Kategori: Avsluttede prosjekter

Prosjekteier: Frode Andersen
Prosjektleder: Torill Schia

Bakgrunn for tiltaket
Studieemnet på 10sp innen bærekraftsledelse er ett av emnene som inngår i den nylig vedtatte erfaringsbaserte masteren i ledelse (Master of Management –MoM).

Målsetningen for selve prosjektet er å ha utviklet kvalitetsmessige solide, men ulike faglige ressurser som kan anvendes som 100% digital gjennomføring av studieemnet innen bærekraftig ledelse ved Master i ledelse. Helt konkret 8-10 faglige og pedagogiske videoer, ferdig redigert med tekst, universell utformet og GDPR-compliant. UF skal levere manuskript i Word. DIGIN skal teste en modell hvor de digitaliserer alt og er støtte i valg av digitale læringsressurser.

Gjennomføring
Formålet med prosjektet er å utvikle gode digitale læringsressurser som setter studentene bedre i stand til læring i en situasjon hvor de som oftest kombinerer kompetansehevingstiltakene med full jobb og andre aktiviteter. Ved å ha digitale læringsressurser utviklet og tilgjengelig, så kan disse også anvendes ved flere gjennomføringer primært for studentene som tar de emnene, men også være tilgjengelig for andre studier og på annen måte der hvor det er relevant. Teste en modell hvor forfatter av digitalt innhold ikke selv legger inn i Canvas.

Erfaringer
Under korona ble flere emner digitalisert. Det unike med dette prosjektet var at emnet ble designet for å fungere digitalt fra dag en. Dette har ført til at den digitale læringsreisen blir mer effektiv, og gjør det oversiktlig for studenten å studere når det passer. De kan da bruke tiden sin på læring og ikke finne ut hva som skal læres. Fagansvarlig har også erfart at det går an å levere et emne av høy kvalitet digitalt.

Det å lage digitale filmer av høy kvalitet er tidkrevende. Det er brukt myetid på filmene, men samtidig har dette utløst en stor verdi for de involverte. Det å designe gode læringsreiser er ikke noe alle fagpersoner er gode på. Det å jobbe så tett med Digin har ført til at slutt resultatet ble mye bedre, og de involverte har lært mye som kan brukes i andre emner senere. Det ble utviklet et rammeverk/struktur av innholdet i modulene og plassering av all metainformasjon mm. Dette gjør det enklere og gjenkjennbart for studentene å følge emnet, samtidig som at potensiell revidering i fremtiden blir mindre komplisert.

Hva kan bli utfordringer fremover?
Rekruttering av nok søkere til emnet vil kreve betydelig investering i markedsføring for å gjøre emnet kjent.
Finne en aktuell oppdragsgiver/bedrift som er interessert i å kjøpe emnet som et oppdrag, slik at vi får testet ut hvordan læringsmodellen fungerer. Det vil kreve en innsatsfaktor gjennom relasjonsbygging inn mot nærings- og arbeidsliv.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Emnet er ferdigutviklet og tilbys som et valgemne i master of magement ved School of Management (SoM) under Handelshøyskolen, som har det formelle ansvaret videre og dekker kostnader for videre utvikling gjennom at det tilbys som et betalingssemne med studieavgift.

Prosjektleder: Marianne Molin

Bakgrunn for tiltaket
Daglig møter vi en strøm av helsepåstander i mediene, som også kan være motstridene om ett og samme helsetema. Det er likevel vist i studier at studenter –og den voksne befolkningen for øvrig -har mangelfull kritisk vurderingsevne for å vurdere troverdigheten til slike helsepåstander.

Fakultetet for helsevitenskap har innført et læringsdesign for å lære studentene nøkkelprinsipper for å kritisk vurdere helsepåstander fra nyhetssaker. Dette er integrert i et obligatorisk emne for alle bachelorstudentene på fakultetet (ca. 1500 studenter pr år).

Læringsdesignet er basert på det tverrfaglige prosjektet «Bak Overskriftene» som startet opp i 2018 og har potensiale til å videreutvikles og brukes som et springbrett for videre opplæring i kritisk tenkning, kildekritikk og forskningsmetode for alle universitetets studenter. Ved å ta utgangspunkt i virkelighetsnære nyhetssaker vil tematikken oppleves relevant for studenter fra alle fagområder.

