Innføring TP Exchange / Kalenderdata (KADA)

Prosjekteier: Royne Kreutz
Prosjektleder: Hanne Bruvik

Kontekst og formål
Studentene ønsker riktig informasjon til riktig tid på riktig sted.

Et viktig skritt på veien til en overordnet kalender for studentene er innføring av Kalenderdata (KADA)–et produkt som sammenstiller kalenderdata. Integrasjonen vil først og fremst gjøre det enklere for studentene å få oversikt over sin studiehverdag ved at data fra flere kalendere presenteres samlet. I tillegg til en bedre studentopplevelse vil dette reduserehenvendelser om praktiske spørsmål til førstelinjen ved OsloMet. Integrasjonen vil gjøre OsloMet mer robust og mindre avhengig av enkeltpersoner.

Gjennomføring av tiltaket
Prosjektperiode: april 2021 til oktober 2021.
Den gode studentopplevelsen dekket midler til støtte for oppstartskostnader og lisenskostnader i prosjektperioden.

Leveranser:
1. Studentene har fått en bedre timeplanløsning som også inneholder eksamen.
2. Det er ikke lenger nødvendig å logge påstudent.oslomet.no for å se sin personlige timeplan.
3. Oppdateringer kommer umiddelbart inn i studentenes timeplaner.
4. Automatikk for oppstart av timeplaner

Løsningen er implementert ved OsloMet i henhold til plan.

Hva kan bli utfordringer fremover?
Per oktober 2022, eies løsningen av USIT. Løsningen fungere godt og vi er i tett dialog med utviklerne. Det kan bli utfordring dersom løsningen blir en sektorløsning og eierskapet endres slik at vi mister den nære kontakten med leverandøren.

Curipod  


Prosjekteier: Elin Holter Anthonisen, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
Tiltaksleder: Runa Marie Grimholt,  Institutt for naturvitenskapelige helsefag

Kontekst og formål
Institutt for naturvitenskaplige helsefag (NVH)måtte som mange andre ta i bruk ulike digitale verktøy for å gjennomføre undervisningen i en krevende pandemi-situasjon. Vi så det som viktig at erfaringene fra denne perioden kunne bringe med noe nytt og verdifullt for studentene uavhengig av pandemisituasjon. Ett av disse verktøyene var programvaren Curipod. En lavterskel sosial læringsplattform med hovedformål å bidra til student-student-interaksjon. Her kan studentene spørre, stemme, svare, diskuterer og lære. Studentene kan velge å være anonyme. Plattformen er ikke drevet av undervisere, men brukes av undervisere i undervisningssammenheng.

Gjennomføring av tiltaket

Plattformen ble planlagt med en minipilot på Radiograf-og bioingeniørutdanningen ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag (NVH).
Curipod ble brukt i 30 emner høsten 2021. Prosjektperiode: januar 2021-desember 2023.  

Erfaringer fra bruk av Curipod
Erfaringen med Curipod er at den store fordelen også er den store ulempen, og at undervisere av den grunn har delte meninger om plattformen. Fordelen og ulempen er tilgjengeligheten. Studentene stiller flere spørsmål, men få studenter svarer hverandre. Noen undervisere syntes det var best å svare ut spørsmålene selv og opplevde det som en fin mulighet til å oppklare misforståelser og forklare vanskelige temaer i emnet. Andre følte et press på å svare ut alle spørsmål og opplevde det som en ekstra byrde.

Curipod egner seg kanskje best i emner hvor man ikke er så mye sammen med studentene. I emner med mye ferdighetstrening blir de fleste spørsmål besvart når underviser er sammen med studentene. Forventningsavklaringer er viktig, og disse må gjentas med jevne mellomrom.

Bruk av Curipod bør være frivillig og underviser må selv vurdere om det er hensiktsmessig å bruke plattformen i sitt emne. Kanskje egner den seg bedre i humaniora enn i naturvitenskapelig emner.

