Kategori: Avsluttede prosjekter

Tiltakseier: Studentparlamentet
Tiltaksleder: Mats Ugland, Læringsmiljø- og Internansvarlig i Studentparlamentet
Tiltaksperiode: januar 2023-mai 2023

Bakgrunnen for tiltaket
SHoT undersøkelsen som ble gjennomført i 2022 viser at OsloMet ligger under landsgjennomsnittet på antall studenter som er frivillig på siden av studiet (Studentsamskipnaden SiO , 2022). Spesieltetter pandemien har en sett en sett nedgang i antall frivillige over hele landet og flere viktige roller i foreninger, fadderordningen og studentdemokrati står uten noen til å fylle dem. I praksis betyr dette at studentene mister viktige kulturelle og sosiale tilbud og flere står uten medvirkningsmulighet på studiet sitt.

Ser en mot de institusjonene som har ett bredt, levende og rikt studentfrivillighetstilbud som NTNU-Trondheim, NMBU, UIO er tilhørighet og kultur er viktig for å både rekruttere og sikre at de som er frivillige ikke faller fra. I studentfrivilligheten på disse institusjonene er studentgallaer en utbredt tradisjon. Disse gallaene er en gulrot for de som har bidratt i frivilligheten og rommer tradisjon for taler, prisutdelinger, sang og moro. På OsloMet har en ingen gallatradisjon eller øvrige samlingspunkt der ulike deler av frivilligheten samles under samme tak for å feire dem som har gjort en innsatts for sine medstudenter.

Prosjektet har som mål å starte en gallatradisjon for OsloMets frivillighet som gjør det attraktivt å være frivillig og som skaper ett møtepunkt for de frivillige og skaper en fellesskapsfølelse.

Gjennomføring
Søknaden til Den Gode Studentopplevelsen ble sendt inn av Læringsmiljø- og internansvarlig i Studentparlamentet og Studentlivskoordinator. Ettersom daværende studentlivskoordinator sluttet i stillingen sin, så ledelsen av prosjektet har landet på Læringsmiljø- og internansvarlig i Studentparlamentet. Ny Studentlivskoordinator har bidratt inn i prosjektet gjennom gallakomiteen.

I desember 2022 ble det stiftet en gallakomite til å arrangere gallaen. Komiteen har bestått av:
Prosjektleder Mats Ugland – Læringsmiljø- og Internansvarlig i Studentparlamentet
Komiteen:
Lisbeth Mangen – Student TKD
Maria Birkeland – Student LUI
Michael Monte de Ramos – Student LUI
Kristine Kuipers – Økonomirådgiver i Studentparlamentet
Hedda Eline Rand – Studentlivskoordinator

Målgruppe og antall deltagere
En stor usikkerhet rundt prosjektet har vært hvor mange frivillige det er på OsloMet og hvor mange det er realistisk og få med seg på ett slik arrangement og eventuelt om en skal ha det åpent for studenter uten noe tilknytting til frivilligheten.

Studentparlamentet har tall på hvor mange klassetillitsvalgte og varaer som har registrert seg (underkant av 500 pers). Foreningene og studentdemokratiet ellers har en ingen tall på, og det er gjerne flere som innehar flere verv samtidig.

I søknaden hadde vi budsjettert for 500 personer, men etter å ha hentet pristilbud fra ulike eventlokaler viste dette seg å være vanskelig å gjennomføre innenfor budsjett. Derfor ble det bestemt å redusere maks antall deltagere til 350.

Ettersom gallaen skulle være med å løfte frivilligheten ønsket vi å sikre at de som er frivillige skulle komme i første rekke, så vi startet påmeldingen med at det kun var åpent for frivilligheten, og heller åpne for den jevne student dersom påmelding skulle gå tregt. Ved å ha med ikke-frivillige får en og mulighet til å vise frem frivilligheten til potensielle nye frivillige.

Egenandel
En erfaring vi fikk høre fra andre som arrangerer for studenter er at det ofte er mange påmeldte deltagere som ikke dukker opp på arrangementer. For å forhindre dette ønsket vi at deltagerne skulle betale en egenandel for deltagelse som gjør det mer forpliktende å melde seg på og for å forhindre at folk melder seg på uten å prioritere å komme.

Egenandelen vi landet på var 250,-. Dette ga oss et større økonomisk handlingsrom til å sikre noe ordentlig som underholdning, samtidig som det fortsatt er innenfor rimelighetens grenser for hva en student har råd til å betale. Sammenlignet med andre studentgallaer er dette svært billig. BI sin «BISO charity ball» har en billettpris på 1000,- kr. Det Norske Studentersamfunn sin 16.mai galla har en billettpris på 500,-. Ifølge studenttinget på NTNU kunne en galla for en av foreningene der ha en billettpris mellom 500,- og 1500,-.

Ettersom fremtidig finansiering av gallaen på den tiden ikke var garantert ønsker vi og å ikke skape ett for stort prishopp til neste år dersom det i større grad måtte finansieres av deltagerne.

Vi åpnet også for at de som eventuelt skulle kontakte oss og fortelle at de ikke har mulighet til å betale, så gir vi dem gratis inngang.

Billettsalg
For å ta betaling for påmeldingen har vi benyttet oss av OsloMet sin egne «webshop» tjeneste som har fungert svært bra.

Billettsalget åpnet 17. mars og hadde det åpent til og med 19. april. I starten åpnet vi kun for frivillige, men etter en treg start på påmeldingen åpnet vi for at alle studenter kunne melde seg på som «gjester». Dette ga spesielt utslag hos de tillitsvalgte som det var svært få påmeldte av i starten, ettersom de ikke hadde noen å dra med.

Vi endte opp med 201 betalte påmeldte. I tillegg har vi 25 deltagere som deltok gratis enten fordi de kom etter påmeldingsfristen, ikke kunne betale, deltok i gallakomiteen eller var medlemmer av koret gullstrupene som fremførte under middagen.