Vi ønsket i dette tiltaket å videreutvikle læringsdesignet «Bak Overskriftene» ved å utvikle en spillmodul som del av et kunnskapsspill i samarbeid med sikresiden.no. Å bruke kunnskapsspill som del av opplæring er vist å engasjere og motivere studenter til å lære mer om et tema. OsloMet vektlegger kritisk tenkning i Strategi 2024, og et konkret mål i strategien er å «styrke våre studenters kunnskap om forskningens rolle i samfunnet og oppøve studentene til kritisk tenkning» (OsloMet -storbyuniversitetet, 2017).

Gjennomføring av tiltaket
Tiltaket startet opp 1. januar 2021, og ble avsluttet høsten 2022.

Tiltaket har utviklet et spill som ble lansert i november 2021, som en konkurranse hvor man kunne vinne premier. Vi ønsket at temaet skulle oppleves som relevant for alle studenter, uavhengig av kjønn, alder og studieretning. Valget falt på temaet kosttilskudd, fordi det rundt dette temaet er mange helsepåstander i reklame og ellers i media.

Tiltaket hadde en sterk involvering av studenter gjennomgående i alt fra målgruppearbeid, deltakelse av studenter i referansegruppen, uttesting og tilbakemelding på spillet fra studenter og viktige bidrag fra studentassistenter i utforming av markedsførings materiell. Det tror jeg bidro til at tiltaket ut fra evalueringen traff målgruppen godt.

Hva kan bli utfordringer fremover?
En fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten 90 % av norske ungdommer ser på nyheter via SoMe. Samtidig viser undersøkelser at norsk ungdom skårer lavere sammenliknet med ungdom fra andre europeiske land når det gjelder kritisk lesning og kildekritikk –og nesten en av ti unge mellom 16-24 år ble lurt til å kjøpe noe på internett i løpet av det siste året. Dette viser at det er behov for å trene opp den kritiske sansen–og det gjelder også for tema utover helse, men også for påstander rundt klima/bærekraft, demokrati/medborgerskap og algoritmer/falske nyheter blant annet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Det er innvilget sentrale strategimidler til Bak Overskriftene for 3 år fra og med 1.8.2022, som også innebærer videreutvikling av spillet med flere moduler som skal trene opp studenter i kritisk vurdering av påstander rundt andre tema utover helse. Det er også lagt inn i budsjettet for strategisøknaden kostnader for å opprette en egen lisens på spillet, da det som resultat av dette tiltaket ligger innunder lisensen til sikresiden.no.

Tiltaksleder: Kari Mari Jonsmoen

Bakgrunn for tiltaket
Studier viser at utilstrekkelige norskferdigheter
-svekker studentenes læringsutbytte (Jonsmoen & Greek 2021, 2018; Sverre et al. 2020)
-gjør praksisveiledning utfordrende (Skisland et al. 2018)
-gjør sykepleiedokumentasjonen mangelfull (Hellesø & Johannesen 2019; Johannesen 2016)
-påvirker kvaliteten på den sykepleien som utøves (Johannesen 2016; Lystad et al, 2012)
-gjør at mange N2-studenter strever i studiene (Selj, 2019; Arntzen & Eriksen, 2019; Jonsmoen & Greek, 2017)

Studier har også avdekket problemområdene:-
tilpasning til en annen utdanningskultur (Arntzen og Eriksen, 2019)
-overgangen fra videregående (Arntzen og Eriksen, 2019)
-forstå og innfri de kravene studiet stiller (Greek & Jonsmoen, 2013).
-fagskriving (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013).
-mengden litteratur (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013).
-relevante kulturelle referanser (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013)-norske fagord (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013).
-norske dialekter og andre skandinaviske språk (Selj, 2019).
-forelesningsformen (Selj, 2019)
-samarbeid; gruppearbeid, seminardeltakelse (Selj, 2019; Arntzen og Eriksen, 2019; Steinsvik og Hilditch, 2014)
-tør ikke å bruke språket i grupper med studenter som har norsk som førstespråk (Steinsvik og Hilditch 2014)

Gjennomføring av tiltaket
Tiltaket har utviklet et nettbasert norskkurs for sykepleiestudenter med et annen førstespråk enn norsk.