De få som hadde prøvd live-funksjonen mente den tok lenger tid enn forventet, slik at man må beregne god tid i undervisningen til dette.

Basert på ovennevnte anbefales ikke videre bruk av Curipod på HV\NVH eller en utvidelse på OsloMet foreløpig.

Nettkurs Norsk i sykeleie (Norsk på nett)

Prosjektleder: Kari Mari Jonsmoen
Prosjektperiode: desember 2020-juni 2022

Hva kom ut av prosjektet?
Prosjektet utvikler et nettbasert norskkurs for sykepleierstudenter med et annet førstespråk enn norsk. Kurset vil gå over ett semester og ha 15 fellessamlinger på nett. Mellom samlingene skal studentene, under veiledning, arbeide med fagstoff individuelt og i grupper. I forbindelse med kurset skal det også etableres et nettsted der studentene finner læringsressurser og oppgaver, og der de kan kommunisere med hverandre og dele erfaringer og kunnskap. 

Det ble planlagt å gjennomføre et forskningsprosjekt vårsemesteret 2022 som ser på deltakernes faktiske språkutvikling. Resultatene skal bidra til evaluering av kurset.

Erfaringer og læringspunkter
Erfaringene fra tiltaket og resultat fra casestudien er ar norskkurs parallelt med studier ikke er ingen god løsningfor målgruppa, det til tross for fornøyde deltakere.Bare et fåtall klarer å gjennomførekurset slik det er tenkt. Vårsemesteret 2022 var det over 100 søkere til 30 plasser. Vi tok inn 40 deltakere og etter at 1/3 av kurset var gjennomført satt vi igjen med 15 deltakere og bare 5 av dem gikk opp til avsluttende muntlig prøve. Et tilsvarende resultat hadde vi også høstsemesteret 2021. En som studerer på et andrespråk, bruker vanligvis lengre tid på både å lese fag og skrive om fag. Deltakerne på kurset prøvde å fordele døgnets 24 timer på sykepleierstudiet, nettkurset norsk i sykepleie, én eller flere jobber i helsesektoren, familieliv og søvn. Bare et fåtall makter det. De som gjennomførte nettkurset, brukte fredags -og lørdagskveldene på å arbeide i kollokviegrupper fordi de ikke fant andre ledige tidspunkt.

Hva gikk bra i tiltaket?
Det var over 100 påmeldt på begge pilotene, hvilket betyr at det er et stort behov for norsk i sykepleie. Samtlige, både de som fullførte og de som sluttet, sa seg fornøyd med innhold og arbeidsmåter i og organisering av kurset.

Hva kunne vært gjort bedre?
For å gi studenter med et annet førstespråk enn norskstudiekvalitet og karrieremuligheter kan det være en idé å integrere språkundervisning i fagundervisningen og la destudentene som trenger det, ta første studieår over to år. Å utvikle et akademisk skolespråk tar 5-7 år ifølge Cummins (1981,2000).Høyereutdanning må derfor designe ulike/mer fleksible studieløpslik at det er mulig for denne målgruppa å gjennomføre et studiumpå en kvalitativ god måte.

Hva kan bli utfordring fremover?
Utfordringen er å finne utdanningspolitisk vilje til å etablere faglige gode og stødigestudieløp for sårbare grupper. En slik sårbar gruppe er innvandrere med et annet førstespråk enn norsk og som har kommet til Norge som ungdom eller som voksne.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
I sluttrapporten står det at det nettbaserte norskkurset for sykepleiestudentene er ferdig utviklet og klar til å tas bruk av Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA), dersom ønskelig. Kurset er prøvd ut i to omganger, og studieplan og lærerveiledning er utviklet.

Språklig kvalitetssikring av minoritetsspråklige studenter

Prosjektleder: Eivind Karlsson ved Barnehageutdanningen, Institutt for barnehagelærerutdanning
Prosjektperiode: desember 2020-juni 2022.