Promotering
Det største arbeidet knyttet til gallaen er promotering. OsloMet er en stor institusjon og det å få informasjon ut krever at en er synlig på flest mulig flater. Spesielt når det er ett ukjent arrangement er det vanskelig å få folk til å skjønne hva det er og hvorfor de bør komme.

Gallaen ble promotert i Dassavisa for mars og april. Da avisen for mars ble hengt opp var billettsalget ikke åpnet. Det ble laget en epostliste i nettskjema for interesserte som mottok en e-post så fort billettsalget åpnet om at det var mulig å melde seg på. 26 personer melde seg på epostlisten

Det ble laget plakater for å promotere gallaen som ble hengt opp på korktavler på både Kjeller og i Pilestredet. Plakatene ble hengt opp i uke 12.

Studentfrivillighetsgallaen hadde egen stand under foreningsdagen 24.Januar i p52 for å gjøre seg synlige for foreningene. Vi fikk og holde en kort presentasjon på formøtet til foreningsdagen der de ulike foreningene som skulle stå på stand.

Studentfrivillighetsgallaen var på «hva skjer?» siden på OsloMets studentnettsider og på SIO sin eventkallender.

Gallaen ble promotert i tre runder på infoskjermene på campus. Først for å promotere at billettsalget var i gang og så en runde for å promotere at det var åpent for alle studenter og en siste gang for å si at fristen snart var utgått

Etter et møte med avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon (SK) ble vi oppfordret og fikk hjelp til å trykke flyers som en kunne dele ut på campus. Disse flyersene ble lagt rundt i trafikkerte områder og ble delt ut i to runder med hjelp fra lærlingene fra SK

Det ble sendt ut tre runder med epost til tillitsvalgte og varatillitsvalgte. Dette er det som ga størst effekt på påmeldingen. Hver gang en slik epost ble sendt ut kom det ett titalls påmeldinger kort tid etter.

Det ble også sendt ut eposter til foreninger og fadderstyreledere med invitasjon til gallaen.

Vi opprettet ett Facebook-arrangement for å promotere gallaen og delte i grupper og sider som «studentparlamentet», «hva skjer på OsloMet?» og «Foreninger ved OsloMet». 68 personer markerte «skal» eller «interessert» på arrangementet.

På Studentparlamentets Instagram ble det laget 2 innlegg og 4 historier for å promotere gallaen.

Gallaen ble og promotert på historier fra OsloMet hovedbruker.

I forkant av påmeldingen fikk gallaen plass på bordryttere SIO laget for å sette ut i foreningsfløyen i p52 med promotering av e-postlisten og om noen foreninger ønsket å bidra med ett innslag under gallaen.

Måloppnåelse
Studentfrivillighetsgallaen ble avholdt og gjestene fikk komme til ett storslått lokale med god mat, konsert med Swing’it, prisutdelinger og bidrag fra en korforening. Det møtte opp minst 211 personer.

Rektor talte og under middagen og utrykket at han ønsket å støtte arrangementet videre og gjøre det til en tradisjon. Deltagerne har rapportert i evalueringen at de var fornøyde med arrangementet.

Hva gikk bra i tiltaket?
Prosjektet oppleves i sin helhet som vellykket. Gjestene som deltok rapporterte at de var fornøgde med arrangementet. Rektor har og lovet støtte for å videreføre prosjektet og studentparlamentet har tatt på seg ansvaret for å holde i prosjektet. Det er og flere studenter som har sagt de ønske å bidra til å arrangere gallaen videre.

Hva kunne vært gjort bedre?
Å lage en galla til 500 personer slik en ønsket da søknaden ble godkjent har vist seg å være for ambisiøst både økonomisk og i antall studenter OsloMet har som dette arrangementet er aktuelt for. Det er ingen klar oversikt over hvor mange som er en del av studentfrivilligheten ved OsloMet og en var for optimistiske på hvor mange det er realistisk å få til å komme på ett slikt arrangement.

Prosjektet har på flere måter hatt utfordringer med at komiteen gjør noe en aldri har gjort før. Prosesser som det å booke underholdning og lokale bydde på uventede utfordringer. Ett eksempel på dette er MVA fra eventlokalet som vi først hadde regnet med var 15% men som viste seg å være 25% fordi det var alkoholservering.

En gikk og inn i en avtale på 350 gjester med begrensninger for hvor mange en kunne avbestille. Vi fikk avbestilt 88 plasser men det var fortsatt plasser en betalte for som ikke ble fylt. Det ville nokk vært lurere å gi ett lavere antall og heller legge til personer dersom en ser at det kommer mange.

Hva blir utfordringen fremover?
Den største utfordringen knyttet til videreføring av prosjektet er økonomi. Ettersom det enda er uavklart hva slags økonomiske rammer videreføring av prosjektet vil kunne få. Det er og spenninger rundt hva slags studentfrivillighet en får i fremtiden. Studenter ser seg nødt til å jobbe mer og mer og mange av de årsakene som gjør at studentfrivilligheten sliter kan og gjøre det vanskelig å opprettholde en gallatradisjon som i størst grad er studentstyrt.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Det har blitt vurdert litt ulike modeller for videreføring av prosjektet. En har kommet frem til at det beste alternativet er å ha ansvaret liggende hos Studentparlamentet som intern konstituerer en gallaleder som setter sammen en komite av studenter som sammen planlegger og gjennomfører gallaen. Studentparlamentet arbeidsutvalg har økonomisk og organisatorisk rådgivning tilgjengelig og kontaktpunkter med resurspersoner som kan bistå i arrangeringen av gallaen. Med denne modellen vil studentene beholde nokk eierskap til prosjektet til at arrangementet forblir relevant.

For å videreføre prosjektet er studentparlamentet avhengige av økonomiske midler utenom de driftsmidlene studentparlamentet har i dag. Studentgallaer kan lages i ulike modeller til ulike kostnadsrammer. De som lager gallaer med lavere budsjetter har gjerne flere frivillige til å bidra i arrangeringen enn det en har på OsloMet som gjør en avhengig av innkjøp av tjenester på mat, servitører, dekorasjon, vakthold osv.

