Psykisk helse – dine rettigheter og plikter som student

En norsk studie[1] viser at en av fem studenter har alvorlige psykiske plager. Studentombudet er ingen samtalepartner for studenter med psykiske lidelser, men kan bistå med veiledning i dine rettigheter og plikter som student. Studentombudet får stadig spørsmål om dette.

I denne artikkelen får du opplysninger om rettigheter som kan være aktuelt for deg med psykiske problemer. De fleste rettighetene er en del av en søknadsprosess som setter krav til erklæring fra lege eller annen spesialist. Det er viktig å huske på at det ikke er sikkert at rettighetene gjør seg gjeldende for deg, men at dette avgjøres av universitetet etter en samlet vurdering. Denne vurderingen skal inneholde begrunnelse for vedtaket, og opplyse deg om muligheten for å klage på svaret du har fått. Har du ikke fått et «ordentlig» vedtak eller svar på henvendelsen din, kan du kontakte studentombudet.

I artikkelen blir det tatt utdrag fra lovbestemmelsene som knytter seg direkte mot temaet, student og psykisk helse. Det betyr ikke at andre bestemmelser kan gjøre seg gjeldende, men at dette er bestemmelser som studentombudet mener er relevant for studenter med psykiske plager.

Rettigheter

• Tilrettelegging av eksamen
• Tilrettelegging av studieforløpet
• Sykdom under eksamen
• Permisjon

Plikter

• Eksamensforsøk
• Tap av studierett
• Progresjonsbestemmelser
• Frister

Rettigheter

Tilrettelegging av eksamen

Studentene kan søke om tilrettelegging av eksamen. Du må ha behov for tilrettelegging, enten ved «medisinske eller andre grunner». Behovet for tilrettelegging må dokumenteres med attest fra lege eller annen sakkyndig.

Merk at søknadsfristen for tilrettelegging er 1.mars for eksamen i mai og juni, og 1.oktober for eksamen i november og desember. For eksamen andre ganger i løpet av året er søknadsfristen en måned for eksamen.

Du må benytte søknadskjema for tilrettelegging av eksamen. Du kan klage på vedtaket hvis du ikke er enig. Da må du ofte komme med flere begrunnelser eller nærmere utdypning for hvorfor du trenger tilrettelegging.

På universitetet er det nærmere retningslinjer for behandling av søknader om tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer. Hvis du vil lese mer om tilrettelegging av eksamen og behandling av søknader kan du lese OsloMet sine retningslinjer ved behandling av søknader om tilrettelegging av eksamen.

Tilrettelegging av studieforløpet

Hvis du har sykdom, funksjonshemming eller andre særlige forhold kan du søke om tilrettelegging av studiesituasjonen. Særlige forhold kan være sykdom eller plager som gjør at du ikke klarer å fungere optimalt, og derfor trenger tilrettelegging slik at du kan fullføre studiet på lik linje med andre.

Tilrettelegging av studieforløpet innebærer å finne en løsning som gjør at du kan fullføre studiet. Et tiltak kan for eksempel være å legge opp studiet slik at du kan ta det over lengre tid enn normalt. Tiltaket du får skal «ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles på studiet».Faglig nivå og krav til studenten skal ikke reduseres. En søknad om tilrettelegging av studieforløpet må sendes til fakultetet.Det kan være nyttig å snakke med en rådgiver fra studieadministrativ avdeling på ditt fakultet for å finne ut nøyaktig hvordan ditt studie, emneplan og fag kan tilrettelegges for deg.

Hvis du er usikker på hvilke tiltak du kan få, samt hvordan det vil påvirke støtte fra NAV eller Lånekassen, kan du kontakte tilretteleggingstjenesten.

Sykdom under eksamen

Din sykdom eller plager kan medføre at du ikke får tatt eksamen. Da er det viktig å huske på at hvis sykdom er årsaken til fravær fra eksamen, så kan du få innvilget gyldig fravær. Det vil si at du ikke mister et eksamensforsøk, og har rett på konteeksamen. Merk at sykdom på konteeksamen medfører at du må ta neste ordinære eksamen.

