Av førsteamanuensis Tove Lafton

Innovasjonsprosjektets metode har vært aksjonsforskning ( Mac Naughton og Huges, 2008, Bøe og Thoresen 2017, Coglan og Brannick, 2001). Vi har latt oss inspirere av den norske aksjonsforskningstradisjonen med vekt på dialogkonferanser, oppsummert hos Eikeland (2012) og Change laboratory, utviklet av et arbeidsforskningsmiljø i Finland (Engestrom 1987, Virkkunen&Newnham, 2013).

I fusjoneringen av de to tilnærmingene har vi lagt særlig vekt på møteplasser. Perspektivene er brukt for å systematisk utvikle nye samarbeidsmodeller mellom utdanning og yrkesfelt. Det har inkludert stadig tilbakevendende dialogkonferanser med deltagelse fra alle involverte yrkesgrupper. Målet har vært å utvide rollene aktørene allerede hadde i samarbeidet og å fremme likeverd. Vi ser at det har vært av stor betydning å gi aktørene et sterkere kunnskapsgrunnlag om hverandres virksomhet. Denne innsikten har bidratt til forståelse for organisering og tidsbruk mellom orgnaisasjonene.

I prosjektet har vi vært opptatt av å jobbe med konspetet lærende organisasjon, og hvordan det kan se ut i praksis. Vi har sammen med barnehagene særlig fokusert på at hele personalgruppen må inkluderes og at vi må legge til rette for refleksjon hos alle involverte deltagere. Dette har igjen gjort at vi har jobbet mye med hvilke strukturer og møteplasser som finnes og hvordan disse kan utnyttes ennå bedre for å sette ord på og drøfte barnehagens praksis.