En ønsker og tror at arrangementet kan vokse både ved at flere nå kjenner til tilbudet og ved at en klarer å styrke frivilligheten på OsloMet. En sitter derimot på mer erfaring nå som gjør at en kan få mer for pengene.  Det anbefales derfor at prosjektet finansieres med 400 000,- kr dersom en ønsker noe av samme kvalitet som i år.

 

Tiltaksleder: Grethe Moen Johansen ved studieverkstedet, UB. 
Prosjektperiode: desember 2020 – juni 2023

Bakgrunn for tiltaket
Mye læring ved OsloMet foregår i grupper. I Studieverkstedets regulære virksomhet (veiledning og kurs i studieteknikk og akademisk skriving) treffer vi mange studenter som av ulike grunner ikke klarer å nyttiggjøre seg av læringspotensialet i gruppearbeid. I 2015 ble Studieverkstedet presentert for det internasjonalt benyttede tiltaket Peer Assisted Learning (PAL), som spesifikt fokuserer på læring i grupper av førsteårsstudenter. Gruppene blir ledet av viderekomne studenter opplært i PAL metodikk. Etter å ha lært om PAL i en Erasmusutveksling med Bournemouth University, innførte Studieverkstedet opplegget på HiOA samme år. Manglende prioritering av midler til å lønne PAL ledere har vært hovedårsak til at kun 9 utdanninger hadde prøvd ut opplegget før DGS utlyste midler. Av disse har det i hovedsak vært tre utdanninger som har prioritert midler til å fortsette med PAL. Flere utdanninger har ønsket å videreføre PAL, men ikke funnet midler til å lønne studiegruppelederne utover pilotfasen.

Vårt mål med å søke midler var at flere utdanninger skulle få mulighet til å prøve ut PAL, og slik øke sannsynligheten for at de prioriterer egne midler til å fortsette med tiltaket etter utprøvingen.

Gjennomføring av tiltaket
Midlene fra DGS ble benyttet til å utlyse lønnsmidler til PAL studiegruppeledere som utdanningene kunne søke på. I tillegg måtte kontaktpersoner fra utdanningene PAL sertifiseres. Utdanningenes utprøving av PAL varte over hele studieåret. Tiltaket ble gjennomført i to runder.

Første runde ble gjennomført med Tegnspråk og tolking, Paramedisin og Vernepleie.

Andre runde ble gjennomført med Utviklingsstudier, Samfunnsernæring, Barnehagelærer og Tannteknikk.

I forbindelse med utlysning av DGS midlene ble det arrangert en ‘demystifying PAL’ workshop hvor det var mulig å stille spørsmål, dele erfaringer og danne nettverk. Potensielle søkere fikk dermed et bedre grunnlag for å vurdere om PAL var noe de ville starte med.

Da vi ønsket at faglærerne skulle føle eierskap til PAL opplegget, sto Studieverkstedet kun for opplæring av studiegruppelederne, men tilbød veiledning til utdanningene i å utforme innhold i gruppemøtene, rekruttere og følge opp studentassistentene. PAL lederne ble tilbudt to oppfølgingsseminarer med Studieverkstedet i tillegg til oppfølging fra utdanningene. Seminarene skulle fokusere på utdyping av den studentaktiviserende PAL metodikken, men de studiegruppelederne som opplevde at de ikke ble fulgt godt nok opp fra utdanningen benyttet forumet til å dele sine tanker.

Studieverkstedet har sammen med utdanningene gjennomført midtveis- og sluttevalueringsmøter. I tillegg har det blitt utviklet en sjekkliste for oppstart av PAL som kontaktpersonene på utdanningene har hatt nytte av, samt en nettside for PAL som har gitt mer synlighet både internt og eksternt.

Erfaringer og læringspunkter
Av de 7 utdanningene som prøvde ut PAL er det to som har prioritert midler til å fortsette. To utdanninger prøver å finne midler og en har behov for å foreta store endringer i eget opplegg for å kunne innlemme PAL i sin utdanning senere. I tillegg har to utdanninger som fikk midler via Studentpakken fra Kunnskapsdepartementet prøvd ut PAL. De fikk samme tilbud om opplæring og veiledning for oppstart som de andre utdanningene. Begge disse fortsetter med PAL.

Utfordringer for noen av utdanningene har vært rekrutering av studiegruppeledere, administrasjon av kontrakter og lønn, informasjon til studentene om PAL gruppene, samt eierskap til tiltaket.

Med unntak av Vernepleie som har studenter som får relevante jobber under studietiden, var hovedårsaken til problemet med rekruttering at det i tiltaksperioden ble utløst mange midler fra ulike hold som resulterte i en ‘konkurranse’ om å ansette studenter. De ulike økonomiske ‘pakkene’ forårsaket også forvirring rundt lønn (da man opererte med ulike lønnstrinn for samme type arbeid) og kontrakter. Læringspunkther er å koordinere lønnstrinn, samt å la studiegruppelederne ha flere grupper slik at de tjener mer – hvilket vil gjøre stillingen mer attraktiv.

Et annet læringspunkt er at utdanningene må ha bestemt hvem som skal håndtere det administrative (lønn og kontrakter) før oppstart av PAL.

Informasjon til studentene om PAL gruppene var vellykket hos de av utdanningene som i tillegg til faglærernes presentasjon og bruk av sosiale medier, benyttet studiegruppelederne til å informere. Noen av utdanningene lot PAL lederne få tid med studentene tidlig i semesteret, hvor de ga en smakebit av innholdet i gruppemøtene (for eksempel introduksjon til studieteknikk), i tillegg til å fortelle om PAL opplegget. I informasjonen er det viktig å presisere at studiegruppene er for alle studenter. En utdanning formidlet at PAL var for de svake studentene og mistet dermed mange deltakere.

En av utdanningene meldte om at kullet hadde så lav norskspråklig kompetanse at de ikke forsto informasjonen om studiegruppene, og videre hadde problemer med å benytte seg av studiegruppelederne. Utdanningen skulle vurdere endring av inntakskravene for neste opptak.

