Introduksjonskurs for nye studenter

Prosjekteier: Julie Backer, Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon

Prosjektleder: Tone Gjerding

Studiebarometeret viser at mange opplever at overgangen fra videregående skole til universitet er utfordrende. Samtidig kan vi lese i studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) at
mange studenter sliter og føler seg ensomme, og vi ser at frafallet er størst i starten av studiet.

Målet med introduksjonskurset er at studentene skal føle seg velkommen til OsloMet og bli trygge
på hva som venter dem.

Gjennomføring – utvikling og testing av introduksjonskurset
• Digitalt og foregå i canvas. Da virker det mer obligatorisk enn et kurs hentet fra nettsiden vår. Det er en plattform vi allerede har og som studentene skal bruke videre. De får tilgang før studiestart, så snart de har takket ja til plass og fått innloggingsinformasjon.
• Generisk, likt for alle, men hvert studieprogram får sin egen versjon slik at studentene gjennom refleksjonsoppgavene kan interagere og bli litt «kjent» med studenter som tar samme utdanning.
• Fem moduler der hver modul består av film, tekst, spørsmål, en refleksjonsoppgave og lenker til aktuelle nettsider og læringsressurser. Man tar en modul ferdig før den neste åpner seg.

Hva kom ut av prosjektet?
Det å pilotere et kurs som skal ut til så mange er viktig, det gir kunnskap man tar med seg videre og gjør det lettere å forankre kurset ut i organisasjonen i forkant. Ved å presentere kurset og
evalueringen av piloten for alle fakulteter og for SAL, AMU, mm blir det litt kjent i organisasjonen før det sendes bredt ut.

At så mange tok kurset tyder på at de opplever det som obligatorisk og at de nye studentene er klare for en slik introduksjon når de har fått plass på studiet sitt.

Hva kan forbedres?
En ting vi kunne ha jobbet mer med var å koble kurset til studentgrupper. Kurset står godt alene som et digitalt tilbud, men det hadde vært fint om man kunne hatt en oppfølging etter studiestart.
Kanskje laget en modul eller et fortsettelseskurs der studentene kunne jobbet i grupper med noen
oppgaver sammen med sine nye medstudenter.

Hvordan har tiltaket/prosjektet blitt overtatt av linje i drift?
Prosjektleder fortsetter i 20 % stilling på Avdeling SK fram til 1. september for å følge opp kurset.

Avtaler på nett (ApN)

Prosjekteier: Benedicte Solheim
Produkteier: Lise Bakke Brøndbo
Prosjektleder: Anders Codan

Prosjektet Avtaler på Nett (ApN), er en del av Område 1 i programmet Den gode studentopplevelsen (DGS). Prosjektet har som mål å utarbeide en løsning for publisering av informasjon for studenter som ønsker internasjonal utveksling.

Gjennomføring
Prosjektet Avtaler på Nett (ApN), er en del av Område 1 i programmet Den gode studentopplevelsen (DGS). Prosjektet har som mål å utarbeide en løsning for publisering av informasjon for studenter som ønsker internasjonal utveksling.

Hva kom ut av prosjektet? 
1. Sterkt produkt- og prosjekteierskap

2. Sterk involvering av interne utviklingsressurser

3. Sterk brukerinvolvering

4. Omfattende og godt tverrfaglig samarbeid

5. Smidig utviklingsmetodikk (Scrum)

Hva kan forbedres?
1. Økonomistyring av faktisk forbruk

2. Økonomistyring av faktisk forbruk

3. Kompleksiteten i løsningen ikke helt kjent

4. Videre gevinstrealisering

5. Videre modning i bruk av Smidig
utviklingsmetodikk

Hvordan har tiltaket/prosjektet blitt overtatt av
linje i drift?
Følgende roller og ansvar i drift er identifisert og allokert:

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2022-05-16-kl.-16.10.51-1024x326.png

Malverk for mentorordning ved OsloMet

Tiltaksledere: Asta Kristiansen og Beate Dessingthon.