Bakgrunn for tiltaket
Minoritetsspråklige studenter ved barnehagelærerutdanningen søker og tas opp ved studiet med papirer fra videregående skole, men erfaringen viser at mange av dem står i fare for å falle fra, og mange presterer svakt når det gjelder arbeidskrav gjennom studiet og består ikke eksamen og må bruke flere år på studiet enn normert.

Prosjektet skal tilby fag – og praksisnær en til en- veiledning av den språklige siden ved arbeidskrav og den språklige siden ved deltagelse i de ulike undervisningsformene studentene møter på Barnehageutdanningen. Enkeltstudenter får tilpasset veiledning der lærere med inngående kjennskap til fagene og kravene ved studiet går rett inn i tekstene deres for å avdekke kvaliteten og sammen med studenten utvikle strategier som gjør tekstene bedre.

Gjennomføring av tiltaket
Tilbudet ble kunngjort i starten av hvert semester, og studentene tar selv kontakt for veiledning. Faglærere anbefaler en del studenter å oppsøke oss, men er ellers frikoblet fra prosessen, inntil studenten (på nytt) skal levere arbeidskrav eller eksamenstekst. Studentene deltar oftest i 1-3 veiledninger på zoom.

Hva kom ut av tiltaket?
I sluttrapporten står det at omtrent 30 studenter tok kontakt for å benytte seg av tilbudet, noe som, svarer til  anslagsvis 10% av studentmassen. Det meldes videre om tilfredse studenter og at “kvalifiserte språklærere med inngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig”. Et samsvar mellom behov og tiltak trekkes frem som den største suksessfaktoren for tiltaket.

Erfaringer og læringspunkter
Vi lærte at opplegget vårt fungerer godt når det gjelder rekrutteringen av studenter. De som trenger det mest, tar mest kontakt. Vi lærte også at tilbudet gir brukertilfredshet, og dermed konkluderer vi med at kvalifiserte språklærere medinngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig.

Vi lærte at administrativt arbeid tar mye tid, og at vi bør bruke de sentrale ressurspersonene på DGS til veiledning med utfylling av skjema. Vi lærte også at skjemaene som skal fylles ut etterspør en del av den samme informasjonen, slik at en effektivisering med klipp og lim her er mulig. Vi lærte også at inkongruens mellom studieår og DGS sitt budsjettår skaper komplikasjoner. Vi forutså ikke at dette ville kreve så mye forklaringer og justeringer.

Hva gikk bra i tiltaket?
Mannskapsproblemer ved instituttet gjorde at lærerne måtte arbeide ekstra og være fleksible, særlig første studiehalvår. Det er grunn til å være fornøyd med at tilbudet til studentene kunne opprettholdes uten begrensninger i hele tiltaksperioden.

Samsvar mellom behov og tiltak er vår største suksessfaktor, både når det gjelder rekruttering, antall deltagere og vår arbeidsform. Lærernes fleksibilitet viste seg også ellers å være stor og tilsvare studentenes behov, som ofte manifesterer seg på kveldstid.

Hva kunne vært gjort bedre?
Evaluering som læringsform betyr at tilbakemeldinger fra studentene registreres jevnlig og dokumenteres systematisk for at både studenter og lærere skal lære noe faglig om det som i sosiokulturell læringssammenheng er et felles læringsprosjekt. Denne siden ved tiltaket kunne vært utnyttet bedre. Avsluttende evaluering er tenkt brukt slik, men underveisevaluering kunne vært formalisert mer. Økt digitalisering kunne tilført tilbudet mye, tror vi, men i tiltaksperioden har vi samlet inn stoff til deling på nett, og dette skulle i tilfelle vært del av nettressurser utarbeidet på sikt, hvis tiltaket ble videreført. Sosiale medier har vist seg svært effektivt for å opprettholde kontakt med studenter når ikke studiestedets kanaler fungerer. Likevel ville enda klarere kommunikasjon rundt rammer her vært et fint utgangspunkt for møtene mellom lærere og studenter.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket er en del av læringskulturen på instituttet, men fakultetet har ikke satt av ressurser, slik at tiltaket er avhengig av improviserte løsninger, i beste fall, for å leve videre. Her har DGS gitt en mulighet til å demonstrere gode praksiser når det gjelder studenter som virkelig trenger dette, og LUI-fakultetet er i prosess med planer rundt dette.