Kurset går over ett semester og består av 15 fellessamlinger på nett. Hver samling er på to timer, og deltakerne må arbeide individuelt og i grupper mellom samlingene, og de får veiledning både individuelt og i gruppe.

Kurset er ferdig utviklet og klar til å tas i bruk av Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid dersom de ønsker det. Kurset kan også med små justeringer tilpasses andre studieprogram innen sosial- og helsefag.
Kurset er prøvd ut i to omganger og studieplan og lærerveiledning er utviklet. Deltakerne har vurdert kurset som godt og mener selv de har økt sine ferdigheter i norsk i henhold til programplanen. Av de som gikk opp til avsluttende prøve var det bare en som ikke fikk godkjent prøveresultatet.

Erfaringer og læringspunkter
Erfaringene fra tiltaket og resultat fra casestudien er ar norskkurs parallelt med studier ikke er ingen god løsning for målgruppa, det til tross for fornøyde deltakere. Bare et fåtall klarer å gjennomførekurset slik det er tenkt. Vårsemesteret 2022 var det over 100 søkere til 30 plasser. Vi tok inn 40 deltakere og etter at 1/3 av kurset var gjennomført satt vi igjen med 15 deltakere og bare 5 av dem gikk opp til avsluttende muntlig prøve. Et tilsvarende resultat hadde vi også høstsemesteret 2021. En som studerer på et andrespråk, bruker vanligvis lengre tid på både å lese fag og skrive om fag.

Deltakerne på kurset prøvde å fordeledøgnets 24 timer på sykepleierstudiet, nettkurset norsk i sykepleie, én eller flere jobber i helsesektoren, familieliv og søvn. Bare et fåtall makter det. De som gjennomførte nettkurset, brukte fredags- og lørdagskveldene på å arbeide i kollokviegrupper fordi de ikke fant andre ledige tidspunkt.

Det var over 100 påmeldt på begge pilotene, hvilket betyr at det er et stort behov for norsk i sykepleie. Samtlige, både de som fullførte og de som sluttet, sa seg fornøyd med innhold og arbeidsmåter i og organisering av kurset.

For å gi studenter med et annet førstespråk enn norsk studiekvalitet og karrieremuligheter kan det være en idé å integrere språkundervisning i fagundervisningen og la de studentene som trenger det, ta første studieår over to år. Høyere utdanning må derfor designe ulike/mer fleksible studieløpslik at det er mulig for denne målgruppa å gjennomføre et studium på en kvalitativ god måte.

Utfordringen er å finne utdanningspolitisk vilje til å etablere faglige gode og stødige studieløp for sårbare grupper. En slik sårbar gruppe er innvandrere med et annet førstespråk enn norsk og som har kommet til Norge som ungdom eller som voksne.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Kurset ligger klart til bruk og det kan lett tilpasses andre helse- og sosialfaglige studieprogram.

Det er nå opp til lederteamet i Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid om de ønsker å ta i bruk kurset. Instituttet må dekke lønn for lærer, men vi som har utviklet kurset, dosent Marit Greek og professor Kari Mari Jonsmoen, stiller våre kunnskaper og erfaringer til rådighet.

Prosjektleder: Eivind Karlsson, Barnehagelærerutdanningen

Kontekst og formål
Minoritetsspråklige studenter ved barnehagelærerutdanningen søker og tas opp ved studiet med papirer fra videregående skole, men erfaringen viser at mange står i fare for å falle fra, og mange presterer svakt når det gjelder arbeidskrav gjennom studiet og består ikke eksamen og må bruke flere år på studiet enn normert.
Anslagsvis 30 studenter i året sliter ved barnehagelærerutdanningen med norsk språk og strever også med å nyttiggjøre seg av de sentrale tilbudene om skriving.