Vi ønsket å utvikle et fleksibelt malverk som kan tilpasses lokale forhold, være en ressurs i planleggingen og stimulere til at flere setter i gang mentorordninger ved OsloMet

Asta Kristiansen og Beate Dessingthon

Kontekst og formål for mentorordninger
God faglig- sosial integrering fra første dag er avgjørende for å redusere frafall og styrke gjennomstrømningen. Dette er godt dokumentert i forskning og undersøkelser.
Vi vet at:
• 1/3 av studentene sliter med symptomer på psykiske lidelser (SHOT-undersøkelsen 2018)  
• 29 % av OsloMets studenter oppgir at de ofte eller svært ofte føler seg ensomme (SHOT-undersøkelsen 2018). 
• Overgangen fra å være elev til å bli student er krevende for mange både praktisk, sosialt, og faglig 
• Usikkerhet rundt hva det vil si å være student, gjør at mange studenter kommer sent i gang med studiene sine  
• Sosialt og faglig nettverk er viktig for å gjennomføre studiene 

Gjennomføring av tiltaket
Tiltakslederne var fast medlem at prosjektgruppen til «Mentorprogram for læring og trivsel» ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, studieåret 2020/21. Hensikten var å innlemme erfaringer fra sykepleie i malverket.
Høsten 2020 ble brukt til å innhente nyttig kunnskap fra bla. mentorprosjektet på sykepleie, interne ressurser, eksterne samarbeidspartnere og læresteder.
Interne ressurser:
• Studieverkstedet
• Dosent Magritt Lundestad (LUI)
• Professor Kari Mari Johnsmoen (Universitetsbidlioteket)
• “Vi er her for deg- gruppa»
• FYE-teamet (First year experience)
Eksterne samarbeidsparter og læresteder:
• Universitetet i Bergen
• Nasjonalt kompetansenettverk for studenters suksess i høyere utdanning (NFYE)
Våren 2021 begynte arbeidet med utforming, innhold og gjennomføring av brukertester.

Hva kom ut av prosjektet? 
• Positivt med tverrfaglig samarbeid mellom UTD, SK og HV ved sykepleie.
• Veldig nyttig å være koblet opp mot et stort mentorprosjekt. Vi tok bla. med oss erfaringer med organisering og økonomi (rutiner for timelister)
• Prosjektgruppen med studenter og en administrativ fra sykepleie, var avgjørende for å utvikle en mentorordning av høy kvalitet som svarer ut studentenes behov og derigjennom et godt malverk.

Hva gikk bra i tiltaket?
Vi opplever at tiltaket har hatt gode rammebetingelser når det gjelder ressursbruk og varighet.
De viktigste suksessfaktorene har vært:
• Tett koblingen opp mot mentorprosjektet på sykepleie
• Godt samarbeid på tvers av fag, studieadministrasjon og studenter
Vi opplever at malverket utelukkende er møtt med positivitet og velvilje.

Hva kan bli utfordringer framover?
Utfordringer fremover kan bli å få ansatte til å bruke malverket under planlegging og gjennomføring av mentorordning for sine studenter. Vi ønsker at ansatte som bruker malverket skal gi tilbakemeldinger slik at det kan videreutvikles og forbedres.

Tilrettelegging av studiehverdagen

Prosjekteier:
Benedicte Solheim (UTD)
Prosjektleder:
Eva Marie Ballo (UTD)

Grunnlaget for tiltaket
Studentombudet har mottatt et økende antall klager fra studenter som omhandler tilrettelegging av studiesituasjonen. Studentene har pekt på flere utfordringer, bl.a. mange forskjellige kontaktpunkter, at helseopplysninger forsvinner i posten, manglende opplysninger om saksbehandlingstid/ klageadgang, samt manglende individuelle vurderinger og begrunnelser ved avslag.

Basert på tilbakemeldingene fra studentene var det behov for å gjennomføre et større arbeid med å kartlegge dagens situasjon, kontaktpunktene studentene må forholde seg til når de skal søke om tilrettelegging, summen av nettbasert informasjon og dagens arbeidsflyt, roller og ansvar. Formålet med kartleggingen var å identifisere forbedringsområder innen arbeidsflyt og danne et grunnlag for å utvikle et digitalt søknadsskjema som kunne som kunne bidra til å løse noen av de utfordringene studentombudet har pekt på.