Eierskap til PAL opplegget er essensielt og var svak ved to av utdanningene. Hos den ene var det grunnet skifte av kontaktpersoner flere ganger. Ved den andre var det for mange kontaktpersoner og muligens interne konflikter. Læringspunkt her er at det bør være én som er kontaktperson for hele perioden, men at denne samarbeider med og informerer ledelsen, samt andre faglige kontaktpersoner på studieårets ulike emner.

Utdanningene som hadde noe erfaring med PAL eller lignende bruk av studentassistenter fra før lyktes bedre. Det var flere som mente at de trengte en runde til for å få PAL opplegget etablert i sin utdanning.  

Hva gikk bra?
Den viktigste faktoren for at PAL opplevdes nyttig er studiegruppelederne. Personlig egnethet er særs viktig, men god rolleavklaring, god oppfølging fra kontaktperson i begynnelsen og deretter tillitsbasert delegering av ansvar for innhold i gruppemøtene til PAL lederne er kriterier for suksess. Opplæringen er essensiell, både for å lære å lede grupper preget av mangfold, og som inspirasjon til å gå i gang med jobben. Kurset bygger også selvtillit hos studiegruppelederne.

‘Demystifying PAL’ workshop fikk bra tilbakemelding og vi vil fortsette med å arrangere den. Da får vi samtidig gjort PAL kjent for nye interessenter og minne de som er i vurderingsfasen om at tilbudet fortsatt eksisterer.

DGS prosjektet og dets midler har bidratt til at PAL studiegrupper har blitt mer betraktelig mer kjent internt på OsloMet. Flere enn de som hittil har prøvd ut PAL, vet nå om opplegget og tar kontakt med Studieverkstedet.

Hva kunne vært gjort bedre?
Det første er knyttet til forankring. Utvelgelsen av utdanningene som fikk midler til å prøve ut PAL ble gjort på grunnlag av søknadsskjema. I dette skjemaet ble søkerne spurt om oppfølging av studiegruppelederne og hvordan opplegget skulle evalueres. Der hvor det fremgikk at søkeren på midlene var en annen enn de(n) som skulle følge opp PAL studiegruppelederne, burde jeg ha sikret at alle var informert og enige i at de skulle ha ansvar for PAL opplegget. Som oftest var eierskapet til PAL opplegget på plass, selv om det var ulike personer som søkte enn som skulle følge opp. Allikevel er det potensial for svakere forankring i slike tilfeller.

Det andre punktet er dilemmaet om hvor mye man skal følge opp kontaktpersonene og kontrollere at tiltaket gjennomføres slik det ble redegjort for i søknaden. Møter midtveis og ved avslutning var ikke tett nok oppfølging når det gjaldt enkelte av utdanningene. Sett fra en annen synsvinkel fikk vi en reell utprøving av hvor mye arbeidsmengde både utdanningene og Studieverkstedet må legge inn for å få PAL opplegget til å fungere. Læringen her er at Studieverkstedet bør henvende seg til kontaktpersonene én ekstra gang i oppstarten av PAL gruppene. I tillegg vurderes krav om å levere inn sjekkliste eller svare på et spørreskjema en måned etter oppstart.  

Det tredje punktet omhandler oppfølging av utdanningenes plan om evaluering av tiltaket. Alle har fått tilbakemelding fra studiegruppelederne, men ikke alle har evaluert med studentene som deltok i gruppene. Evalueringene er viktige i beslutningen om PAL gruppene bør videreføres.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Utdanningene sørger for prioritering av midler til å lønne studiegruppelederne. Avlønningen følger samme lønnstrinn som ansettelse av studentassistenter. Instituttleder eller studieleder delegerer ansvar for PAL opplegget til faglærer. Studieverkstedet viderefører opplæringen av studiegruppelederne. Vi vil arrangere ‘demystifying’ workshop en gang i året for å få flere utdanninger interesserte i å ta i bruk PAL.

Tiltaksleder: Marianne Dæhlen/Roar Bakken Stovner. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)
Tiltaksperiode: september 2021-mai 2023

Bakgrunn
I økende grad endres utdanningene på OsloMet til å bli femårige og med en masteroppgave på slutten av studiet. På institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) har vi lenge hatt studenter som skriver masteroppgave, men fra våren 2022 øker antallet masteroppgave-innleveringer betraktelig. Nå vil det første kullet på de femårige lærerutdanningene, som ble innført i 2017, bli uteksaminert. Mange faglige, organisatoriske og pedagogiske tiltak er satt i verk for å sikre gjennomstrømning på normert tid i de femårige grunnskolelærerutdanningene. Likevel anbefales det å øke tiltak for å sikre faglig og sosial integrasjon på OsloMets masterprogrammer.

Ukestart er et tiltak som retter seg mot studenters trivsel og samhandling. Studenter fra ulike disipliner og fag har møttes ukentlig for å løfte fram utfordringer og muligheter i startfasen, underveis og i sluttfasen av arbeidet med masteroppgaven. Møtene ledes av en lærer.

Gjennomføring
Det har vært ukentlig treff fra uke 2 og fram til innlevering av masteroppgavene (15. mai). Vi satte opp 10 grupper (halvparten digitale/fysiske). Maks antall studenter i en gruppe satte vi til 10. Alle våre 300 studenter ble invitert og vi hadde håpet at omtrent 80-100 studenter ville være interessert. Men responsen ble lavere og vi startet opp med 8 grupper. Andre året var interessen noe større, og vi startet med 9 grupper der noen grupper hadde opp mot 14 deltakere.

Erfaringer og læringspunkter
I alle grupper rapporterte lærere og studenter overveldende positivt. Alle lærerne håper Ukestart blir videreført som vanlig drift. Noen studenter mente Ukestart er nødvendig for gjennomføring av masteren siden det er så mange aspekter ved det å praktisk sitte ned og jobbe med masteren som man får diskutert på Ukestart som det ikke er tid til å snakke med veileder om.

En årsak til at Ukestart-gruppene var vellykkede var at læreren var svært imøtekommende, trygge og sosiale personer.

