Forfatter: astakr

Prosjektleder: Frode Andersen, Avdeling for utdanning

Bakgrunn
Lite planlagte digitale emner kan mangle kontekst som gjør det digitale læringsmiljøet uoversiktlig. Et uoversiktlig digitalt læringsmiljø gjør det vanskelig for studenten å vite hva de skal lære, og når de skal lære det. For EVU-studenten er et strukturert digitalt læringsmiljø viktig da tiden de har til rådighet er begrenset.

Tiltaket ønsket å bygge opp et støttesystem som standardiserer deler av digitaliseringsprosessen for EVU-underviser. Støttesystemet må kunne anvendes på alle modeller av undervisning som er aktuelle. Vi ville undersøke om det var mulig å tilby en modell som gir raskere digitalisering, og en bedre studentopplevelse hvor studenten benytter all tid digitalt til å lære, ikke til å finne ut hva de skal lære.

Digitaliseringen skjer som et tverrfaglig teamarbeid mellom fagansatt og pedagogisk læringsdesigner. Modellen skal også gi et kompetanseløft i digitalisering til den fagansatte.

Gjennomføring
I 2020 ble det i samarbeid med DIGIN utarbeidet et skriftlig oppsett med innholdspunkter for læringssti i digitale emner med tilhørende kriterieliste. Oppsettet ble studenttestet gjennom eksempelemne laget av DIGIN. Deretter ble oppsettet anvendt til fulldigitalisering av 10 sp. masteremne «Bærekraftsledelse» (betalingsemne, Executive master of management).

Ved ansettelse av pedagogisk læringsdesigner i 2022 i prosjektstilling ble det utarbeidet digitale oppsett for samlings, tema, prosess, ukes- og temabaserte EVU-emner. Disse er anvendt på flere digitaliseringsprosjekt for EVU i perioden november 2022 til desember 2023. Oppsettene er kontinuerlig utviklet basert på erfaringene vi har fått gjennom samarbeidet med fagmiljøene og studenttilbakemeldinger.

Læringspunkter

Vi har formulert noen læringspunkter som også oppsummerer de viktigste erfaringene som har blitt gjort i prosjektet.

• Ved å digitalisere emner som team hvor faglig ansatt alltid kan velge å konsentrere seg om fagstoff, læringsutbytteoppnåelse og hvordan praktisk gjennomføring skal foregå, kan læringsdesigner foreslå alternative type læringsaktiviteter og de kan sammen utforme de digitale aktivitetene. Fagansattes involvering i de tekniske aspektene har variert utfra LMS-kompetanse ved oppstart. Involvering fra fagansatt i de tekniske aspekter er økende gjennom utviklingsperioden.

• Et viktig poeng har vært å sikre en sømløs læringssti for en gruppe studenter som har knapphet på tid. De fremhever tidsbruken som deres største bekymring når de vurderer å starte på en videreutdanning (Kantar-rapport DGS, 2021)

• Fagansatte som har deltatt i digitalisering av sitt emne sier metodikken gir læring i digitalisering (30 undervisere fra 18 forskjellige fagmiljøer deltatt individuelt)

• Digitaliseringen av emnene har vært mulig å gjennomføre som kontinuerlige prosesser

• Metodikken kan anvendes på helt nye emner og på eksisterende emner som en rydde- og struktureringsprosess

• Høy grad av digital studentaktivitet ved bruk av læringsverktøy sparer tid for både underviser og student i undervisningsperioden

• De ulike oppsettene (samlings, tema, prosess, ukes- og temabaserte) må tilpasses til hvert enkelt emne slik at det passer til faginnholdet. De må være fleksible nok til å tillate tilpasninger og personlig preg for hvert emne, samtidig som de opprettholder en gjenkjennelig (for studenter som studerer flere emner) overordnet struktur og design

• Med utgangspunkt i en pensumliste og en emneplan vil pedagogisk læringsdesigner bruke ca. 40 arbeidstimer på å heldigitalisere 10. stp. inkludert alt, herunder pedagogiske verktøy for studentaktivitet, filming og podcaster med postproduksjon. Emnet er da digitalisert til et nivå hvor det kan gjennomføres asynkront med noen tilpassinger

• Det er frivillig for fagansatte å ta utgangspunkt i et standardisert oppsett. Samme støtte ville ha blitt gitt til fagansatte som ønsker annen struktur. Ingen fagansatte i prosjektperioden har ønsket annen struktur (30 fagansatte)