Gjennomføring
Prosjektet har vært gjennomført i fire faser.
Innsiktsfasen: Prosjektgruppen innhentet informasjon fra et par andre utdanningsinstitusjoner for å få ideer til hvordan søknadsprosessen kunne digitaliseres. Deretter gjennomførte vi tre workshoper
hvor vi kartla arbeidsflyt “her og nå” og ønsket arbeidsflyt på OsloMet.

Testing og justering: Nettskjemaet ble testet ut på både studenter i målgruppen, og en gruppe saksbehandlere på fakultet. Sopra Steria fasiliterte testingen av studentgruppa. Etter disse rundene ble det gjort noen justeringer.


Produksjonsfasen: Etter en grundig diskusjon ble vi enige med fakultetene om mottak av nettskjema og rutingen i Public 360. Vi ferdigstilte nettsiden i samråd med Avdeling SK og oversatte skjemaet til engelsk og nynorsk. Prosjektet ble presentert i Studieadministrativt lederforum og i Tilretteleggingsforum som består av saksbehandlere som er involvert i tilretteleggingssaker.


Implementering: Nettskjemaet og nettsidene ble publisert ved semesterstart høsten 2021.

Hva gikk bra i tiltaket/prosjektet?
Å samarbeide på tvers i organisasjonen er en positiv erfaring, og helt avgjørende for et godt resultat. Det medfører at man ivaretar ulike perspektiver og sikrer eierskap til prosessen og resultatet. Vi ser
også at involvering av ledere er avgjørende for å gi endringene legitimitet, og sørger for at saksfeltet blir prioritert.

Hva kunne vært gjort bedre?
En del av søknadene fra studentene fremstår som vage eller ubegrunnede, og noen søknader bærer preg av at studenten har urealistiske forventninger til hva som er mulig å tilrettelegge. Dette kan henge sammen med hvordan skjemaet ble utformet. Fakultetene mener det bør være et klarere
skille mellom formelle søknader om tilrettelegging og generelle henvendelser/spørsmål.

Hva kan bli utfordringer framover?
I en stor og kompleks organisasjon som OsloMet er det helt avgjørende at arbeidsdelingen mellom nivåene i organisasjonen er klar. Tilrettelegging kan i enkelte tilfeller innebære vurderinger fra fagmiljøene og flere administrative enheter. Det er derfor en fordel at saksbehandler som mottar saken i Public 360, får et ansvar for å følge opp og koordinere tilretteleggingen når dette er nødvendig gjennom å kontakte riktige personer, veilede
og følge opp samtaler.

Standardisering og selvbetjeningsløsninger er et godt tilbud for de fleste studenter og vil kunne bidra
til raskere saksbehandling. Men det er en viss fare for økende byråkratisering ved at stort og smått behandles som enkeltvedtak, og forsinker responstiden.

Det er derfor viktig at fokuset rettes mer mot transparens, at det er mulig å finne ut i ettertid hvordan en sak er håndtert

Hvordan har tiltaket/prosjektet blitt overtatt av
linje i drift?

Nettskjema og ny arbeidsflyt er formelt implementert og inngår som en del av daglig drift. I forbindelse med implementeringen har prosjektgruppen orientert ledergruppen om prosjektet, som igjen har fått ansvaret for å ta prosessen videre med studieadministrasjonen på fakultetet.

Mentorordning for læring og trivsel – sluttrapport

Prosjekteiere: Kari Jonsbu Hjerpaasen, Thea Ramm og Sandra Rathe Knutsen

I dette prosjektet ønsket vi å legge til rette for økt trivsel og læring, mindre frafall og en bedre overgang fra videregående skole til høyere utdanning

Kari Jonsbu Hjerpaasen, prosjektleder

73,5% av studentene svarte at de synes mentorordningen er et nyttig tiltak.

Gjennomføring
Mentorordning for læring og trivsel er en ordning hvor andre- og tredjeårsstudenter var mentorer for førsteårsstudenter ved bachelorutdanningen i sykepleie. Mentorene tok individuell kontakt med
sine førsteårsstudenter minimum én gang i måneden.

Mentorene møtte prosjektgruppen månedlig. Her delte de opplevelser, tips og erfaringer. På møtene fortalte mentorene hva som har skjedd siden sist, og hva som interesserte
førsteårsstudentene. Mentorene kunne spørre prosjektgruppen hvis det var informasjon de er usikre på, eller opplevde at studentene var usikre på. På denne måten kunne vi i prosjektgruppen sikre at god og riktig informasjon kom ut til studentene. Vi sikret også her toveiskommunikasjon med studentene.