Bak overskriftene – Spillmodul for kritisk tenkning

Prosjektleder: Marianne Molin, Fakultet for helsevitenskap. 
Prosjektperiode:  januar 2021-juni 2022

Bakgrunn for tiltaket
Målet med tiltaket var å utvikle en spillmodul for å støtte studenter i kritisk tenkning. Opprinnelig ble det søkt om midler til å utvikle en modul kalt “Bak overskriftene” som skulle være en del av et kunnskapsspill laget i samarbeid med sikresiden.no. Kunnskapsspillet, som modulen skulle bli en del av, ble kalt “Trygg student” og ideen var å bruke det i studenters opplæring i kritisk tenkning. Modulen ville dermed bli en del av et spill som spres til samtlige studenter ved OsloMet. I tiltaksbeskrivelsen argumenteres det for at bruk av kunnskapsspill som en del av opplæringen er vist å engasjere og motivere studenter til å lære mer om et tema.

Hva kom ut av tiltaket?
Sluttrapporten viser at den ferdigutviklede spillmodulen skilte seg ut fra de andre modulene i sikresiden sitt spill “Trygg student”. Dermed ble det besluttet å lansere det som et eget separat spill. Det ble lansert som et lite spill i november 2021, som en konkurranse hvor man kunne vinne premier. Spillet ble evaluert ved hjelp av spørsmål til brukere etter førstegangsbruk, brukerdata fra spillet og fokusgruppeintervju.

Hva gikk bra i tiltaket?
Tiltaket hadde en sterk involvering av studenter gjennomgående i alt fra målgruppearbeid, deltakelse av studenter i referansegruppen, uttesting og tilbakemelding på spillet fra studenter og viktige bidrag fra studentassistenter i utforming av markedsføringsmateriell. Det bidro trolig til at tiltaket ut fra evalueringen traff målgruppen godt.

Hva kunne vært gjort bedre?
Resultatet ble litt annet enn planlagt (eget spill i stedet fordel av et spill), men det var egentlig bedre enn hva som var tenkt. Markedsføringsrunden og konkurranseperioden var midt under korona-nedstengning og eksamensperiode, og spillet ville nok oppnådd mer synlighet dersom dette ikke hadde vært tilfelle.

Hva kan bli utfordringer framover?
En fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten 90 % av norske ungdommer ser på nyheter via SoMe. Samtidig viser undersøkelser at norsk ungdom skårer lavere sammenliknet med ungdom fra andre europeiske land når det gjelder kritisk lesning og kildekritikk –og nesten en av ti unge mellom 16-24 år ble lurt til å kjøpe noe på internett i løpet av det siste året. Dette viser at det er behov for å trene opp den kritiske sansen–og det gjelder også for tema utover helse, men også for påstander rundt klima/bærekraft, demokrati/medborgerskap og algoritmer/falske nyheter blant annet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket fortsetter høsten 2022 med sentrale strategimidler.

Nye prosjekter og tiltak våren 2023

Den gode studentopplevelsen fikk inn 16 søknader innen søknadsfristen 1. september. Ti søknader fra ansatte og seks fra studenter. Søknadene ble behandlet i styringsgruppen til Den gode studentopplevelsen 21. oktober.

Til sammen støtter DGS fem nye prosjekter for å bedre studentopplevelsen og studentenes psykososiale læringsmiljø ved OsloMet. 