• Vi erfarer at metodikken bidrar til et kompetanseløft hos fagansatte uavhengig av kompetansen de har når de starter på et samarbeid om digitalisering av emnet sitt

• Vi erfarer at fagansatte gir kollegaveiledning i digitalisering etter endt prosess med oss

Prosjektleder: Sunniva M Bratsberg/Beate Dessingthon, Avdeling for utdanning
Prosjektperiode: mars 2022 – november 2022

Bakgrunn
Oppbygningen av studentmiljø og identitetsfølelsen på OsloMet vil ta tid å bygge opp igjen etter to år med pandemi og fravær av fysiske aktiviteter sammen. Målet er å gi en samlende opplevelse langs Bislettbekken, og gi studenter en mulighet til å vise fram alt det spennende som gjøres på våre ulike institutter.

Tiltaket var knyttet opp mot markeringen av Skeivt Kulturår. I tillegg til en markering av pride, vil dette bli den store markeringen OsloMet har av Skeivt Kulturår 2022. Mangfold er en av OsloMets kjerneverdier, og det å vise studenter og ansatte ulike historier og uttrykk formidlet gjennom kunsten vil bidra til å skape inkludering og forståelse på OsloMet.

Gjennomføring
En kunstfestival langs Bislettbekken, som forener ansatte og studenter rundt det visuelle og estetiske. Vi lyser opp campus i høstmørket, og tilbyr et utstillingsvindu for studenter til å presentere sine prosjekter.

Planlegging og gjennomføring holdes tak i av Studentlivskoordinator.

Studentinvolvering er en avgjørende faktor i arrangeringen av Bekkelangs. Studentassistenter og Studentparlamentets representant er koblet på i planleggingsfasen fra tidlig av. I tillegg har vi kontaktet mange ulike fagmiljøer for å koble på studentprosjekter fra de ulike miljøene som kan inngå som en del av programmet til Bekkelangs. Heriblant faglærer kunst og håndverk, moteproduksjon, videreutdanning i drag, produktdesign, fotojournalistikk og grunnskolelærer og barnehagelærer med musikk og kunst og håndverk. Målet er at disse studentene jobber med sine prosjekter fra studiestart, og dermed vil ta del i oppløpsfasen, gjennomføringen og evalueringen av Bekkelangs.

Prosjektleder: Hanna Skjerva Eide, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Prosjektperiode: vår 2023 – høst 2023

Bakgrunn
4 av 10 av landets studenter oppga i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i 2022 at de har få eller ingen venner på studiestedet. Lunsjvenn prosjektet ønsket å bidra til å bedre studentenes sosiale nettverk, gjennom å koble to studenter fra samme studieprogram som ikke kjenner hverandre, til en felles lunsj. Prosjektet ble utarbeidet etter inspirasjon fra NTNU og har potensiale til å oppskaleres til å gjelde alle studentene ved OsloMet.
Prosjektet fikk tildelt 38.000,- for studieåret 2023.

Gjennomføring
Alle bachelor og masterstudenter ble via epost invitert til prosjektet. I påmeldingsskjemaet kunne de oppgi interesser for å bli matchet med en som deler interesser på samme studieprogram. Vi laget par, og sendte parene en felles e-post med informasjon og beskjed om at de selv om avtale tidspunkt. Så møtte de opp i infosenteret og hentet gavekort til en SiO kantine. De fikk også et ark med samtalestartere. Etter gjennomføring fikk de tilsendt en evaluering. Internasjonale studenter fikk eget opplegg og ble matchet med andre internasjonale. På grunn av praksisperioder ble gjennomføringen over 2 uker.

Erfaringer
Dessverre var det vanskelig å få studentene til å benytte seg av dette tilbudet, men de som deltok var stort sett veldig fornøyde, ifølge evalueringer fått på mail. Det er viktig å markedsføre tilbudet på Canvas og videresende til tillitsvalgte studenter og studieledere/ lærere.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
Prosjektet har ikke blitt overtatt av drift ved LUI per dags dato. Det ble litt for kort tid til å prøve ut prosjektet ordentlig så vi ønsker å følge opp dette prosjektet på et senere tidspunkt. Infosenteret ved LUI har nå en fast koordinator som kan ha dette som ansvarsområde.