Det handler om å se hver og en student! Nå har 770 førsteårsstudenter ved sykepleie en mentor

Kari Jonsbu Hjerpaasen, prosjektleder

Hva kom ut av prosjektet? 
Mentorene skapte en positiv studentkultur, opplever tilhørighet gjennom sitt arbeid som mentor og viser felles ansvarsfølelse for førsteårsstudentene.

Hva synes studentene om tiltaket?
73,5% svarte at de synes mentorordningen er et nyttig tiltak, mens 63,5% svarte at mentoren deres hadde en positiv påvirkning for deres trivsel under studiestart.

Hva kan forbedres?
Studieadministrasjonen setter ikke aktivt av ressurser for at en fra studieadministrasjonen kan bidra inn, og foreslår at administrasjonen kun skal bidra med tilganger (til eksempelvis lister fra FS). Dette vil ikke være tilstrekkelig for at mentorordningen skal kunne holde tilsvarende høy kvalitet som det har hatt i prosjektfasen. Representanten fra studieadministrasjon må få tid til å delta på de månedlige
mentormøtene, møter med (tidligere) prosjektgruppen, svare på spørsmål fra mentorene og jevnlig videreformidle og tydeliggjøre overfor faglige ansatte og kolleger i administrasjonen hva som opptar
studentene.

Hvordan har tiltaket/prosjektet blitt overtatt av
linje i drift?
Mentorordning for læring og trivsel er implementert i linjen fra januar 2022. Det var enstemmig i ledergruppen ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid at Mentorordningen skal
prioriteres for bachelor sykepleie.

Ønsker du mer kunnskap om mentorordningen eller igangsette en egen mentorordning? Les mer her:

Mentorordning for læring og trivsel – Den gode studentopplevelsen (oslomet.no)

https://blogg.nord.no/studenterssuksess/

Digital løsning for politiattest ved OsloMet

Prosjekteier:
Royne Kreutz – Seksjon for digitalisering i utdanning (UTD)
Prosjektleder:
Inger Setnes – Seksjon for digitalisering i utdanning (UTD)

Bakgrunn for tiltaket/prosjektet
Ved OsloMet skal alle studenter som får opptak til studieprogram hvor de gjennomfører praksis med barn og unge, eller har praksis i kommunale helse og omsorgstjenester, legge frem politiattest ved studiestart.


For OsloMet betyr det at ca. 4.500 studenter hvert år skal levere gyldig politiattest. I forkant må studentene informeres om rutinene, og etter innlevering må alle politiattestene registreres i FS. Videre må det sendes påminnelse til studenter som ikke har levert attest. Studenter
med merknad på attesten eller studenter som har levert «feil» attest må også følges opp.

Før prosjektoppstart ble dette håndtert av hvert enkelt fakultet/utdanning noe som medførte ulike rutiner, lite standardisering og enkelte tilfeller mangelfull kvalitetssikring.

I tillegg til uoversiktlig rutiner var det krevende ressursmessig, og med svært manuelle prosesser.

Gjennomføring av tiltaket/prosjektet
Fase 1
Her var fokuset standardisering og sentralisering. Vi utarbeidet felles retningslinjer for alle studenter, god informasjon på e-post og nettsider, og klare rutiner for registrering og oppfølging. Dette ble gjennomført i samarbeid med fakultetene, og SDI. Videre utarbeidet vi nettsider med informasjon til studentene med rutiner for innlevering av politiattest. I samarbeid med SDI ble det laget nettsider for ansatte med retningslinjer for håndtering av avvik.
Vi hadde studenter som bidro i utarbeidelse av informasjon og testing av løsningen.
Fase 2
Oppgaven var å vurdere digital/automatisk registrering av politiattestene i FS ved bruka av RPA. Vi gjorde en grundig vurdering som ble ledet av IT. Det ble besluttet at på at det nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt grunnet bl.a. knapphet på ressurser og kompetanse, og at omfanget er begrenset.
Fase 3
Vurdere løsning med direkte kobling fra FS til politiets register med direkte registrering i FS. Før vi kom i gang med dette arbeidet ble det kjent at SIKT (Unit) skal lage sektorløsning.Til slutt utarbeidet vi rutiner for overføring til ordinær drift med rolle- og ansvarsbeskrivelse.

