Av Elisabeth Bolin (pedagogisk leder, Lønnås barnehage) og Guro Elise Mosli (avdelingsleder, Lønnås barnehage)

Når et barn starter i barnehagen  jobber vi for å skape en trygghet hos barnet, og dette er det viktigste vi jobber med i lang tid.  Det er nye omgivelser, nye barn og voksne de skal bli kjent med. Med en trygghet i bunn klarer barna å skape relasjoner, delta i et fellesskap og høre til.  På lik måte er det for en nyutdannet barnehagelærer. Når man kommer ut i første arbeidsår etter utdanning så går du rett i en lederrolle, hvor du skal lede en barnegruppe, et personal og også å være veileder for en foreldregruppe. 

Så har man ofte hørt om dette praksissjokket, og vi har ofte spurt oss selv; er den nyutdannede barnehagelæreren godt nok forberedt for lederrollen? Og har utdanningen og praksisfeltet vært gode nok på å gi de reelle ledererfaringer, og hvor stor vekt legges det på ledelse gjennom utdanningen?  Vi tenker at det å få erfaringer med ledelse gjennom utdanningen er avgjørende for å skape trygghet i lederrollen hos den nyutdannede barnehagelæreren.

Med vår deltakelse, innflytelse og samarbeid med OsloMet i innovasjonsprosjektet Utdanningsbarnehager, har vi fått gitt innspill på hvordan blant annet oppgavene kan gi studentene en mer trygghet og kjennskap til lederskap gjennom studietiden.  Studentene, og vi som praksisbarnehage, har gjennom prosjektperioden fått prøve ut nye oppgaver i praksis. Med disse oppgavene mener vi at barnehagelærerstudentene er bedre rustet til sin fremtidige rolle som pedagogisk leder i en barnehage. Senere i artikkelen vil vi beskrive hvordan oppgavene er lagt opp slik at barnehagelærerstudenten får prøvd ut en mer reell lederpraksis nå enn det de har gjort tidligere.  Vi fremmer fordeler og utfordringer knyttet til dette.

Hva innebærer en lederrolle i barnehagen?
«Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med faglig skjønn. Den pedagogiske lederen skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Den pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede».   (Kunnskapsdepartementet Rammeplan for barnehagen, 2017). 

I dette sitatet står det at pedagogisk leder har ansvaret for å lede og også veilede personalet gjennom det pedagogiske arbeidet. Som pedagogisk leder blir du en leder for et team som skal arbeide mot samme mål gjennom det pedagogiske arbeidet med barna. For å kunne lede et team, er det viktig at teamet blir kjent med hverandre, vet om hverandres ressurser, kompetanse og erfaringer. Det er et godt stykke arbeid som skal til for å kunne skape et godt teamarbeid, men det må ligge til grunn for å skape gode arbeidsprosesser på avdelingen. Dette skal pedagogisk leder stå i bresjen for, og har ansvaret for at teamet skal fungere. To nøkkelpunkter innenfor teamarbeidet slik vi ser det er trygghet og tillit. Det er ikke bare hos pedagogisk leder, men de han/hun er satt til å lede skal også føle seg trygg og ha tillit til lederen.

I en av de nye oppgavene får studentene øvd på nettopp dette. Ved å få kjennskap til medarbeiderne på avdelingen de er i praksis hos, har de et bedre utgangspunkt for å skape prosjekter sammen med hele avdelingen. Og for studentene kan dette skape mer trygghet inn i oppgavene de har i praksis, og videre at de står mer stødig i rollen som pedagogisk ledere etter endt utdanning.

Ledelse i teori og praksis
I et utdanningsløp som barnehagelærerutdanningen skal ledelse være sentralt. På universitetet får de teorien om ledelse, og teorien tar de med seg ut i praksisbarnehagene og får kjennskap til hvordan teorien blir satt ut i praksis. Her skal de møte praksislærere som selv vet hvordan man anvender teori ut i praksis, og vi er opptatt av å gi de, de reelle ledererfaringene.