Prosjektleder: Pavel Zemliansky/Kristin Solli, Universitetsbiblioteket
Prosjektperiode: november 2022 – desember 2023

Bakgrunn
Det finnes mange ressurser for de mer tekniske elementene rundt skriving for eksempel kurs og nettsider om kildebruk, ulike referansesystemer, litteratursøk og oppgavestruktur. Det finnes derimot færre ressurser for det som mange studenter kanskje finner mest krevende: det å få ord og setninger ned på papiret, altså selve skriveprosessen. Gjennom å legge til rette for at en aktivitet som mange opplever som ensom kan flyttes inn i en sosial ramme, ønsket dette prosjektet å øke sjansen for at studentene føler at de er en del av et større fellesskap. Prosjektet tematiserte studentenes psykososiale læringsmiljø i en faglig kontekst.

For å legge til rette for å utvikle slike skrivepraksiser, hadde dette prosjektet som mål å skape en sosial og faglig infrastruktur for det som av skriveforskere blir kalt sosial skriving. Sosial skriving definerer skriving som en sosial aktivitet og vektlegger hvordan andre skrivere kan støtte hverandre i skriveprosessen. Sosial skriving kan for eksempel innebære at skrivere kommer sammen og deler tekstutkast, diskuterer skrivestrategier og skrivepraksiser, eller simpelthen sitter sammen og skriver. Det finnes en stor internasjonal forskningslitteratur som viser at sosial skriving bidrar til mestringstro, produktivitet, opplevelse av tilhørighet og fellesskap.

Dette tiltaket hadde som mål å prøve ut et opplegg som kan bidra til å etablere en slik infrastruktur for sosial skriving for studenter i to internasjonale masterstudenter ved OsloMet: Applied Computer and Information Technology (ACIT) ved TKD og International Education and Development (MIED) ved LUI. Under rekrutteringsprosessen fikk studenter fra International Social Welfare and Health Policy (SIW) ved SAM også høre om tiltaket, og flere spurte om å få være med, vi åpnet derfor opp for at studenter fra dette programmet også kunne være med.

Gjennomføring
Prosjektet ble gjennomført i to iterasjoner: en iterasjon våren 2023 og en iterasjon høsten 2023. Hver runde bestod av en oppstart med opplæring av studentassistenter, etablering av «skrivelag» (tilbakemeldingsgrupper ledet av studentassistenter)  og «skrivestuer» (3 timers økter med strukturert skrivetid ledet av studentassistenter). Etter hver iterasjon gjennomførte vi evalueringsmøter og fokusgruppeintervjuer med studentassistentene. (For iterasjonen høsten 2023 vil fokusgruppeintervjuet finne sted i januar 2024.)

Våren 2023 rekrutterte og ansatte vi 11 studentassistenter (jevnt fordelt mellom de tre studieprogrammene som deltok) til å lede grupper og organisere strukturert skrivetid sesjoner. Høsten 2023 beholdt vi de samme studentassistentene som på våren (en sluttet i løpet av våren og en annen hadde ikke tid i høstsemesteret, så vi hadde dermed 9 studentassistenter på høstsemesteret). I tillegg til studentassistentene deltok mellom 30 og 40 studenter i de ulike aktivitetene (skrivelag og skrivestuer) på tvers at de tre studieprogrammene som var involvert.

Erfaringer
Vi er fornøyde med at de fikk testet ut opplegget og opplevde at studentene synes prosjektet var interessant og nyttig. Vi opplevde at koordinering og samordning på tvers av institutt og studieprogram er krevende, og det er mulig at dette var en for ambisiøs målsetting. Det er mulig vi kunne fått til et opplegg som kunne gjennomføres enklere ved å jobbe med et og et studieprogram. Samtidig var samtaler og kontakt på tvers av program noe flere av deltakerne synes var fint.

En annen koordineringsutfordring var at studentene var på svært ulike steder i sin skriving, og at et slikt opplegg kanskje traff de som først og fremst hold på skriving (og ikke emner eller datainnsamling) best. Det var noen studenter som sa at de var på et stadium i masterprogrammet hvor lesing var viktigere enn skriving. Så en utfordring handler om timing og å treffe de studentene som trenger drahjelp i skriveprosessen mest.  

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
Prosjektet er ikke planlagt videreført. Men gjennom våre kontakter i fagmiljøet, vil vi oppfordre fagmiljøet til å ta opp i seg elementer av tiltaket som en del av programmenes ordinære aktiviteter (f.eks. organisering av shut-up-and write eller arbeid i tilbakemeldingsgrupper). En utfordring kan være at vi lønnet studentassistenter til å lede skrivelag (tilbakemeldingsgrupper) og strukturert skrivetid økter. Det kan være mer utfordrende å rekruttere studenter til disse rollene uten midler til å lønne dem.    

