I dag, onsdag 13.6, har prosjektgruppen vært på besøk i kunnskapsdepartementet, KD. Det var stor interesse for prosjekt utdanningsbarnehager i KD, og vi møtte om lag 20 interesserte ansatte som på forskjellige måter er opptatt av utdanning og partnerskap.

Bakgrunn for prosjektet

Mette Tollefsrud, instituttleder på barnehagelærerutdanningen, fortalte om ideen til prosjektet. Hun vektla hvordan endringer i strukturer, forflytninger av ansvar og nye møteplasser har potensiale til å videreutvikle og skape nye praksiser. I møter mellom praksisfeltet og Universitetet er vi sammen om å utdanne barnehagelærere. Det krever møter, diskusjoner, uenighet og raushet å bli kjent på tvers av organisasjonskulturer, noe Mette understreket i sitt innlegg.

Innovasjonsprosjektet utdanningsbarnehager

Inger Marie Lindboe fulgte opp og presenterte selve innovasjonsprosjektet. Hun understreket hvordan kvalitet i utdanning og kvalitet i praksisfeltet henger sammen. For å sikre sammenheng jobber prosjektet for å finne nye måter å samhandle på, og derigjennom skape mer likeverdige fellesskap.Likeverdet ligger i at vi samarbeider likeverdig om det vi har felles.  Arbeidet med å skape et vi, og et ikke et de og vi, har vært viktig. Både utdanningen og barnehagene forplikter seg i dette samarbeidet.

Inger Marie tok deltagerne gjennom prosessen i prosjektet til nå. Et likeverdig partnerskap  krever en forståelse av at vi sammen utgjør utdanningen, og at barnehagene og praksislærerne også må se på seg selv som lærerutdannere.

Utfordringer er det også nok av i et samarbeid som dette. Blant annet tematiserte Inger Marie hvor krevende det er å anerkjenne hverandres kunnskap når vi står i to ulike kulturer, og at det ligger utfordringer i å skape bærekraftige praksiser innenfor den rammen deltagerne har til rådighet.

For å illustrere hvilke innovasjoner som er satt i gang ble de fire delprosjektene presentert. Inger Marie understreket hvordan de ulike prosjektene henger sammen og griper inn i hverandre.

Resultater til nå

Prosessorienterte oppgaver i praksis har gitt studentene mer autentisk profesjonslæring. Oppgaver utviklet basert på studentenes individuelle læringsbehov sett i relasjon til barnehagens aktuelle praksis har bidratt til økt motivasjon og økt læringsutbytte hos studentene.

Studenters læringsutbytte er også økt med bruk av video i veiledning. Videoen gir studenter mulighet til  å se både seg selv og konteksten rundt seg på nye måter. Arbeidsmetoden gir også studentene mulighet til å involvere hverandre mer i hverandres læringsprosesser.

I utvikling av strukturer for refleksjon i barnehagene har de 9 barnehagene jobbet systematisk. De ansatte melder om økt bevissthet om faglig utvikling og et sterkt engasjement. Systematikken og synliggjøringen av hvem de er pedagogisk og faglig i møter med studentene har vært viktig for utdanningsbarnehagene. Delprosjekt 1 har utviklet profesjonelle standardene som også er tenkt brukt inn i barnehagenes refleksjonsarbeid.

Innspill fra eierne

Vi hadde med oss representanter fra hver av de tre partnerne, Bærum, Bjerke og Kanvas.

Terje Viggen, fra Bærum kommune, innledet med å trekke fram erfaringene barnehagene har gjort seg i samarbeidet med OsloMet. At alle de ansatte i barnehagen opplever seg som bidragsytere i praksisopplæringen sees som positivt.

I tillegg har alle barnehagene blitt utfordret til å sette ord på hvem de er, og hva de jobber med. I utdanningsbarnehagene får studentene erfaringer i relasjonskompetanse, som er en viktig del av barnehagelærerens profesjonskompetanse. Dialog og møter er et håndverk som må læres. En utfordring ligger imidlertid i ansvarsfordeling. Barnehagene skal være likeverdige, men det innebærer at oppgavene som som følger det å være utdanningsbarnehage kommer på toppen av det viktige arbeidet med å ta vare på barna. Til det trengs det ressurser.

Inger Marit fra bydel Bjerke understreket betydningen av nettverk for styrere lokalt, det er alfa og omega for å gjøre prosjektet bærekraftig. Lokale nettverk mellom praksislærere har også vist seg nyttig, for å dele erfaringer og kunnskap. Barnehagene i prosjektet fremstår som tydeligere læringsarenaer enn de gjorde tydeligere, og hele barnehagen er involvert.  Dette har kommet i stand blant annet gjennom dialogen og møtene vi har hatt i prosjektet.

 

Robert fra Kanvas fokuserte særlig på det overordnede nivået, og fokuserte på viktigheten av å bidra til å utdanne barnehagelærere av høy kvalitet.

Distribuert utdanning, ved at studenter er store deler av utdanningen sin i praksis, innebærer risiko. Dette krever verktøy som gjør at det blir en form for progresjon i utdanningen. De profesjonelle standardene kan være et godt verktøy for å undersøke studentenes kommende rolle som barnehagelærer. Robert fortalte også hvordan Kanvas jobber for å oppskalere i egen virksomhet, ved blant annet å ta i bruk de profesjonelle standardene i sine 64 barnehager.Bred i

Dialog

Den siste delen av møtet brukte vi til dialog mellom prosjektdeltakerne og representantene fra KD. Temaer som ble drøftet var:

• Bred involvering fra eiere, styrere og praksislærere er et stikkord for implementering videre.
• Potensialer og begrensinger i det å se studentene som med-utviklere av utdanningen.
• Hvordan sikre overføring av kunnskap til andre som underviser i UH?
• Hvordan sikre at deltagende barnehager får noe tilbake, ved at forskningsvirksomheten ved Universitetet skrus slik at det blir dialog og at også Universitetet utvikler seg?
• I det store bildet, for å utvikle skoler og barnehager, er dette det viktigste? I tråd med strategi 2025? Er det noen rammer som KD setter, som må endres?
• Dimensjonering av midler er et spørsmål som kommer opp.

Avslutningsvis var Mette tydelig på at rammer er viktig, og at barnehagen i likhet med grunnskolen, trenger økonomiske insentiver. Det har vært repeterende forskning i 30 år, og vi må nå finne sammen for å utvikle kunnskap. Derfor er arbeid som dette svært viktig. Samfunnsmandatet til profesjonsutdanningen er annerledes enn mandatet til de klassiske Universitetene. Robert understreker at et slikt samarbeid kan generere mye kunnskapsutvikling også i barnehagene. Oppfordrer KD til å stille krav til kompetanse hos praksislærere og rammer inn krav til Utdanningsbarnehager.