Dette setter faglærere under flere typer press:
-De må underkjenne tekster fra faglig sterke studenter på grunn av svakt språk, og det er vanskelig å trekke grensene.
-De må bruke ressurser på språklig veiledning, som de hverken er betalt for eller kvalifisert for.
-De må stanse motiverte og interesserte studenter i studieprogresjonen på grunn av forhold som dels er formaliteter, og som dels kunne vært bøtt på med enkle midler.

Tiltaket Språklig kvalitetssikring av minoritetsspråklige studenter er et slikt tilbud. Her får enkeltstudenter tilpasset veiledning der lærere med inngående kjennskap til fagene og kravene ved studiet går inn i tekstene til studenten for å avdekke kvaliteten og sammen med studenten utvikle strategier som gjør tekstene bedre. Ofte kan trygghet på egne prestasjoner gi selvtilliten som skal til for å gjøre skrivingen til et personlig prosjekt der man kan lære, hevde seg og faktisk kommunisere med lesere om faglige emner man tross alt er interessert i. Trygghet på hva som kreves i skrivekulturen på instituttet kan også frigjøre ressurser og forebygge stress. Til sist kan språklig veiledning om et lite antall grammatiske feil gi store utslag for tekstenes flyt og kommunikative muligheter.

Gjennomføring av tiltaket
Tilbudet ble kunngjort i starten av hvert semester, og studentene tar selv kontakt for veiledning. Faglærere anbefaler en del studenter å oppsøke oss, men er ellers frikoblet fra prosessen, inntil studenten (på nytt) skal levere arbeidskrav eller eksamenstekst. Studentene deltar oftest i 1-3 veiledninger på zoom. Omtrent 30 studenter har oppsøkt oss, noe som svarer til anslagsvis 10% av studentmassen.

Erfaringer og læringspunkter
Vi lærte at opplegget fungerer godt når det gjelder rekrutteringen av studenter. De som trenger det mest, tar mest kontakt. Vi lærte også at tilbudet gir brukertilfredshet, og dermed konkluderer vi med at kvalifiserte språklærere med inngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig.

Vi lærte at administrativt arbeid tar mye tid.

Samsvar mellom behov og tiltak er tiltakets største suksessfaktor, både når det gjelder rekruttering, antall deltagere og vår arbeidsform. Lærernes fleksibilitet viste seg også ellers å være stor og tilsvare studentenes behov, som ofte manifesterer seg på kveldstid.

Hva kunne vært gjort bedre?
Evaluering som læringsform betyr at tilbakemeldinger fra studentene registreres jevnlig og dokumenteres systematisk for at både studenter og lærere skal lære noe faglig om det som i sosiokulturell læringssammenheng er et felles læringsprosjekt. Denne siden ved tiltaket kunne vært utnyttet bedre. Avsluttende evaluering er tenkt brukt slik, men underveisevaluering kunne vært formalisert mer. Økt digitalisering kunne tilført tilbudet mye, tror vi, men i tiltaksperioden har vi samlet inn stoff til deling på nett, og dette skulle i tilfelle vært del av nettressurser utarbeidet på sikt, hvis tiltaket ble videreført. Sosiale medier har vist seg svært effektivt for å opprettholde kontakt med studenter når ikke studiestedets kanaler fungerer. Likevel ville enda klarere kommunikasjon rundt rammer her vært et fint utgangspunkt for møtene mellom lærere og studenter.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket er allerede en del av læringskulturen på instituttet, men fakultetet har ikke satt av ressurser til videre drift. Tiltaket er avhengig av improviserte løsninger, i beste fall, for å leve videre.
De to lærerne som deltok har ansvar for at arbeidsformer utviklet gjennom tiltaket lever videre etter at det er avsluttet.

Prosjekteier: Royne Kreutz
Prosjektleder: Hanne Bruvik

Kontekst og formål
Studentene ønsker riktig informasjon til riktig tid på riktig sted.

Et viktig skritt på veien til en overordnet kalender for studentene er innføring av Kalenderdata (KADA)–et produkt som sammenstiller kalenderdata. Integrasjonen vil først og fremst gjøre det enklere for studentene å få oversikt over sin studiehverdag ved at data fra flere kalendere presenteres samlet. I tillegg til en bedre studentopplevelse vil dette reduserehenvendelser om praktiske spørsmål til førstelinjen ved OsloMet. Integrasjonen vil gjøre OsloMet mer robust og mindre avhengig av enkeltpersoner.