Prosjekteier: Even Haug Larsen, Fakultet for teknologi, kunst og design og Handelshøyskolen på Fakultet for samfunnsvitenskap
Prosjektleder: Nicolai Kjærnes, Grundergarasjen
Prosjektperiode: november 2022- desember 2023

Bakgrunn
Prosjektet skal arbeide for at OsloMets studenter får anledning til å utvikle innovasjonsprosjekter sammen med personer fra ulike fagretninger og nivåer i et oppmuntrende og støttende miljø. Prosjektet vil knytte studenter tettere sammen, og knytte studenter med forskere og næringsliv. Prosjektet er en etterutdanning som ønsker å involvere egne studenter og eksterne deltakere.

Gjennomføring
Prosjektet leverte det som var målet. Studenter, forskere og næringsliv ble koblet sammen på tvers av fagretninger og utdanningsinstitusjoner. Majoritetene av deltagerne kom fra OsloMet, men det var også deltagere fra BI, Kristiania og Simula. Deltagerne var også på forskjellige stadier i sine utdanninger. Fra bachelor til Phd.

Til sammen åtte grupper leverte pitch på sine innovasjonsprosjekter. Av disse var alle utenom en gruppe interessert i å fortsette arbeidet, skulle de bli tilbudt muligheten til det gjennom neste modul av Bootcamp.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
Ikke planlagt noen overføring til linja per dags dato.

Prosjekteier og prosjektleder: Nathalie Hyde-Clarke, Fakultet for samfunnsvitenskap
Prosjektperiode: november 2022 – desember 2023

Bakgrunn
Prosjektet er en konferanse og et tverrfaglig nettverk, der masterstudenter på Fakultet for samfunnsvitenskap presenterer sine oppgaver og får tilbakemelding fra andre masterstudenter. Formålet var å gi andreårs masterstudenter en mulighet til å presentere masteroppgaven for medstudenter på tvers av fakultetet, møte og nettverke med andre studenter på høyere nivå utenfor deres egne disipliner, og motta uformell tilbakemelding og støtte før innleveringen.

I 2023 deltok totalt trettisju andreårs masterstudenter som representerte mer enn åtte utdanningsprogrammer på tvers av alle fire fakultetene ved OsloMet i to en-dags arrangementer. Det første var fakultetspiloten 10. mars 2023, og det andre ble avholdt på universitetsnivå 20. oktober 2023.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
Prosjektlederen, Nathalie Hyde-Clarke (SAM Prodekan: utdanning), vil fortsette å ta ansvar for arrangementet, med hjelp fra en organisasjonskomité bestående av masterstudenter og universitetsansatte. I oktober 2024 vil Kløkt masterkonferansen bli tilbudt på universitetsnivå på tvers av alle fire fakulteter.

Les mer om masterkonferansen her.

Prosjekteier: Silje Fekjær, Prorektor
Prosjektleder: Bodil Innset, Avdeling for utdanning, Karrieretjenesten ved OsloMet
Prosjektperiode: august 2020 – desember 2023

Bakgrunn
Prosjektet ønsket å designe et helhetlig program for utvikling av karrierekompetanse hos studenter ved OsloMet ved å bidra til å inkludere karrierelæringsperspektivet i OsloMet sin karrieretjeneste og i OsloMet sine utdanninger –i tråd med anbefalinger i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning (2020). Karrierekompetanse innebærer kompetanse i å håndtere sin vei gjennom studie- og arbeidslivet, også i forandring og overganger, til å kjenne og forstå seg selv og sin kontekst, til å handle og ta valg og til å håndtere dilemmaer knyttet til liv, læring og arbeid. Ved å tilby karriereveiledning som en integrert del av undervisningen vil de utvikle nødvendig karrierekompetanse som de vil ha nytte av både i studie- og arbeidslivet.