For at fraværet skal registreres som gyldig, må legeerklæring fremlegges. Legeerklæringen må omfatte eksamensdagen for at det skal være et gyldig fravær. Hvis «det ikke er mulig å fremlegge legeerklæringen på eksamensdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter eksamensdagen».

Hvis du blir syk under eksamen, kan du trekke deg. For at fraværet skal være gyldig må det leveres legeerklæring.

Det er viktig å huske på at hvis du er syk under hjemmeeksamen, så gir ikke dette automatisk rett til forlenget tid, ikke en gang med fremlagt legeerklæring. Krav på forlenget tid må vurderes av fakultetet. Så hvis din psykiske tilstand medfører at du normalt trenger lenger tid på en hjemmeeksamen, er det hensiktsmessig å søke om dette i forkant av eksamen. Se punktet om tilrettelegging av eksamen.

Permisjon fra studiet

Sykdom eller andre årsaker kan medføre at du har behov for å ta permisjon fra studiet. Permisjon skal gis ved sykdom eller andre tungtveiende grunner. Hvis årsaken ikke faller inn under dette kan en søke om permisjon av «øvrige grunner». I vurderingen av «øvrige grunner» blir det i vurderingen lagt vekt på om studenten har gjennomført studier i studieprogrammet i minst ett semester. Normalt gis permisjon for inntil et år.

Søknad om permisjon skal sendes til fakultetet. Det finnes ikke søknadsskjema for søknaden. En søknad om permisjon grunnet psykiske problemer bør inneholde dokumentasjon fra lege eller annen sakkyndig.

I utgangspunktet kan studentene ikke ta eksamen i permisjonstiden. Hvis du vil ta eksamen må du sende søknad til fakultetet. I søknaden kan du forklare hvilke fag du vil ta og hvorfor. Får du søknaden innvilget må du betale semesteravgift og selv melde deg opp til eksamen. 

Plikter

Eksamensforsøk

En student har normalt tre forsøk på å bestå en eksamen, og to forsøk på å bestå praksis. Hvis din psykiske helse medfører at du ikke møter til eksamen eller leverer innen fristen teller dette som et eksamensforsøk, med mindre du leverer legeerklæring som nevnt over. Husk derfor å levere dette innen fristen. 

Tap av studierett

Det er viktig å være klart over at studieretten kan gå tapt. Tap av studierett innebærer at du mister din rett til å studere ditt fag ved universitetet. Det kan skje hvis du overskrider den fastsatte grensen for normert tid med eventuelt tillegg i tid, har brukt opp dine forsøk til eksamen eller praksisstudier, eller ikke har avlagt eller bestått eksamen i henhold til utdanningsplan det siste året og du ikke har permisjon. Merk at dette ikke er alle grunnene til at du kan miste studieretten din, men dette er grunnene som er mest relevante for denne artikkelen. 

Progresjonsbestemmelser

I mange studier ved Universitetet er det progresjonsbestemmelser. Progresjonsbestemmelsen gir krav til godkjent aktivitet. Dette står i programplanen eller emneplanen til studiet. Progresjonskravet kan for eksempel bestå i at visse fag må være fullført før du kan ta andre fag, men det kan også bestå i at du må ha fullført et helt studieår før du kan fortsette på neste studieår. Studenten er ansvarlig for å få med seg slike bestemmelser.

Hvis kravet ikke er oppfylt kan det medføre at du må ta et års pause fra studiene for å ta igjen tapte fag. Dersom du tror dette kan bli aktuelt for deg, undersøk mulighetene for å tilrettelegge studiet eller sørg for å ta fagene som kreves for å gå videre, da kan du slippe å havne i en vanskelig situasjon.

Frister

Det er opp til deg å overholde fristene for søknad om tilrettelegging, innlevering av legeerklæring og oppmelding i studentweb for konteeksamen. Er dette gjort utenfor fristen kan konsekvensen bli at søknaden ikke blir vurdert, at du benytter et eksamensforsøk eller at du ikke får tatt konteeksamen.

Ta kontakt med studentombudet

Du er velkommen til å ta kontakt med studentombudet hvis du ønsker å diskutere din sak, trenger hjelp til å utforme en søknad, klage på et vedtak eller har andre spørsmål om studier og psykisk sykdom.

Fotnoter:

Illustrasjonsfoto: Katrine Klyve

[1] Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014