Som barnehagelærer og leder skal man kunne anvende den akademiske kunnskapen i praksis. I en veiledning med medarbeidere skal man forklare og vise hvorfor man gjør som man gjør, med gode argumenter og begrunnelser. Med gode begrunnelser på hvorfor man gjør som man gjør, kan personalgruppen utvikle en praksis som er i samsvar med hverandre. Å anvende kunnskap i praksis er med på å fronte profesjonen og faget vårt.

I vår barnehage har vi gjennom deltakelse i prosjektet Utdanningsbarnehage lagt vekt på at studentene skal få være med og delta som en del av personalet.  De skal ikke bare være med på møter som observatører, men også delta og være en likeverdig deltaker i de faglige refleksjonene, som skjer for eksempel på et ledermøte. På personalmøter blir de satt i refleksjonsgrupper sammen med resten av personalet, og deltar aktivt i faget vårt.
Dette tror vi gir studentene en følelse av medvirkning og at de kan bidra med noe inn i barnehagen vår. På den måten får de aktivt kjenne på kroppen, hvordan det er å være en del av et praksisfellesskap, som barnehagen er.

Tidligere var det også slik at studenten gjorde sine oppgaver, med veiledning og samarbeid med praksislærer. På den måten ble det lite samarbeid med resten av medarbeiderne. De hadde lederdager hvor studenten skulle være leder for personalet, men med lite kjennskap til hvem personalet egentlig var. Dette ble på mange måter en litt kunstig situasjon. Vi ser på viktigheten av at studentene får kjennskap til medarbeiderne på avdelingen som viktig. Den kompetansen og de erfaringene medarbeiderne sitter med er gull verdt for studentene i tiden de er i praksis.

Vi vil nå skrive litt om våre erfaringer med de nye oppgavene som er prøvd ut gjennom innovasjonsprosjektet Utdanningsbarnehager, som vi mener er på riktig vei i forhold til at studentene får en mer reell lederpraksis i barnehagene.  

Bakgrunn til nye oppgaver 

De nye oppgavene er utarbeidet over lang tid. På bakgrunn av en rekke kartleggingssamtaler med studenter og praksislærere våren 2016 startet utprøving av nye oppgaver for studenter i praksis i studieåret 2016-2017. I samtalene fremkom det at både studenter og praksislærere ønsket mer «åpne» oppgaver der lederskap kom tydeligere frem. Man ønsket også at oppgavene skulle være mer profesjonsrettet. Et annet ønske var at oppgavene skulle være mer varierte og bidra til et bedre progresjonsløp. 

Mange studenter og praksislærere gav uttrykk for at nåværende oppgaver var litt «smale» og at studentene ikke ble nok utfordret. De mente også at mengden oppgaver kunne være altfor stor og derfor fikk ikke oppgavene den effekten som var ment. De mente at det er bedre med en større oppgave som blir jobbet med under tid, enn flere korte oppgaver som bare jobbes gjennom uten ettertanke. En annen tanke som kom frem i samtalene var at nåværende oppgaver er like for alle og lite individtilpasset. Det var et stort ønske å endre på dette og prøve å få oppgavene individorienterte der oppgavene tar hensyn til studentens tidligere erfaringer og PYT (praktisk yrkesteori).  

På bakgrunn av kartleggingssamtalene ble nye oppgaver utviklet og prøvd ut i praksis med grupper av studenter fra alle tre programmer – ABLU 2. klasse, heltid 2.klasse og deltid 1. klasse.  Etter endt praksisperiode fikk både studenter og praksislærere uttale seg om sine erfaringer med de nye oppgavene. Det fremkom både positive og negative sider ved oppgavene. Derfor ble oppgavene justert og omarbeidet til neste år. Under hele prosjektet har det blitt gjort flere justeringer og forbedringer etter utprøvning og samtaler i etterkant.  