Vi gleder oss til oppstarten av

Studentgalla OsloMet
Studentparlamentet skal gjennomføre en gallamiddag for klassetillitsvalgte, studentforeninger og studentdemokratiet. Gallamiddagen skal være åpen for minst 500 studenter. Målet med arrangementet er å skape høyere engasjement og bedre oppslutning om studentfrivillighet ved OsloMet. Prosjektet ønsker å bidra til å bygge en kultur der OsloMet-studenten ønsker å engasjere seg, viser stolthet og glede over å bidra. Dette vil føre til et økt tilbud av arrangementer og aktiviteter som igjen fører til et bedret psykososialt læringsmiljø.

Prosjektet ledes av Mats Ugland, Læringsmiljø og internansvarlig ved Studentparlamentet.

EST oppgraderingsprosjekt
Studentene på EST har i flere år savnet faglig og sosiale møteplasser. Prosjektet handler om å ferdigstille en rehabilitering av de sosiale områdene i bygget der bachelorstudenter og masterstudenter ved Institutt for estetiske fag holder til. Prosjektet skal gi studentene sitteområder som skal fungere som faglige og sosiale møteplasser – en plass for å lese og ta en rask matbit, eller en plass for samarbeid og samhandling.

Prosjektet ledes av studentene Victoria Skogsletten Dalen og Dina Angelica Jenssen.

MA Conference
Prosjektet er etablering av en konferanse og et tverrfaglig nettverk, der masterstudenter presenterer sine oppgaver og får tilbakemelding fra andre masterstudenter. Prosjektet har potensiale til å oppskaleres til å omfatte alle masterstudentene ved OsloMet.

Prosjektet ledes av Nathalie Hyde-Clarke, prodekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap.


Grundergarasjen Bootcamp på OsloMet
Prosjektet ønsker å gjennomføre Gründergarasjen Bootcamp på OsloMet i 2023, og arbeide for at Bootcamp blir et fast studietilbud ved OsloMet. Prosjektet skal sikre at OsloMets studenter får anledning til å utvikle innovasjonsprosjekter sammen med personer fra ulike fagretninger og nivåer i et oppmuntrende og støttende miljø. Prosjektet vil knytte studenter tettere sammen, og knytte studenter med forskere og næringsliv.

Prosjektet vil skape etterlengtede sosiale og tverrfaglige møteplasser for OsloMets studenter, og bidra til at de trives, lærer og styrker sine sjanser for en vellykket inntreden i arbeidslivet.

Prosjektet er en etterutdanning som ønsker å involvere egne studenter og eksterne deltakere. Dette er et samarbeid mellom IT, TKD og SAM (Handelshøyskolen). 

Prosjektet ledes av Even Haug Larsen, stipendiat Handelshøyskolen.

Sosial skriving: utvikling av bærekraftige skrivepraksiser for masterstudenter
Dette prosjektet skal bidra til utvikling av bærekraftige skrivepraksiser for studenter som skriver masteroppgave. Det finnes i dag mange ressurser for de mer tekniske elementene rundt skriving for eksempel kurs og nettsider om kildebruk, ulike referansesystemer, litteratursøk og oppgavestruktur. Det finnes derimot færre ressurser for det som mange studenter kanskje finner mest krevende: det å få ord og setninger ned på papiret, altså selve skriveprosessen.

Gjennom å legge til rette for at en aktivitet som mange opplever som ensom kan flyttes inn i en sosial ramme, søker dette prosjektet å øke sjansen for at studentene føler at de er en del av et større fellesskap.

Prosjektet tematiserer studentenes psykososiale læringsmiljø i en faglig kontekst.
Prosjektet ledes av Kristin Solli, førsteamanuensis Universitetsbiblioteket

Søk midler fra Den gode studentopplevelsen

Søknadsfristen er 1. september 2022.

I denne søknadsrunden prioriteres søknader som retter seg mot det psykososiale læringsmiljøet for studentene ved OsloMet.

Det psykososiale læringsmiljøet består av en rekke faktorer. For studentene gjelder det alle forhold som kan ha innvirkning på studentenes gjennomføringsevne, og opplevelse av trivsel og helse. Andre faktorer som har stor innvirkning er gode møteplasser, sosiale aktiviteter, medbestemmelse, respekt og åpenhet.
DGS ønsker å bidra til at studentene har et psykososialt læringsmiljø som fremmer trivsel og læring.  