Gjennomføring av tiltaket
Prosjektperiode: april 2021 til oktober 2021.
Den gode studentopplevelsen dekket midler til støtte for oppstartskostnader og lisenskostnader i prosjektperioden.

Leveranser:
1. Studentene har fått en bedre timeplanløsning som også inneholder eksamen.
2. Det er ikke lenger nødvendig å logge påstudent.oslomet.no for å se sin personlige timeplan.
3. Oppdateringer kommer umiddelbart inn i studentenes timeplaner.
4. Automatikk for oppstart av timeplaner

Løsningen er implementert ved OsloMet i henhold til plan.

Hva kan bli utfordringer fremover?
Per oktober 2022, eies løsningen av USIT. Løsningen fungere godt og vi er i tett dialog med utviklerne. Det kan bli utfordring dersom løsningen blir en sektorløsning og eierskapet endres slik at vi mister den nære kontakten med leverandøren.

Prosjekteier: Elin Holter Anthonisen, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
Tiltaksleder: Runa Marie Grimholt,  Institutt for naturvitenskapelige helsefag

Kontekst og formål
Institutt for naturvitenskaplige helsefag (NVH)måtte som mange andre ta i bruk ulike digitale verktøy for å gjennomføre undervisningen i en krevende pandemi-situasjon. Vi så det som viktig at erfaringene fra denne perioden kunne bringe med noe nytt og verdifullt for studentene uavhengig av pandemisituasjon. Ett av disse verktøyene var programvaren Curipod. En lavterskel sosial læringsplattform med hovedformål å bidra til student-student-interaksjon. Her kan studentene spørre, stemme, svare, diskuterer og lære. Studentene kan velge å være anonyme. Plattformen er ikke drevet av undervisere, men brukes av undervisere i undervisningssammenheng.

Gjennomføring av tiltaket

Plattformen ble planlagt med en minipilot på Radiograf-og bioingeniørutdanningen ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag (NVH).
Curipod ble brukt i 30 emner høsten 2021. Prosjektperiode: januar 2021-desember 2023.  

Erfaringer fra bruk av Curipod
Erfaringen med Curipod er at den store fordelen også er den store ulempen, og at undervisere av den grunn har delte meninger om plattformen. Fordelen og ulempen er tilgjengeligheten. Studentene stiller flere spørsmål, men få studenter svarer hverandre. Noen undervisere syntes det var best å svare ut spørsmålene selv og opplevde det som en fin mulighet til å oppklare misforståelser og forklare vanskelige temaer i emnet. Andre følte et press på å svare ut alle spørsmål og opplevde det som en ekstra byrde.

Curipod egner seg kanskje best i emner hvor man ikke er så mye sammen med studentene. I emner med mye ferdighetstrening blir de fleste spørsmål besvart når underviser er sammen med studentene. Forventningsavklaringer er viktig, og disse må gjentas med jevne mellomrom.

Bruk av Curipod bør være frivillig og underviser må selv vurdere om det er hensiktsmessig å bruke plattformen i sitt emne. Kanskje egner den seg bedre i humaniora enn i naturvitenskapelig emner.

De få som hadde prøvd live-funksjonen mente den tok lenger tid enn forventet, slik at man må beregne god tid i undervisningen til dette.

Basert på ovennevnte anbefales ikke videre bruk av Curipod på HV\NVH eller en utvidelse på OsloMet foreløpig.

Prosjektleder: Kari Mari Jonsmoen
Prosjektperiode: desember 2020-juni 2022

Hva kom ut av prosjektet?
Prosjektet utvikler et nettbasert norskkurs for sykepleierstudenter med et annet førstespråk enn norsk. Kurset vil gå over ett semester og ha 15 fellessamlinger på nett. Mellom samlingene skal studentene, under veiledning, arbeide med fagstoff individuelt og i grupper. I forbindelse med kurset skal det også etableres et nettsted der studentene finner læringsressurser og oppgaver, og der de kan kommunisere med hverandre og dele erfaringer og kunnskap. 