Gjennomføring
Tre karrieraktiviteter ble prøvd ut på timeplanen for BSc Fysioterapi og BSc MEK i november 2020.
Våren 2021 ble første utkast til karrierelæringsaktivitetene knyttet til området Valg og tilfeldigheter utviklet.
To studentassistenter fra medier- og kommunikasjon laget flere videosnutter til programmet. Høsten 2021 ble det etablert et samarbeid med DIGIN om utvikling av intervjuguide for fokusgruppeintervjuer av undervisere som var involvert i karrierelæring på timeplanen. Flere intervjuer ble gjennomført utover høsten, og flere undervisere testet ut karrierelæringsaktivitetene: Meg i kontekst, Endring og stabilitet, Motivasjon, Valg og tilfeldigheter.
Prosjektleder og Sonja Susnic fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, startet arbeidet med pilotversjonen av det digitale spillet ThiGro. Spillet ble prøvd ut på timeplanen til Bachelorprogram sykepleie og bioingeniør. I august 2023 inngikk prosjektgruppen på vegne av OsloMet et partnerskap med IT-firmaet CoreTrek AS for å videreutvikle spillplattformen.

Måloppnåelse og forankring i linja
Karrierelæringsaktivitetene som er utviklet i prosjektet er tilgjengelige for studenter, undervisere og veiledere i emnet «Karrierelæring og livsmestring på timeplanen» i CANVAS. Karrieretjenesten ved OsloMet har det overordnede ansvaret for drift, vedlikehold og videreutvikling.

Tilgang til spillet ThiGro forutsetter en abonnementsavtale med firmaet CoreTrek AS. Det arbeides med å utvikle en institusjonsavtale for OsloMet.

Prosjektleder: Ellen Nygard, Handelshøyskolen ved OsloMet
Prosjektperiode: desember 2020- desember 2023

Bakgrunn
Tiltaket skal utvikle et nettbasert emne for etter- og videreutdanningsstudenter innenfor fagfeltet Facility Managment. Emnet skal være ett av i alt to emner innen Facility Managment, som tilbys ved Handelshøyskolen ved OsloMet. Emnet heter BALV3700 Pedagogisk ledelse og ressursutvikling, og skal gi studentene ferdigheter i å lede læringsarbeid samt å gi opplæring. Emnet utvikles spesielt med tanke på studenter som studerer ved siden av full jobb. Som del av tiltaket prøves det også ut bruk av Peer Assisted Learning (PAL). Studieverkstedet har støttet dette arbeidet i første gjennomføring.

Prosjektleder: Nina Gram Garmann, Norskseksjonen, BLU, LUI 
Prosjektperiode: desember 2020 – desember 2023

Bakgrunn
Tiltaket skal utvikle et digitalt lese- og skrivekurs på OsloMets emner MBH4000 og BSSB6000. Studentene jobber sammen i grupper eller par med oppgaver knyttet til å lese og skrive akademiske tekster. Arbeidet foregår i Canvas, på Zoom og eventuelt i ulike samskrivingsprogram.

Prosjekteier: Hilde Arntsen, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
Prosjektleder: Tom Griffiths og Davis Hansen, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
Prosjektperiode: januar 2022 – desember 2023

Bakgrunn
Studenter på masterprogrammet International development, environment and sustainabilities IDEAS, har hatt lavere gjennomstrømming enn forventet, og mange har brukt lenger en normert tid på å fullføre studiet. Masterprogrammet rekrutterer studenter fra hele verden, med hhv. utdanningsfaglig eller samfunnsfaglig fagbakgrunner, og det er en mangfoldig studentgruppe. Både når det gjelder studentene faglige bakgrunn og deres forutsetninger for å jobbe selvstendig med en masteroppgave, er det stor variasjon i gruppen.
Instituttet for internasjonale studer og tolkeutdanning (IST), ønsker å gjennomføre tiltak som kunne bidra til å øke læringsutbyttet for studentene og samtidig øke gjennomføringsgraden, herunder nye former for veilednings- og vurderingsformer.

Erfaringer
Instituttet og ansatte har hatt et sterkt fokus på å videreutvikle og forbedre masterprogrammet, og det ser ut til å ha gitt resultater. Det er en klart oppfatning blant instituttets UF-ansatte som er involvert i masteren at det er bedre faglig og sosialt miljø blant studentene som går på masteren nå enn tilfellet har vært på tidligere kull. Noen av tiltakene som i utgangspunktet først og fremst var rettet mot masterprogrammet, viser seg å kunne benyttes også på bachelorproagrammet i utviklingsstuder. Det gjelder kanskje først og fremst utvikling av studentenes tilbakemeldingskompetanse og bruk av digitale verktøy til dette.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
Inngår i vanlig drift i studieprogrammet.