Er du nysgjerrig? Mer informasjon om utlysningen og tildelingskriteriene finner du her.

Vi oppfordrer både studenter og ansatte til å søke om midler.

Søknadsskjema

Informasjonsmøte

Studenter og ansatte inviteres til et åpent informasjonsmøte om søknad og søknadsprosessen:

For ansatte:

  • 15. juni kl. 9-10, Pilestredet 46, KK-senteret PA357
  • 25. august kl. 15-16, Pilestredet 46, 2 et. KK-lounge

For studenter:

  • 13. juni kl. 16.00-17.00, Pilestredet 46, KK-senteret rom PA357 
  • 25. august kl. 17.00-18.00, Pilestredet 46, KK-lounge

Kontakt oss
Programmet tilbyr sparring og veiledning i forbindelse med søknadsprosessen.
Ta kontakt på studentopplevelsen@oslomet.no, eller ta kontakt med en av våre områdeledere.

Lansering av utvekslingsavtaler på nett

2. februar lanseres løsningen Avtaler på Nett, som gjør det enklere for studenter som ønsker å reise på utveksling og ansatte som jobber med internasjonalisering.  

OsloMet har avtaler med nesten 400 studiesteder rundt om i verden. Med så mange muligheter for utveksling, har det ikke alltid vært enkelt for studentene å finne relevante muligheter innenfor det enkelte studieprogram.  

Den gode studentopplevelsen ga støtte til prosjektet Avtaler på Nett – ApN i 2021.

DGS er stolte av å ha bidratt til utviklingen av den nye nettløsningen som vil gjøre det enklere for studentene å finne oppdatert informasjon om utvekslingsmuligheter

Kari Hjerpaasen, programleder DGS

Enklere tilgang for studentene 

Internasjonal utveksling kan for mange være en viktig ingrediens i en god studentopplevelse. Det kan gi nye perspektiver, nyttige erfaringer og venner for livet. For OsloMet er det derfor viktig å gjøre det enklere for studentene å finne informasjon om muligheter.  

-Studentene kan på en enklere og mer oversiktlig måte enn før finne frem til informasjon om hvordan de skal søke, muligheter for finansiering, og hvordan de finner bolig på utvekslingsstedet, sier prosjekteier Benedicte Solheim.   

Nye nettsider er nå lansert med hyppigere oppdatert informasjon om de forskjellige utvekslingsavtalene fremover.  

Løsningen har vært utviklet med involvering fra studenter ved OsloMet, fra design til brukertesting av den ferdige prototypen. 

Som en del av den nye ApN løsningen får saksbehandlerne et dedikert web-grensesnitt for registrering og lagring av informasjon om utvekslingsavtalene. Informasjon  som legges inn i ApN kombineres med innhold fra Felles Studentsystem (FS) i en database på OsloMet. Fra denne databasen publiseres innhold ut på studentsidene. 

Tverrfaglig prosjekt 

Prosjektet er en del av programmet Den gode studentopplevelsen, og er gjennomført som et internt utviklingsprosjekt ved OsloMet. Det har vært et bredt tverrfaglig samarbeid der spisskompetanse fra fakultetene, utdanningsavdelingen og IT-avdelingen har bidratt.  

Utviklingsarbeidet i prosjektet har brukt smidig prosjektmetodikk for å sikre best mulig tilpasning til brukerkrav. Brukertesting av prototypen er gjennomført med både ansatte og studenter. Øvrig testing av løsningen har blitt gjort av saksbehandlere fra studentadministrasjonen ved fakultetene og (sentralt) fra fellesadministrasjonen. 
 