Det ble planlagt å gjennomføre et forskningsprosjekt vårsemesteret 2022 som ser på deltakernes faktiske språkutvikling. Resultatene skal bidra til evaluering av kurset.

Erfaringer og læringspunkter
Erfaringene fra tiltaket og resultat fra casestudien er ar norskkurs parallelt med studier ikke er ingen god løsningfor målgruppa, det til tross for fornøyde deltakere.Bare et fåtall klarer å gjennomførekurset slik det er tenkt. Vårsemesteret 2022 var det over 100 søkere til 30 plasser. Vi tok inn 40 deltakere og etter at 1/3 av kurset var gjennomført satt vi igjen med 15 deltakere og bare 5 av dem gikk opp til avsluttende muntlig prøve. Et tilsvarende resultat hadde vi også høstsemesteret 2021. En som studerer på et andrespråk, bruker vanligvis lengre tid på både å lese fag og skrive om fag. Deltakerne på kurset prøvde å fordele døgnets 24 timer på sykepleierstudiet, nettkurset norsk i sykepleie, én eller flere jobber i helsesektoren, familieliv og søvn. Bare et fåtall makter det. De som gjennomførte nettkurset, brukte fredags -og lørdagskveldene på å arbeide i kollokviegrupper fordi de ikke fant andre ledige tidspunkt.

Hva gikk bra i tiltaket?
Det var over 100 påmeldt på begge pilotene, hvilket betyr at det er et stort behov for norsk i sykepleie. Samtlige, både de som fullførte og de som sluttet, sa seg fornøyd med innhold og arbeidsmåter i og organisering av kurset.

Hva kunne vært gjort bedre?
For å gi studenter med et annet førstespråk enn norskstudiekvalitet og karrieremuligheter kan det være en idé å integrere språkundervisning i fagundervisningen og la destudentene som trenger det, ta første studieår over to år. Å utvikle et akademisk skolespråk tar 5-7 år ifølge Cummins (1981,2000).Høyereutdanning må derfor designe ulike/mer fleksible studieløpslik at det er mulig for denne målgruppa å gjennomføre et studiumpå en kvalitativ god måte.

Hva kan bli utfordring fremover?
Utfordringen er å finne utdanningspolitisk vilje til å etablere faglige gode og stødigestudieløp for sårbare grupper. En slik sårbar gruppe er innvandrere med et annet førstespråk enn norsk og som har kommet til Norge som ungdom eller som voksne.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
I sluttrapporten står det at det nettbaserte norskkurset for sykepleiestudentene er ferdig utviklet og klar til å tas bruk av Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA), dersom ønskelig. Kurset er prøvd ut i to omganger, og studieplan og lærerveiledning er utviklet.

Prosjektleder: Eivind Karlsson ved Barnehageutdanningen, Institutt for barnehagelærerutdanning
Prosjektperiode: desember 2020-juni 2022.

Bakgrunn for tiltaket
Minoritetsspråklige studenter ved barnehagelærerutdanningen søker og tas opp ved studiet med papirer fra videregående skole, men erfaringen viser at mange av dem står i fare for å falle fra, og mange presterer svakt når det gjelder arbeidskrav gjennom studiet og består ikke eksamen og må bruke flere år på studiet enn normert.

Prosjektet skal tilby fag – og praksisnær en til en- veiledning av den språklige siden ved arbeidskrav og den språklige siden ved deltagelse i de ulike undervisningsformene studentene møter på Barnehageutdanningen. Enkeltstudenter får tilpasset veiledning der lærere med inngående kjennskap til fagene og kravene ved studiet går rett inn i tekstene deres for å avdekke kvaliteten og sammen med studenten utvikle strategier som gjør tekstene bedre.

Gjennomføring av tiltaket
Tilbudet ble kunngjort i starten av hvert semester, og studentene tar selv kontakt for veiledning. Faglærere anbefaler en del studenter å oppsøke oss, men er ellers frikoblet fra prosessen, inntil studenten (på nytt) skal levere arbeidskrav eller eksamenstekst. Studentene deltar oftest i 1-3 veiledninger på zoom.