Studentene rapporterer om at de liker hvordan Ukestart strukturerer uka; de får et fast sted å møte opp med en fast gruppe som etter hvert vet veldig godt hva masteren deres handler om.

Ukestart hjelper det psykososiale miljøet best ved å også ha et faglig fokus. Lærerne gikk fort bort i fra å kun ha innsjekk med spørsmål om hvordan det går og hva man jobber med til å også inkludere et faglig fokus. Studentene har behov for å diskutere masteroppgaven og føler seg mindre alene ved å kunne diskutere den. Lærerne har prøvd mange forskjellige modeller for å ha faglige fokus og alle har egentlig fungert bra:

• Diskusjonsmøter om en del av oppgaven: innledning, teori, metode, osv.
• «Shut up and write» der alle skriver stille i 45 min og tar felles pause i 15 min. (I pausene har det stort sett blitt faglige diskusjoner.)
• Diskusjon av en modelltekst
• Diskutere hverandres tekstutdrag
• Diskutere formelle krav: ROS-analysen, Sikt-søknad, informasjonsskriv til informanter, osv.

De fagspesifikke gruppene gikk alle sammen bra med ganske godt oppmøte hele semesteret. Det var fagspesifikke grupper i Digital Kompetanse, Naturfag og RLE. Her kjenner studentene hverandre bedre fra før av og kanskje oppleves diskusjonene som nærmere sin egen masteroppgave. Det var også bedre oppmøte, noe som kan skyldes at studentene føler mer ansvar for å møte opp når de kjenner læreren bedre.

Hva kunne vært gjort bedre
Vi klarte ikke å rekruttere nok studenter så antall grupper ble redusert.

Studenter som har deltatt på tiltaket knytter den noe lave rekrutteringen til Ukestart til for lite informasjon om tiltaket. Vi informerte på Canvas flere ganger og orienterte studentrepresentantene for kullet.

Frafallet fra gruppene var også større enn ønsket. Vi gjennomførte imidlertid treff med grupper som hadde færre enn 8 (som var planlagt minimum).

Selv om gruppene var satt opp med 10 studenter møtte i noen grupper færre enn tre til første møte. Studentene i disse gruppene lurte på om mangelen på et faglig fokus var litt demotiverende, at de som ikke møtte ikke trengte et sted for å si «hei» til fremmede studenter med mindre det ga dem noe til masterarbeidet. Hvis dette er riktig bør man i informasjonen til studentene informere om at det er et ledet faglig fokus i tillegg til å snakke mer løst om hva som er vanskelig med masteroppgaven.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift
Tilbudet vil kanskje bli prioritert som et fast tilbud til studentene. Dette avhenger av instituttets framtidige økonomi. Kanskje vil modellen endres noe til å ha et noe mer eksplisitt faglig fokus.

Tiltaksleder: Studieleder Petter William Hansen, Fakultet for teknologi, kunst og design 

Prosjektperiode: desember 2020 – september 2023

Bakgrunn for tiltaket
Studentrådet og ledelsen ved institutt for Estetiske fag ønsket i 2021 å igangsette en omfattende inkluderingsprosess for å styrke og bruke mangfoldet hos studentgruppene. Vi ønsket å skape større faglig utvikling, og bidra til et mer inkluderende studentmiljø og ville gjøre dette gjennom fire ulike studentgrupper gjennom tre semestre (vår 22 tom. vår 23).

Gjennom faglige og fysiske kollokvier, enkeltforelesninger og veiledning ledet av studentassistenter og faglige ansatte, ønsket vi å gi flere studenter et sosialt rom for faglig utvikling. Det kunne gi rom for at studentens særegne perspektiv ble bragt inn i det faglige arbeidet i større grad. Det skulle bli et tilbud for å møtes nesten hver uke gjennom semestrene. Vi ønsket også å sette søkelyset på ulike mangfoldperspektiver for de ansatte, og se hvordan de kunne ta dette inn i studieplaner, pensumlister, egen bevisstgjøring og forhåpentligvis også etter hvert forskning og utviklingsarbeid. Selve arbeidet skulle planlegges, gjennomføres og evalueres av studentassistenter og ansatte sammen, og bruke ekstern kompetanse der vi på instituttet manglet dette. Vi avgrenset mangfoldsperspektivene for våre estetiske fag innen fire fokus:
-Internasjonalisering og kulturelt mangfold i estetiske fag
-Tilrettelegging og universell utforming i estetiske fag 
-Kjønn og seksualitet i estetiske fag
-Psykisk helse inn mot estetiske og pedagogiske fag

Disse fire fokusområdene holdt seg gjennom prosjektet, men internasjonalisering ble mindre vektlagt enn kulturelt mangfold, da det blant annet ble færre innvekslingsstudenter enn forventet på instituttet. Samtidig endret samfunnsdiskursen seg inn mot større fokus på inkludering, kulturell appropriasjon og urfolks og innvandreres status og rettigheter.

Gjennomføring
Tre gjennomføringsområder som både foregikk samtidig og hver for seg:

1. Planlegging, gjennomføring og evaluering av fellesøktene for studentene i de fire fokusområdene.
2. Mulighet for identitetsbygging, sosiale og faglige arenaer for studentene; særlig i kjølvannet av pandemien og inn mot videre rekruttering av ulike studentgrupper.  
3. Instituttets videreutvikling ved å inkludere studentene i større grad og ta med seg ulike mangfoldsperspektiver inn i sitt faglige arbeid.

Måloppnåelse
Det ble etablert faglige og fysiske kollokvier, enkeltforelesninger og veiledning ledet av studentassistener og faglige ansatte. Tiltaket gjennomføres med fire ulike studentgrupper gjennom tre semestre. Ifølge tiltaksbeskrivelsen skal studentene totalt sett få et tilbud om å møtes nesten hver uke. Møtene vil kunne gi flere studenter et sosialt rom for faglig utvikling og bidra til en inkluderingsprosess.