I starten var det bare studentene som hadde praksis i barnehager som var med i utdanningsbarnehageprosjektet, som fikk prøve på de nye oppgavene, men etter hvert som tiden gikk utøkedes det til at hele års trinn fikk prøve på de nye oppgavene.  Et eksempel på en oppgave for 2.års heltid studenter kan være følgende: 

Didaktisk arbeid og ledelse: 

 Studenten skal planlegge, gjennomføre og lede et didaktisk miniprosjekt i samarbeid med barna og personalgruppen. Det didaktiske miniprosjektet skal strekke seg over hele praksisperioden og knyttes til kunnskapsområdene STM og SRLE. Studenten skal utarbeide en plan for det didaktiske miniprosjektet:  

• Det didaktiske miniprosjektet skal planlegges med utgangspunkt i barnehagens årsplan, uformelle samtaler, observasjoner og veiledning tidlig i praksisperioden. 
• Varierte observasjoner av barnegruppa er grunnlaget for miniprosjektet, observasjonene drøftes i veiledningssamtaler. 
• Studenten utarbeider en skisse til innhold og arbeidsmåter for miniprosjektet og forbereder et faglig innlegg om dette til personalet på et avdelings-/basemøte. Innlegget skal motivere personalet til å medvirke i miniprosjektet og initiere faglige samtaler om miniprosjektet.
• Studentene må sørge for informasjon til og dialog med foreldrene. På grunnlag av erfaringer som gjøres underveis i prosjektet, skal studenten identifisere noen faglige utfordringer og diskutere disse med praksislærer. Student og praksislærer velger sammen ut en problemstilling som diskuteres på et avdelings-/basemøte. Studenten er ansvarlig for å initiere og lede denne diskusjonen. Evalueringen av miniprosjektet gjøres i veiledningssamtale og på et avdelings-/basemøte. Barnas tilbakemeldinger bør ivaretas i evalueringen. I tillegg avklarer student og praksislærer hvilke områder studenten trenger å jobbe med i utviklingen av egen ledelseskompetanse. Det legges ikke føringer om et bestemt antall lederdager.

 Foreldresamarbeid: 

Studenten skal gjøre seg erfaringer med daglige samtaler/ kommunikasjon med foreldre/foresatte når de kommer til og henter i barnehagen. Studenten skal i tillegg sette seg inn i barnehagens planer og praksiser knyttet til foreldresamarbeid. Studenten skal reflektere etisk og faglig over barnehagens og eget samarbeid med en mangfoldig foreldregruppe, med utgangspunkt i barnehagens planer og relevant pensum litteratur. I tillegg skal studenten, såfremt det er praktisk mulig, også delta på/planlegging av foreldremøte og delta på minst en foreldresamtale. 

Ledelse tidlig i utdanningen:

Gjennom de nye oppgavene får studentene mulighet til å øve på lederskap tidlig i utdanningen. Det starter allerede første året da de har oppgaver der de skal bli kjent med personalet på avdelingen før arbeidet settes i gang. Studentene får selv komme frem  til hvilken metode de vil bruke for å bli godt kjent med personalet og få frem hvert individs styrker. Det er starten på et samarbeid med personalet på avdelingen.  

Alle oppgaver går ut på at studentene skal inkludere personalet i sine planer og opplegg. Oppgavene starter med at studentene må bli kjent med barnegruppen og oppdage hvilke interesser barna har gjennom å gjøre observasjoner. Med utgangspunkt i observasjonene skal studentene gjennomføre et prosjekt som går over tid. Det skal gå under mange uker og det er viktig at studentene klarer å trekke inn personalet i arbeidet. På den måten blir oppgavene så virkelighetsnær vi kan komme under utdanningen.  

Studentene skal også gjennomføre faglige refleksjoner sammen med personalet. Det gjør de på avdelingsmøter og i veiledningssamtaler med personalet. Da øver studentene på å sette ord på sine handlinger og de legger grunnen til sitt eget ståsted.  

Fordeler for studenten: 

Alle oppgaver er individorienterte og kan utgå fra hver students PYT (praktisk yrkesteori). Alle studenter har sin egen bakgrunn og ulike behov for utfordringer og de nye oppgavene er lettere å tilpasse til hver student. På den måten får alle studenter utfordringer på sitt nivå.  Oppgavene kan også tilpasses til hvilken som helst avdeling. I barnehagene finnes det ulik kompetanse på de forskjellige avdelingene og siden oppgavene kan utføres på annen avdeling kan man utnytte den kompetansen som finnes i barnehagen. 

