Språklig kvalitetssikring av minoritetsspråklige studenter
Prosjektleder: Eivind Karlsson ved Barnehageutdanningen, Institutt for barnehagelærerutdanning
Prosjektperiode: desember 2020-juni 2022.
Bakgrunn for tiltaket
Minoritetsspråklige studenter ved barnehagelærerutdanningen søker og tas opp ved studiet med papirer fra videregående skole, men erfaringen viser at mange av dem står i fare for å falle fra, og mange presterer svakt når det gjelder arbeidskrav gjennom studiet og består ikke eksamen og må bruke flere år på studiet enn normert.
Prosjektet skal tilby fag – og praksisnær en til en- veiledning av den språklige siden ved arbeidskrav og den språklige siden ved deltagelse i de ulike undervisningsformene studentene møter på Barnehageutdanningen. Enkeltstudenter får tilpasset veiledning der lærere med inngående kjennskap til fagene og kravene ved studiet går rett inn i tekstene deres for å avdekke kvaliteten og sammen med studenten utvikle strategier som gjør tekstene bedre.
Gjennomføring av tiltaket
Tilbudet ble kunngjort i starten av hvert semester, og studentene tar selv kontakt for veiledning. Faglærere anbefaler en del studenter å oppsøke oss, men er ellers frikoblet fra prosessen, inntil studenten (på nytt) skal levere arbeidskrav eller eksamenstekst. Studentene deltar oftest i 1-3 veiledninger på zoom.
Hva kom ut av tiltaket?
I sluttrapporten står det at omtrent 30 studenter tok kontakt for å benytte seg av tilbudet, noe som, svarer til anslagsvis 10% av studentmassen. Det meldes videre om tilfredse studenter og at “kvalifiserte språklærere med inngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig”. Et samsvar mellom behov og tiltak trekkes frem som den største suksessfaktoren for tiltaket.
Erfaringer og læringspunkter
Vi lærte at opplegget vårt fungerer godt når det gjelder rekrutteringen av studenter. De som trenger det mest, tar mest kontakt. Vi lærte også at tilbudet gir brukertilfredshet, og dermed konkluderer vi med at kvalifiserte språklærere medinngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig.
Vi lærte at administrativt arbeid tar mye tid, og at vi bør bruke de sentrale ressurspersonene på DGS til veiledning med utfylling av skjema. Vi lærte også at skjemaene som skal fylles ut etterspør en del av den samme informasjonen, slik at en effektivisering med klipp og lim her er mulig. Vi lærte også at inkongruens mellom studieår og DGS sitt budsjettår skaper komplikasjoner. Vi forutså ikke at dette ville kreve så mye forklaringer og justeringer.
Hva gikk bra i tiltaket?
Mannskapsproblemer ved instituttet gjorde at lærerne måtte arbeide ekstra og være fleksible, særlig første studiehalvår. Det er grunn til å være fornøyd med at tilbudet til studentene kunne opprettholdes uten begrensninger i hele tiltaksperioden.
Samsvar mellom behov og tiltak er vår største suksessfaktor, både når det gjelder rekruttering, antall deltagere og vår arbeidsform. Lærernes fleksibilitet viste seg også ellers å være stor og tilsvare studentenes behov, som ofte manifesterer seg på kveldstid.
Hva kunne vært gjort bedre?
Evaluering som læringsform betyr at tilbakemeldinger fra studentene registreres jevnlig og dokumenteres systematisk for at både studenter og lærere skal lære noe faglig om det som i sosiokulturell læringssammenheng er et felles læringsprosjekt. Denne siden ved tiltaket kunne vært utnyttet bedre. Avsluttende evaluering er tenkt brukt slik, men underveisevaluering kunne vært formalisert mer. Økt digitalisering kunne tilført tilbudet mye, tror vi, men i tiltaksperioden har vi samlet inn stoff til deling på nett, og dette skulle i tilfelle vært del av nettressurser utarbeidet på sikt, hvis tiltaket ble videreført. Sosiale medier har vist seg svært effektivt for å opprettholde kontakt med studenter når ikke studiestedets kanaler fungerer. Likevel ville enda klarere kommunikasjon rundt rammer her vært et fint utgangspunkt for møtene mellom lærere og studenter.
Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket er en del av læringskulturen på instituttet, men fakultetet har ikke satt av ressurser, slik at tiltaket er avhengig av improviserte løsninger, i beste fall, for å leve videre. Her har DGS gitt en mulighet til å demonstrere gode praksiser når det gjelder studenter som virkelig trenger dette, og LUI-fakultetet er i prosess med planer rundt dette.