Erfaringer og læringspunkter
Det gjensidige samarbeidet mellom studentrådet, ledelsen og de faglige ansatte på EST har gått svært bra hele perioden. Rekruttering av studentassistenter og interesserte ansatte har også gått bra. Samskapingen mellom studenter og ansatte har vært motiverende. Tiltaket har blitt tatt godt imot av kollegiet, som nok har sett mulighetene for utvikling. Tidspunktet for tiltaket har passet svært godt etter en isolerende pandemi, større fokus på psykisk helse, kulturelle forskjeller og utfordringer i samfunnet, skeivt kulturår 2022 og sannhetskommisjonens rapport.

Det har vært svært vellykket å hente inn eksterne fagpersoner; som har kommet med helt nye perspektiver for ansatte og studenter. Det har vært svært vellykket å se på tilsettinger på en litt annerledes måte. Mange av fellesøktene har vært faglig vellykkede; med spennende og utfordrende innhold. Samarbeidet med ulike deler av OsloMet og Studentparlamentet har vært vellykket og givende.   

Den praktiske gjennomføringen ved å legge det i TP for alle heltidsstudenter var et svært godt trekk; og noe vi har utvidet for andre fellesøkter (som for eksempel ved fellesøkter rundt startpakka, kildebruk og andre økter i samarbeid med blant annet Universitetsbiblioteket, Digin og skikketshetsansvarlig.   

Tiltaksleder: Victoria Skogsletten Dalen, student ved Institutt for estetiske fag.

Studentene på EST har i flere år savnet faglige og sosiale møteplasser.

Prosjektet handlet om å oppgradere lesesalen for masterstudenter ved EST. Lesesalen var lite funksjonell og trengte oppgradering, både med tanke på oppsett, møbler, belysning og utstyr.

Prosjektperiode: november 2022 til desember 2022.

Prosjektets hovedmål var å videreutvikle Institutt for journalistikk og mediefag sin publiseringsplattform «Journalen» til en aktiv og inspirerende læringsarena.
Første fase av prosjektet omhandler skjæringspunktet mellom det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet, med redesign av et av våre redaksjonelle spesialrom i P48 slik at det inviterer til et aktivt og medvirkende læringsmiljø der uformell og formell læring kan skje sømløst.
Ledes av Anne Hege Simonsen på SAM. 

Prosjekteier: Frode Andersen
Prosjektleder: Torill Schia

Bakgrunn for tiltaket
Studieemnet på 10sp innen bærekraftsledelse er ett av emnene som inngår i den nylig vedtatte erfaringsbaserte masteren i ledelse (Master of Management –MoM).

Målsetningen for selve prosjektet er å ha utviklet kvalitetsmessige solide, men ulike faglige ressurser som kan anvendes som 100% digital gjennomføring av studieemnet innen bærekraftig ledelse ved Master i ledelse. Helt konkret 8-10 faglige og pedagogiske videoer, ferdig redigert med tekst, universell utformet og GDPR-compliant. UF skal levere manuskript i Word. DIGIN skal teste en modell hvor de digitaliserer alt og er støtte i valg av digitale læringsressurser.

Gjennomføring
Formålet med prosjektet er å utvikle gode digitale læringsressurser som setter studentene bedre i stand til læring i en situasjon hvor de som oftest kombinerer kompetansehevingstiltakene med full jobb og andre aktiviteter. Ved å ha digitale læringsressurser utviklet og tilgjengelig, så kan disse også anvendes ved flere gjennomføringer primært for studentene som tar de emnene, men også være tilgjengelig for andre studier og på annen måte der hvor det er relevant. Teste en modell hvor forfatter av digitalt innhold ikke selv legger inn i Canvas.

Erfaringer
Under korona ble flere emner digitalisert. Det unike med dette prosjektet var at emnet ble designet for å fungere digitalt fra dag en. Dette har ført til at den digitale læringsreisen blir mer effektiv, og gjør det oversiktlig for studenten å studere når det passer. De kan da bruke tiden sin på læring og ikke finne ut hva som skal læres. Fagansvarlig har også erfart at det går an å levere et emne av høy kvalitet digitalt.

Det å lage digitale filmer av høy kvalitet er tidkrevende. Det er brukt myetid på filmene, men samtidig har dette utløst en stor verdi for de involverte. Det å designe gode læringsreiser er ikke noe alle fagpersoner er gode på. Det å jobbe så tett med Digin har ført til at slutt resultatet ble mye bedre, og de involverte har lært mye som kan brukes i andre emner senere. Det ble utviklet et rammeverk/struktur av innholdet i modulene og plassering av all metainformasjon mm. Dette gjør det enklere og gjenkjennbart for studentene å følge emnet, samtidig som at potensiell revidering i fremtiden blir mindre komplisert.

Hva kan bli utfordringer fremover?
Rekruttering av nok søkere til emnet vil kreve betydelig investering i markedsføring for å gjøre emnet kjent.
Finne en aktuell oppdragsgiver/bedrift som er interessert i å kjøpe emnet som et oppdrag, slik at vi får testet ut hvordan læringsmodellen fungerer. Det vil kreve en innsatsfaktor gjennom relasjonsbygging inn mot nærings- og arbeidsliv.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Emnet er ferdigutviklet og tilbys som et valgemne i master of magement ved School of Management (SoM) under Handelshøyskolen, som har det formelle ansvaret videre og dekker kostnader for videre utvikling gjennom at det tilbys som et betalingssemne med studieavgift.

Prosjektleder: Marianne Molin

Bakgrunn for tiltaket
Daglig møter vi en strøm av helsepåstander i mediene, som også kan være motstridene om ett og samme helsetema. Det er likevel vist i studier at studenter –og den voksne befolkningen for øvrig -har mangelfull kritisk vurderingsevne for å vurdere troverdigheten til slike helsepåstander.

Fakultetet for helsevitenskap har innført et læringsdesign for å lære studentene nøkkelprinsipper for å kritisk vurdere helsepåstander fra nyhetssaker. Dette er integrert i et obligatorisk emne for alle bachelorstudentene på fakultetet (ca. 1500 studenter pr år).