Hva kom ut av tiltaket?
I sluttrapporten står det at omtrent 30 studenter tok kontakt for å benytte seg av tilbudet, noe som, svarer til  anslagsvis 10% av studentmassen. Det meldes videre om tilfredse studenter og at “kvalifiserte språklærere med inngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig”. Et samsvar mellom behov og tiltak trekkes frem som den største suksessfaktoren for tiltaket.

Erfaringer og læringspunkter
Vi lærte at opplegget vårt fungerer godt når det gjelder rekrutteringen av studenter. De som trenger det mest, tar mest kontakt. Vi lærte også at tilbudet gir brukertilfredshet, og dermed konkluderer vi med at kvalifiserte språklærere medinngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig.

Vi lærte at administrativt arbeid tar mye tid, og at vi bør bruke de sentrale ressurspersonene på DGS til veiledning med utfylling av skjema. Vi lærte også at skjemaene som skal fylles ut etterspør en del av den samme informasjonen, slik at en effektivisering med klipp og lim her er mulig. Vi lærte også at inkongruens mellom studieår og DGS sitt budsjettår skaper komplikasjoner. Vi forutså ikke at dette ville kreve så mye forklaringer og justeringer.

Hva gikk bra i tiltaket?
Mannskapsproblemer ved instituttet gjorde at lærerne måtte arbeide ekstra og være fleksible, særlig første studiehalvår. Det er grunn til å være fornøyd med at tilbudet til studentene kunne opprettholdes uten begrensninger i hele tiltaksperioden.

Samsvar mellom behov og tiltak er vår største suksessfaktor, både når det gjelder rekruttering, antall deltagere og vår arbeidsform. Lærernes fleksibilitet viste seg også ellers å være stor og tilsvare studentenes behov, som ofte manifesterer seg på kveldstid.

Hva kunne vært gjort bedre?
Evaluering som læringsform betyr at tilbakemeldinger fra studentene registreres jevnlig og dokumenteres systematisk for at både studenter og lærere skal lære noe faglig om det som i sosiokulturell læringssammenheng er et felles læringsprosjekt. Denne siden ved tiltaket kunne vært utnyttet bedre. Avsluttende evaluering er tenkt brukt slik, men underveisevaluering kunne vært formalisert mer. Økt digitalisering kunne tilført tilbudet mye, tror vi, men i tiltaksperioden har vi samlet inn stoff til deling på nett, og dette skulle i tilfelle vært del av nettressurser utarbeidet på sikt, hvis tiltaket ble videreført. Sosiale medier har vist seg svært effektivt for å opprettholde kontakt med studenter når ikke studiestedets kanaler fungerer. Likevel ville enda klarere kommunikasjon rundt rammer her vært et fint utgangspunkt for møtene mellom lærere og studenter.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket er en del av læringskulturen på instituttet, men fakultetet har ikke satt av ressurser, slik at tiltaket er avhengig av improviserte løsninger, i beste fall, for å leve videre. Her har DGS gitt en mulighet til å demonstrere gode praksiser når det gjelder studenter som virkelig trenger dette, og LUI-fakultetet er i prosess med planer rundt dette.

Prosjektleder: Marianne Molin, Fakultet for helsevitenskap. 
Prosjektperiode:  januar 2021-juni 2022

Bakgrunn for tiltaket
Målet med tiltaket var å utvikle en spillmodul for å støtte studenter i kritisk tenkning. Opprinnelig ble det søkt om midler til å utvikle en modul kalt “Bak overskriftene” som skulle være en del av et kunnskapsspill laget i samarbeid med sikresiden.no. Kunnskapsspillet, som modulen skulle bli en del av, ble kalt “Trygg student” og ideen var å bruke det i studenters opplæring i kritisk tenkning. Modulen ville dermed bli en del av et spill som spres til samtlige studenter ved OsloMet. I tiltaksbeskrivelsen argumenteres det for at bruk av kunnskapsspill som en del av opplæringen er vist å engasjere og motivere studenter til å lære mer om et tema.