Hva gikk bra i tiltaket/prosjektet?
Vi jobbet for ett tett og godt samarbeid med alle interessenter (SK, IT, fakultetene) fra start av. Det skapte god flyt i arbeidet, positiv innstill og forståelse for at noen arbeidsprosesser ble standardisert og sentralisert.

Samarbeidet med IT for utvikling av RPA var svært nyttig. Vi hadde en omfattende vurdering om RPA for lesing og registrering av politiattester er hensiktsmessig. Dette arbeidet var også lærerikt med tanke på hvordan vi jobber med nye og kommende IT-/digitaliseringsprosjekter.

Gjennom grundig arbeid i alle ledd, også oppfølging av studenter med merknad på politiattesten har vi sikret god kvalitet i alle ledd.

Tilbakemeldinger fra fakultetene samarbeid og resultat er positive.

Hva kunne vært gjort bedre?
Sentralisering og standardisering medfører endringer i allerede godt etablerte løsninger, og vi ser i ettertid at vi ikke var helt forberedt på at det ville dukke opp enkelt lokale løsninger som skapte noe rusk i maskineriet. Ved enda tettere samarbeid med utdanningene kunne dette kanskje vært unngått.

Hva kan bli utfordringer framover?
Løsningen med å innhente, registrere og oppfølging av manglende politiattester er fortsatt forholdsvis manuell, og vi må jobbe videre for digitale sikre løsninger. Dette er en utfordring for hele sektoren, men vi er nå kjent med at SIKT (tidligere Unit) jobber en sektorløsning.

Digital oppmøteregistering ved studiestart

Prosjekteier:
Royne Kreutz – Seksjon for digitalisering i utdanning (DiU)
Prosjektleder:
Inger Setnes – Seksjon for digitalisering i utdanning (DiU)

Bakgrunnen for tiltaket
Hver høst starter det rundt 9.000 nye studenter ved OsloMet.
Fakultetene ønsker av flere grunner obligatorisk fremmøte, f.eks. behov for supplering, inndeling i grupper og sikre at studentene får viktig informasjon som gis første studiedag.
Tidligere har oppmøteregistreringen blitt gjennomført ved fysisk oppmøte med avkrysning på papirlister, og så registrering i FS. Dette er svært ressurskrevende, kan gi et dårlig førsteinntrykk og kan medføre feil.

Vi har derfor i flere år diskuterte og vurdert behov, og sett på ulike digitale løsninger. Våren 2020 ble det med pandemien helt nødvendig å finne en digital løsning for oppmøteregistrering for studiestart høsten 2020.

Royne Kreutz og Inger Setnes

Gjennomføring av tiltaket/prosjektet
I samarbeid med Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon informerte vi studentene i ulike kanaler om hvordan oppmøteregistrering skulle foregå, og forventninger til dem som nye studenter.

I samarbeid med fakultetene utarbeidet vi gode back up-løsninger i tilfelles systemet ikke
fungerte.

Hva gikk bra i tiltaket/prosjektet?
Vi har gjennomført digital oppmøteregistrering ved 3 studiestarter (H20, V21 og H22), og overordnet er vi veldig fornøyde med prosjektgjennomføringen. Vi opplever at de ansatte også er positive til løsningen. Studentene håndterte løsningen uten problemer.
Vi samarbeidet godt med fakultetene om innhenting av nødvendig informasjon som studieprogram, studiestartstidspunkt, studenter osv., og hadde gode rutiner for registrering av dataene.

Hva kunne vært gjort bedre?
I og med at det ikke er full integrasjon mellom Felles studentsystem (FS) og NOA (den digitale oppmøteregistreringen) måtte det gjøres et ganske omfattende manuelt registreringsarbeid i ulike systemer. Enkelte prosesser ble nok mer omfattende enn nødvendig. Men gjorde oss gode erfaringer ved pilotering studiestart høsten 2020 som gjorde dette arbeidet betydelig enklere og mer driftssikkert høsten 2021.
Med mye manuelt arbeid følger også noen feil, men ingen store saker som påvirket oppmøteregistrering negativt.