Læringsdesignet er basert på det tverrfaglige prosjektet «Bak Overskriftene» som startet opp i 2018 og har potensiale til å videreutvikles og brukes som et springbrett for videre opplæring i kritisk tenkning, kildekritikk og forskningsmetode for alle universitetets studenter. Ved å ta utgangspunkt i virkelighetsnære nyhetssaker vil tematikken oppleves relevant for studenter fra alle fagområder.

Vi ønsket i dette tiltaket å videreutvikle læringsdesignet «Bak Overskriftene» ved å utvikle en spillmodul som del av et kunnskapsspill i samarbeid med sikresiden.no. Å bruke kunnskapsspill som del av opplæring er vist å engasjere og motivere studenter til å lære mer om et tema. OsloMet vektlegger kritisk tenkning i Strategi 2024, og et konkret mål i strategien er å «styrke våre studenters kunnskap om forskningens rolle i samfunnet og oppøve studentene til kritisk tenkning» (OsloMet -storbyuniversitetet, 2017).

Gjennomføring av tiltaket
Tiltaket startet opp 1. januar 2021, og ble avsluttet høsten 2022.

Tiltaket har utviklet et spill som ble lansert i november 2021, som en konkurranse hvor man kunne vinne premier. Vi ønsket at temaet skulle oppleves som relevant for alle studenter, uavhengig av kjønn, alder og studieretning. Valget falt på temaet kosttilskudd, fordi det rundt dette temaet er mange helsepåstander i reklame og ellers i media.

Tiltaket hadde en sterk involvering av studenter gjennomgående i alt fra målgruppearbeid, deltakelse av studenter i referansegruppen, uttesting og tilbakemelding på spillet fra studenter og viktige bidrag fra studentassistenter i utforming av markedsførings materiell. Det tror jeg bidro til at tiltaket ut fra evalueringen traff målgruppen godt.

Hva kan bli utfordringer fremover?
En fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten 90 % av norske ungdommer ser på nyheter via SoMe. Samtidig viser undersøkelser at norsk ungdom skårer lavere sammenliknet med ungdom fra andre europeiske land når det gjelder kritisk lesning og kildekritikk –og nesten en av ti unge mellom 16-24 år ble lurt til å kjøpe noe på internett i løpet av det siste året. Dette viser at det er behov for å trene opp den kritiske sansen–og det gjelder også for tema utover helse, men også for påstander rundt klima/bærekraft, demokrati/medborgerskap og algoritmer/falske nyheter blant annet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Det er innvilget sentrale strategimidler til Bak Overskriftene for 3 år fra og med 1.8.2022, som også innebærer videreutvikling av spillet med flere moduler som skal trene opp studenter i kritisk vurdering av påstander rundt andre tema utover helse. Det er også lagt inn i budsjettet for strategisøknaden kostnader for å opprette en egen lisens på spillet, da det som resultat av dette tiltaket ligger innunder lisensen til sikresiden.no.

Tiltaksleder: Kari Mari Jonsmoen

Bakgrunn for tiltaket
Studier viser at utilstrekkelige norskferdigheter
-svekker studentenes læringsutbytte (Jonsmoen & Greek 2021, 2018; Sverre et al. 2020)
-gjør praksisveiledning utfordrende (Skisland et al. 2018)
-gjør sykepleiedokumentasjonen mangelfull (Hellesø & Johannesen 2019; Johannesen 2016)
-påvirker kvaliteten på den sykepleien som utøves (Johannesen 2016; Lystad et al, 2012)
-gjør at mange N2-studenter strever i studiene (Selj, 2019; Arntzen & Eriksen, 2019; Jonsmoen & Greek, 2017)

Studier har også avdekket problemområdene:-
tilpasning til en annen utdanningskultur (Arntzen og Eriksen, 2019)
-overgangen fra videregående (Arntzen og Eriksen, 2019)
-forstå og innfri de kravene studiet stiller (Greek & Jonsmoen, 2013).
-fagskriving (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013).
-mengden litteratur (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013).
-relevante kulturelle referanser (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013)-norske fagord (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013).
-norske dialekter og andre skandinaviske språk (Selj, 2019).
-forelesningsformen (Selj, 2019)
-samarbeid; gruppearbeid, seminardeltakelse (Selj, 2019; Arntzen og Eriksen, 2019; Steinsvik og Hilditch, 2014)
-tør ikke å bruke språket i grupper med studenter som har norsk som førstespråk (Steinsvik og Hilditch 2014)

Gjennomføring av tiltaket
Tiltaket har utviklet et nettbasert norskkurs for sykepleiestudenter med et annen førstespråk enn norsk.

Kurset går over ett semester og består av 15 fellessamlinger på nett. Hver samling er på to timer, og deltakerne må arbeide individuelt og i grupper mellom samlingene, og de får veiledning både individuelt og i gruppe.

Kurset er ferdig utviklet og klar til å tas i bruk av Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid dersom de ønsker det. Kurset kan også med små justeringer tilpasses andre studieprogram innen sosial- og helsefag.
Kurset er prøvd ut i to omganger og studieplan og lærerveiledning er utviklet. Deltakerne har vurdert kurset som godt og mener selv de har økt sine ferdigheter i norsk i henhold til programplanen. Av de som gikk opp til avsluttende prøve var det bare en som ikke fikk godkjent prøveresultatet.

Erfaringer og læringspunkter
Erfaringene fra tiltaket og resultat fra casestudien er ar norskkurs parallelt med studier ikke er ingen god løsning for målgruppa, det til tross for fornøyde deltakere. Bare et fåtall klarer å gjennomførekurset slik det er tenkt. Vårsemesteret 2022 var det over 100 søkere til 30 plasser. Vi tok inn 40 deltakere og etter at 1/3 av kurset var gjennomført satt vi igjen med 15 deltakere og bare 5 av dem gikk opp til avsluttende muntlig prøve. Et tilsvarende resultat hadde vi også høstsemesteret 2021. En som studerer på et andrespråk, bruker vanligvis lengre tid på både å lese fag og skrive om fag.

