praksiser, handlinger og valg har blitt utfordret og satt ord på. Vi har blitt mer bevisste på hvorfor vi gjør som vi gjør og fått ny inspirasjon. Vi har nå et miljø for å dele kompetanse og har blitt mer bevist etter at vi har blitt med i UBLU prosjektet. Det faglige fokuset i barnehagen har blitt løftet og det har ført til at flere har videreutdannet seg og flere har blitt praksislærer eller har ønske om å bli det. 

Nye krav den nye oppgaven stiller

Det er mer krevende å være en praksislærer med de prosessorienterte åpne oppgavene da oppgavene er mer åpne og rollen og maktbalansen endres. Praksislæreren må åpne opp for at studentene kan få rom til oppgaven og må gi slipp på kontrollen ved å gi studentene frihet, tillit og ansvar. Praksislæreren er tett på oppfølging i starten og mer som en tilrettelegger utover hvor studenten må ta ansvaret.  Veiledningene blir annerledes når studentenes oppgaver er en prosess der studentenes refleksjoner, valg og handlinger har alt å si for utviklingen av oppgaven. Praksislæreren blir en støttespiller som stiller spørsmål rundt prosessen og får studenten til å reflektere og sette ord på utviklingen. Det blir mange faglige og gode refleksjoner ved at oppgavene blir skapt underveis. 

 Som praksislærer er det krevende å gi slipp på kontrollen og leve i det å ikke ha kontrollen og innsikt i alt hva som skjer når studentene får stor frihet og tillit. Veiledningsgrunnlagene, veiledningene, referatene og avdelingsmøtene hjalp meg til å sette meg inn i studentens prosess.  Her satte studentene ord på prosessen, sine spørsmål og sine refleksjoner. Hele avdelingen ble inkludert i studentenes prosess og derfor har både barna, personalet, studentene og jeg som praksislærer vært med å vurdere prosessen som har foregått underveis. Som er viktige brikker i vurderingen av studenten. 

Prosessene som har foregått eies av studenten, og for at praksislæreren skal kunne vurdere studenten må den settes ord på.  Det å få tak i en annens opplevelse kan være vanskelig. Derfor er det mer krevende å vurdere en student som har hatt en prosessorientert åpen oppgave kontra en tradisjonell praksis der alt er målbart og konkret. Det har vært utfordrende å åpne opp og la studentene utfordre våre praksiser. Samtidig har det oppstått læring og utvikling hos oss som jeg har tatt med meg i videre arbeid og min egen utvikling. De prosessorienterte åpne oppgavene krever mer av både praksislæreren og studentene, men er med på å gi studentene en mer realistisk erfaring med alle sider av det å være barnehagelærer. Praksis blir ikke på «liksom», men blir på ordentlig når studentene må jobbe tett med en ekte personalgruppe, barnegruppe og foreldregruppe. Man kommer tettere inn på studentene ved disse oppgavene. Studentene tilfører barnehagen ny kunnskap og utfordrer våre praksiser. Samtidig som studentene lærer av å jobbe tett med en avdeling.  Elementer fra læringsutbyttebeskrivelsene, barnehagens mål og temaer, barnas interesser, studentenes interesser og utfordringer og funn i observasjoner flettes sammen til brikker i studentens prosess.