Hva kom ut av tiltaket?
Sluttrapporten viser at den ferdigutviklede spillmodulen skilte seg ut fra de andre modulene i sikresiden sitt spill “Trygg student”. Dermed ble det besluttet å lansere det som et eget separat spill. Det ble lansert som et lite spill i november 2021, som en konkurranse hvor man kunne vinne premier. Spillet ble evaluert ved hjelp av spørsmål til brukere etter førstegangsbruk, brukerdata fra spillet og fokusgruppeintervju.

Hva gikk bra i tiltaket?
Tiltaket hadde en sterk involvering av studenter gjennomgående i alt fra målgruppearbeid, deltakelse av studenter i referansegruppen, uttesting og tilbakemelding på spillet fra studenter og viktige bidrag fra studentassistenter i utforming av markedsføringsmateriell. Det bidro trolig til at tiltaket ut fra evalueringen traff målgruppen godt.

Hva kunne vært gjort bedre?
Resultatet ble litt annet enn planlagt (eget spill i stedet fordel av et spill), men det var egentlig bedre enn hva som var tenkt. Markedsføringsrunden og konkurranseperioden var midt under korona-nedstengning og eksamensperiode, og spillet ville nok oppnådd mer synlighet dersom dette ikke hadde vært tilfelle.

Hva kan bli utfordringer framover?
En fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten 90 % av norske ungdommer ser på nyheter via SoMe. Samtidig viser undersøkelser at norsk ungdom skårer lavere sammenliknet med ungdom fra andre europeiske land når det gjelder kritisk lesning og kildekritikk –og nesten en av ti unge mellom 16-24 år ble lurt til å kjøpe noe på internett i løpet av det siste året. Dette viser at det er behov for å trene opp den kritiske sansen–og det gjelder også for tema utover helse, men også for påstander rundt klima/bærekraft, demokrati/medborgerskap og algoritmer/falske nyheter blant annet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket fortsetter høsten 2022 med sentrale strategimidler.

Prosjekteier: Julie Backer, Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon

Prosjektleder: Tone Gjerding

Studiebarometeret viser at mange opplever at overgangen fra videregående skole til universitet er utfordrende. Samtidig kan vi lese i studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) at
mange studenter sliter og føler seg ensomme, og vi ser at frafallet er størst i starten av studiet.

Målet med introduksjonskurset er at studentene skal føle seg velkommen til OsloMet og bli trygge
på hva som venter dem.

Gjennomføring – utvikling og testing av introduksjonskurset
• Digitalt og foregå i canvas. Da virker det mer obligatorisk enn et kurs hentet fra nettsiden vår. Det er en plattform vi allerede har og som studentene skal bruke videre. De får tilgang før studiestart, så snart de har takket ja til plass og fått innloggingsinformasjon.
• Generisk, likt for alle, men hvert studieprogram får sin egen versjon slik at studentene gjennom refleksjonsoppgavene kan interagere og bli litt «kjent» med studenter som tar samme utdanning.
• Fem moduler der hver modul består av film, tekst, spørsmål, en refleksjonsoppgave og lenker til aktuelle nettsider og læringsressurser. Man tar en modul ferdig før den neste åpner seg.

Hva kom ut av prosjektet?
Det å pilotere et kurs som skal ut til så mange er viktig, det gir kunnskap man tar med seg videre og gjør det lettere å forankre kurset ut i organisasjonen i forkant. Ved å presentere kurset og
evalueringen av piloten for alle fakulteter og for SAL, AMU, mm blir det litt kjent i organisasjonen før det sendes bredt ut.

At så mange tok kurset tyder på at de opplever det som obligatorisk og at de nye studentene er klare for en slik introduksjon når de har fått plass på studiet sitt.

Hva kan forbedres?
En ting vi kunne ha jobbet mer med var å koble kurset til studentgrupper. Kurset står godt alene som et digitalt tilbud, men det hadde vært fint om man kunne hatt en oppfølging etter studiestart.
Kanskje laget en modul eller et fortsettelseskurs der studentene kunne jobbet i grupper med noen
oppgaver sammen med sine nye medstudenter.

Hvordan har tiltaket/prosjektet blitt overtatt av linje i drift?
Prosjektleder fortsetter i 20 % stilling på Avdeling SK fram til 1. september for å følge opp kurset.