Studentene får øvd på å se helheten i barnehagen tidlig i utdanningen. Alt som skjer i barnehagen  henger sammen, og det blir tydeligere gjennom de nye oppgavene.  De nye åpne oppgavene er med på å minske praksissjokket som ofte oppstår da de nyutdannede barnehagelærerne begynner å jobbe i barnehagen.  

Fordeler for barnehagen: 

Gjennom de nye oppgavene blir all personal på avdelingen delaktige i studentens utdanning. Det er ikke bare praksislærer som bidrar i utdanningen. Alle på avdelingen øver seg i å uttrykke seg faglig og på den måten blir avdelingens faglige nivå styrket. Studentene skal øve på å lede faglige refleksjoner sammen med all personal på avdelingen og på den måten øver seg alle på å tenke gjennom hvilke faglige begrunnelser som ligger bak hver handling.  

Under hele prosjektets gang har fagarbeiderne og assistentene på avdelingen hatt viktige innspill på hvordan oppgavene kan gjennomføres og utvikles. Alle har blitt hørt og derfor har mange følt seg inkludert.  

Utfordringer underveis: 

Vi har også møtt flere utfordringer underveis i prosjektet. En stor utfordring har vært å få ut informasjon til alle lærere på OsloMet. Det var ikke alltid tydelig hvem som skulle prøve ut de nye oppgavene og hvem som skulle gjennomføre de gjeldende oppgavene. Det skjedde også at studentene fikk en informasjon og lærerne en annen informasjon. Studentene som kom til barnehagene som var med i prosjektet var ofte dårlig forberedt og savnet informasjon om hva det innebar å få lov å teste ut nye oppgaver i praksisen. Dette ble bedre etter hvert og på slutten var alle bedre forberedt.  

I et så stort prosjekt som dette kan det være vanskelig å få kommunikasjonen å fungere. Faglærerne som ikke var involvert i prosjektet fikk ikke alltid tilstrekkelig informasjon og på den måten  kom studentene i en mellomposisjon. De visste ikke hvem de skulle forholde seg til og vi hadde mange diskusjoner ute i barnehagene med studentene rundt dette.  Utfordringene var størst i starten av prosjektet da bare noen studenter i hver klasse skulle prøve ut de nye oppgavene. Men etter hvert som hele klasser og til slutt hele trinn gjorde samme oppgaver ble det lettere for alle.  

En utfordring som vi fortsatt ikke har klart å løse er at vi praksislærere ikke vet hva studenten har gjort i tidligere praksisperioder og hvordan det har gått. Et stort ønske fra oss praksislærere er at vi skal kunne få lese vurderingen fra tidligere praksis som studenten har hatt. På den måten kunne vi møte studenten der hun/han er og tilpasse oppgavene etter hver students utviklingsbehov. Dette håper vi blir løst i snarlig fremtid. Alt for studentens beste.  

Til sist vil vi ta frem ytterligere en utfordring som bør jobbes videre med. Det er hvordan studentene skal vurdere praksisstedene og praksislærerne. Et ønske er at studentene gjør en skriftlig vurdering av praksisen når de er tilbake på skolen etter endt praksis. Denne vurdering må i så fall leses av lærerne på skolen og sendes videre til praksisbarnehagene. På den måten kan også vi praksislærere utvikle oss og gjøre justeringer hvis det trengs. Viktig at den vurderingen gjøres etter at studenten har fått sin sluttvurdering for at den skal bli så konkret som mulig. 

Å tenke nytt

Vi føler oss privilegerte og stolte som har fått vært med på Utdanningsbarnehageprosjektet.  Nytenkning, utvikling og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet, har gjort at vi opplever et bredere samarbeid og en større dialog om studentenes utdanning.  Vi tenker at vår innflytelse og medvirkning i forhold til mer praksisnære oppgaver, styrker studentenes erfaringer med ledelse. Det at studentene får mer kjennskap til personalet, kunne få jobbe med  personalet som et team, og skape prosjekter sammen er gull verdt.
Vi håper og tror at våre fremtidige barnehagelærere er tryggere og bedre rustet til lederrollen, når de skal ut i jobb som pedagogiske ledere. 

Litteraturliste 

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver