The measure – Participatory design. Nye måter å undervise
Tiltakseier: Einar Stoltenberg, instituttleder Produktdesign
Tiltaksleder: Astrid Heimer, Produktdesign, Handelshøyskolen
Prosjektperiode: januar 2021 – desember 2022
Bakgrunn
Det plutselige utbruddet av COVID-pandemien utfordret undervisning og læringspraksis, men enda viktigere skapte pandemienenfølelse av tap. Tap avsosiale forbindelser blant studenter, omgivelserder læring forekommer inær kontakt med lærerstaben. Følelsen av redusert kvalitet på utdanningstilbudet var særlig tydelig på institutt for produktdesign på grunn av sin pedagogiske tilnærming til læring. Denne tilnærmingen betyr utover nær forbindelse mellom lærere og studenter, omfattende eksperimentering med fysiske materialer, i tillegg til gruppearbeid i spesialiserte verkstedsrom.
Planlagte aktiviteter var:(i) Utvikling av COIL-kurs, styrke internasjonalisering, (ii) Bruk av kunstnerisk forskningsmetoder og participatory design(inkluderende designmetoder), (iii) Innovativ bruk av 3D-printere og (iv) Utvikling av digitalt studio med spesial glasstavle, for styrket intuitiv kommunikasjon.
Tiltaket «The Measure-Participatory Design»var satt opp som et pilotprosjekt der man skulle utvikle løsninger som kunne styrke samspill mellom analoge og digitale medier og teknikker,tilpasset studentenes behov. Tiltakene var ment å skape meningsfulle opplevelser av læring,og å styrkerelasjoner mellom studenter, lærere og materiell kultur gjennom bruk av digitale plattformer både lokalt og globalt. Den nye praksisen som utvikles gjennom tiltaket var ment å fungere både lokalt (PD, OsloMet) og internasjonalt. Et av tiltakene til “The Measure-Participatory Design”var videreutvikling av samarbeidet med institutt for Design ved UNESP, Bauru i Brasil(DIKU). Målsetningen var å etablere et COIL kurs(internasjonalt kurs)med tematikk knyttet til inkluderende design, kombinert med metoder fra kunstnerisk forskning for å styrke samspill mellom analoge og digitale media. Participatory design er en annen metodisk tilnærming som ble valgt for å optimalisere læringsutbyttet på tvers av kulturelle grenser og språk. Det metodiske rammeverket var ment å styrke studentenes handlefrihet over sin egen læringssituasjon (interaksjon mellomanaloge og digitale verktøy),for å tilpasse deres behov i stedet for omvendt.
Erfaringer
Erfaringer fra prosjektet har gitt oss nye måter å undervise på, bane ny vei for internasjonalt samarbeid og bidra til mer effektivitet knyttet til distribusjon av kursen som fjernundervisning i post-COVID-tider. Problemområde for tiltaket var med vilje formulert relativt åpent for å ha spillerom arbeid med ulike løsninger, og der vi systematisk kunne koble sammen digitale løsninger og å skape hybride løsninger for læring. Tiltaket er en del av Produktdesigns internasjonalesamarbeid, og derfor til stor del kommunisert på engelsk.