Produkteier og initiativtaker har vært Lise Bakke Brøndbo, Seksjon for karriere, internasjonalisering og studentliv i Utdanningsavdelingen. Prosjekteier har vært Benedicte Solheim, Seksjon for karriere, internasjonalisering og studentliv i Utdanningsavdelingen. 

Lise Bakke Brøndbo, produkteier ApN
Benedicte Solheim, prosjekteier ApN

Kristi Agerup går av som programleder

1. januar 2022 går Kristi Agerup av som programleder for DGS, etter å ha ledet programmet siden oppstarten i 2020. I dette innlegget deler Kristi sine erfaringer og status så langt i programmet.

Siden oppstarten og frem til nå, har vi 41 ulike prosjekter og tiltak i porteføljen, 5 er fullført, 24 er pågående, hvorav 9 avsluttes til nyttår og 13 nye prosjekt og tiltak ble godkjent av styringsgruppen i oktober og november og igangsettes i disse dager

Kristi Agerup, Programleder DGS
Kristi Agerup og Kari Jonsbu Hjerpassen. Foto: Anne Løvøen Sollien
Les mer

13 nye tiltak og prosjekter igangsettes til våren

Tidligere i høst godkjente Styringsgruppen for Den gode studentopplevelsen å gi finansiering til ti nye prosjekter og tiltak. En beskrivelse av disse er tidligere publisert i bloggen og kan leses her.  

På styringsgruppemøte 1. desember ble ytterligere tre søknader godkjent:  

Emneevaluering/ EvaluationKIT  

Det systematiske kvalitetsarbeidet ved OsloMet har vist at det er behov for et verktøy for gjennomføring av elektroniske emneevalueringer. De studenttillitsvalgte har i lang tid ønsket et bedre verktøy for gjennomføring av emneevalueringer med mer enhetlig og anonym evalueringsform og bedre tilgang til resultater. Prosjektet har som mål å innføre en standardisert emneevaluering i Canvas ved bruk av verktøyet EvaluationKIT.   

Prosjektet ledes av Merete Helle, i Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling, UTD.  

Curipod 

Curipod er verktøy, som skal styrke samhandlingen mellom studentene, studenter og undervisere/studentassistent(er) i et sosialt læringsmiljø. Verktøyet er utviklet med fellestrekk fra sosiale medier, men satt inn i en læringskontekst og med en pedagogisk tilnærming. I Curipod kan studentene spørre, stemme, svare, diskutere og lære. Dette gjør terskelen for å bidra lavere, og læringsmiljøet bedres uavhengig av tilstedeværelse på campus eller ikke.  

Institutt for naturvitenskapelige helsefag (NVH) skal studieåret 2021/2022 igangsette en pilot i samarbeide med Curipod slik at verktøyet skreddersys i forhold til behovene. 

Gitt gode resultater fra studenter og undervisere kan Curipod være aktuell for implementering i OsloMet for øvrig. Prosjektet ledes av Mathilde Haraldsen Normann, Radiografi. 

Bedre læringsmiljø på Master i regnskap og revisjon 

På Handelshøyskolen ved OsloMet skal det prøves ut et nytt pedagogisk opplegg i ett av emnene innunder Master i regnskap og revisjon (ØARR 4300 Offentlig regnskap), våren 2022.  

Målet er å bedre læringsmiljøet i et studium hvor mange av studentene jobber full tid. Det skal gjennomføres tre fysiske seminarer med gruppeaktiviteter, digitale forelesninger og digitale virkemidler. Gjennom tiltaket vil studentene få muligheten til å etablere en sosial relasjon med sine medstudenter slik at de sammen med underviserne blir aktive deltagere i etablering og utvikling av læringsmiljøet.  

Erfaringene som gjøres i denne utprøvingen, kan overføres til andre emner på dette studiet, og andre studier ved OsloMet. Prosjektet ledes av Marie Viken, Handelshøyskolen ved OsloMet. 
 
Prosjektet «En bedre studiestart for alle», er utsatt til ny vurdering av Styringsgruppen på det neste styringsgruppemøtet i begynnelsen av februar.