Hva kan bli utfordringer framover?
Det må jobbes videre med integrasjonen mellom FS og NOA. Dette gjelder også for flere institusjoner, og det er viktig at OsloMet er tett på utviklingsarbeidet. Vi samarbeider med 2-3 institusjoner og leverandør om dette arbeidet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift
NOA som løsning for digital oppmøteregistrering ved studiestart ble satt i ordinær drift til studiestart høsten 2021.
Det er Utdanningsavdelingen ved Seksjon for digitalisering av utdanning som er ansvarlig for teknisk løsning og praktisk gjennomføring av digital oppmøteregistrering ved OsloMet.

Opplæring i COIL/online utveksling

Tiltaksleder: Anne M. Møgster

Collaborative Online International Learning (COIL) er en pedagogisk metode for internasjonalt samarbeid som en del av undervisningen hjemme, der studenter og lærere samarbeider om et felles definert og utformet prosjekt. Prosjektet varte fra 2019 til 2021.

COIL kan gi flere studenter en meningsfull internasjonal og interkulturell erfaring uten at de behøver å reise på utveksling, noe et lite mindretall av studentene gjør, og derved bidra til at flere tilegner seg ferdigheter som er nødvendige i dagens arbeidsliv.

Anne M. Møgster

Gjennomføring
Det ble gjennomført tre nettbaserte kursrunder for UF- og TA-ansatte som planlagt i januar/februar, mars/april og august/september med de eksterne kursholderne Jos Beelen, Høyskolen i Haag, og Eva Haug, Høyskolen i Amsterdam.

Kursmodellen: kursene gikk over 3 uker med tre samlinger à 3 timer og to uformelle møter for diskusjon og spørsmål à 1 time. Kursdeltakerne fikk oppgaver som skulle gjennomføres mellom samlingene.

Hva kom ut av prosjektet? 
Det var kun ett fakultet der COIL ble forankret i ledelsen, både administrasjon og faglig, og hos enkelte nøkkelpersoner i studieadministrasjonen. Dette fakultetet har også en eksplisitt satsing på COIL, inkludert økonomisk støtte, og det er også det fakultet der det planlegges flest COILprosjekter. Dette var et rent kompetanseutviklingsprosjekt for UF- og TA-ansatte, og det ble tidlig klart at forankring i ledelse, samt involvering av andre enheter, ville ta mer tid og et bredere institusjonelt fokus enn det prosjektet omfattet.

Hva kunne vært gjort bedre?
a. Avklaring av mulighetene til nettressurser for COIL, samt rekruttering av studentassistenter til produksjon av informasjon.
b. Etablering av et COIL-forum på OsloMet for erfaringsdeling og gjensidig støtte kunne med fordel ha blitt etablert.


Hva kan bli utfordringer framover?
a. Det finnes en dominerende forståelse både nasjonalt og på OsloMet om at
internasjonalisering er synonymt med studentutveksling. Det er også det
universiteter og høyskoler får tilskudd for. Dette gjør også at finnes det som
6 kan kalles en «falsk motsetning» mellom internasjonalisering hjemme og
COIL, og studentmobilitet. Begge aktiviteter er viktige for utviklingen av
studentenes ferdigheter (21st Century Skills), og det bør satses mer på å
bygge en felles forståelse for dette. Det kan spores en viss endring i dette
perspektivet i dag på OsloMet som kan bygges på videre, men det vil kreve
målrettet arbeid.
b. COIL-kompetansen bør bygges opp på fakultetene og man bør ha
ressurspersoner med god kompetanse på COIL som kan gi støtte og
veiledning til undervserne. Dette vil kreve en satsing i form av prioritering og
ressurser (penger, tid, tilrettelegging, personer).
c. Det vil være en stor fordel om OsloMet har en sentral COIL-koordinator, jfr.
systemet man har for studentmobilitet. En slik koordinator kan blant annet
sikre oppdatert informasjon og internasjonal nettverkskontakt innen COIL til
undervisere og bidra til kontinuerlig og kvalitetssikret utvikling.

Hvordan har tiltaket/prosjektet blitt overtatt av
linje i drift?
Det er foreløpig besluttet at Seksjon for karriere, internasjonalisering og studentliv vil ha ansvar for eventuelle nye kurs i COIL-metodikken i 2022 og vil da bære kostnadene for det.