Deltakerne på kurset prøvde å fordeledøgnets 24 timer på sykepleierstudiet, nettkurset norsk i sykepleie, én eller flere jobber i helsesektoren, familieliv og søvn. Bare et fåtall makter det. De som gjennomførte nettkurset, brukte fredags- og lørdagskveldene på å arbeide i kollokviegrupper fordi de ikke fant andre ledige tidspunkt.

Det var over 100 påmeldt på begge pilotene, hvilket betyr at det er et stort behov for norsk i sykepleie. Samtlige, både de som fullførte og de som sluttet, sa seg fornøyd med innhold og arbeidsmåter i og organisering av kurset.

For å gi studenter med et annet førstespråk enn norsk studiekvalitet og karrieremuligheter kan det være en idé å integrere språkundervisning i fagundervisningen og la de studentene som trenger det, ta første studieår over to år. Høyere utdanning må derfor designe ulike/mer fleksible studieløpslik at det er mulig for denne målgruppa å gjennomføre et studium på en kvalitativ god måte.

Utfordringen er å finne utdanningspolitisk vilje til å etablere faglige gode og stødige studieløp for sårbare grupper. En slik sårbar gruppe er innvandrere med et annet førstespråk enn norsk og som har kommet til Norge som ungdom eller som voksne.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Kurset ligger klart til bruk og det kan lett tilpasses andre helse- og sosialfaglige studieprogram.

Det er nå opp til lederteamet i Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid om de ønsker å ta i bruk kurset. Instituttet må dekke lønn for lærer, men vi som har utviklet kurset, dosent Marit Greek og professor Kari Mari Jonsmoen, stiller våre kunnskaper og erfaringer til rådighet.

Prosjektleder: Eivind Karlsson, Barnehagelærerutdanningen

Kontekst og formål
Minoritetsspråklige studenter ved barnehagelærerutdanningen søker og tas opp ved studiet med papirer fra videregående skole, men erfaringen viser at mange står i fare for å falle fra, og mange presterer svakt når det gjelder arbeidskrav gjennom studiet og består ikke eksamen og må bruke flere år på studiet enn normert.
Anslagsvis 30 studenter i året sliter ved barnehagelærerutdanningen med norsk språk og strever også med å nyttiggjøre seg av de sentrale tilbudene om skriving.

Dette setter faglærere under flere typer press:
-De må underkjenne tekster fra faglig sterke studenter på grunn av svakt språk, og det er vanskelig å trekke grensene.
-De må bruke ressurser på språklig veiledning, som de hverken er betalt for eller kvalifisert for.
-De må stanse motiverte og interesserte studenter i studieprogresjonen på grunn av forhold som dels er formaliteter, og som dels kunne vært bøtt på med enkle midler.

Tiltaket Språklig kvalitetssikring av minoritetsspråklige studenter er et slikt tilbud. Her får enkeltstudenter tilpasset veiledning der lærere med inngående kjennskap til fagene og kravene ved studiet går inn i tekstene til studenten for å avdekke kvaliteten og sammen med studenten utvikle strategier som gjør tekstene bedre. Ofte kan trygghet på egne prestasjoner gi selvtilliten som skal til for å gjøre skrivingen til et personlig prosjekt der man kan lære, hevde seg og faktisk kommunisere med lesere om faglige emner man tross alt er interessert i. Trygghet på hva som kreves i skrivekulturen på instituttet kan også frigjøre ressurser og forebygge stress. Til sist kan språklig veiledning om et lite antall grammatiske feil gi store utslag for tekstenes flyt og kommunikative muligheter.

Gjennomføring av tiltaket
Tilbudet ble kunngjort i starten av hvert semester, og studentene tar selv kontakt for veiledning. Faglærere anbefaler en del studenter å oppsøke oss, men er ellers frikoblet fra prosessen, inntil studenten (på nytt) skal levere arbeidskrav eller eksamenstekst. Studentene deltar oftest i 1-3 veiledninger på zoom. Omtrent 30 studenter har oppsøkt oss, noe som svarer til anslagsvis 10% av studentmassen.

Erfaringer og læringspunkter
Vi lærte at opplegget fungerer godt når det gjelder rekrutteringen av studenter. De som trenger det mest, tar mest kontakt. Vi lærte også at tilbudet gir brukertilfredshet, og dermed konkluderer vi med at kvalifiserte språklærere med inngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig.

Vi lærte at administrativt arbeid tar mye tid.

Samsvar mellom behov og tiltak er tiltakets største suksessfaktor, både når det gjelder rekruttering, antall deltagere og vår arbeidsform. Lærernes fleksibilitet viste seg også ellers å være stor og tilsvare studentenes behov, som ofte manifesterer seg på kveldstid.

Hva kunne vært gjort bedre?
Evaluering som læringsform betyr at tilbakemeldinger fra studentene registreres jevnlig og dokumenteres systematisk for at både studenter og lærere skal lære noe faglig om det som i sosiokulturell læringssammenheng er et felles læringsprosjekt. Denne siden ved tiltaket kunne vært utnyttet bedre. Avsluttende evaluering er tenkt brukt slik, men underveisevaluering kunne vært formalisert mer. Økt digitalisering kunne tilført tilbudet mye, tror vi, men i tiltaksperioden har vi samlet inn stoff til deling på nett, og dette skulle i tilfelle vært del av nettressurser utarbeidet på sikt, hvis tiltaket ble videreført. Sosiale medier har vist seg svært effektivt for å opprettholde kontakt med studenter når ikke studiestedets kanaler fungerer. Likevel ville enda klarere kommunikasjon rundt rammer her vært et fint utgangspunkt for møtene mellom lærere og studenter.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket er allerede en del av læringskulturen på instituttet, men fakultetet har ikke satt av ressurser til videre drift. Tiltaket er avhengig av improviserte løsninger, i beste fall, for å leve videre.
De to lærerne som deltok har ansvar for at arbeidsformer utviklet gjennom tiltaket lever videre etter at det er avsluttet.