Forfatter: astakr

Den gode studentopplevelsen fikk inn 16 søknader innen søknadsfristen 1. september. Ti søknader fra ansatte og seks fra studenter. Søknadene ble behandlet i styringsgruppen til Den gode studentopplevelsen 21. oktober.

Til sammen støtter DGS fem nye prosjekter for å bedre studentopplevelsen og studentenes psykososiale læringsmiljø ved OsloMet. 

Vi gleder oss til oppstarten av

Studentgalla OsloMet
Studentparlamentet skal gjennomføre en gallamiddag for klassetillitsvalgte, studentforeninger og studentdemokratiet. Gallamiddagen skal være åpen for minst 500 studenter. Målet med arrangementet er å skape høyere engasjement og bedre oppslutning om studentfrivillighet ved OsloMet. Prosjektet ønsker å bidra til å bygge en kultur der OsloMet-studenten ønsker å engasjere seg, viser stolthet og glede over å bidra. Dette vil føre til et økt tilbud av arrangementer og aktiviteter som igjen fører til et bedret psykososialt læringsmiljø.

Prosjektet ledes av Mats Ugland, Læringsmiljø og internansvarlig ved Studentparlamentet.

EST oppgraderingsprosjekt
Studentene på EST har i flere år savnet faglig og sosiale møteplasser. Prosjektet handler om å ferdigstille en rehabilitering av de sosiale områdene i bygget der bachelorstudenter og masterstudenter ved Institutt for estetiske fag holder til. Prosjektet skal gi studentene sitteområder som skal fungere som faglige og sosiale møteplasser – en plass for å lese og ta en rask matbit, eller en plass for samarbeid og samhandling.

Prosjektet ledes av studentene Victoria Skogsletten Dalen og Dina Angelica Jenssen.

MA Conference
Prosjektet er etablering av en konferanse og et tverrfaglig nettverk, der masterstudenter presenterer sine oppgaver og får tilbakemelding fra andre masterstudenter. Prosjektet har potensiale til å oppskaleres til å omfatte alle masterstudentene ved OsloMet.

Prosjektet ledes av Nathalie Hyde-Clarke, prodekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Grundergarasjen Bootcamp på OsloMet
Prosjektet ønsker å gjennomføre Gründergarasjen Bootcamp på OsloMet i 2023, og arbeide for at Bootcamp blir et fast studietilbud ved OsloMet. Prosjektet skal sikre at OsloMets studenter får anledning til å utvikle innovasjonsprosjekter sammen med personer fra ulike fagretninger og nivåer i et oppmuntrende og støttende miljø. Prosjektet vil knytte studenter tettere sammen, og knytte studenter med forskere og næringsliv.

Prosjektet vil skape etterlengtede sosiale og tverrfaglige møteplasser for OsloMets studenter, og bidra til at de trives, lærer og styrker sine sjanser for en vellykket inntreden i arbeidslivet.

Prosjektet er en etterutdanning som ønsker å involvere egne studenter og eksterne deltakere. Dette er et samarbeid mellom IT, TKD og SAM (Handelshøyskolen). 

Prosjektet ledes av Even Haug Larsen, stipendiat Handelshøyskolen.

Sosial skriving: utvikling av bærekraftige skrivepraksiser for masterstudenter
Dette prosjektet skal bidra til utvikling av bærekraftige skrivepraksiser for studenter som skriver masteroppgave. Det finnes i dag mange ressurser for de mer tekniske elementene rundt skriving for eksempel kurs og nettsider om kildebruk, ulike referansesystemer, litteratursøk og oppgavestruktur. Det finnes derimot færre ressurser for det som mange studenter kanskje finner mest krevende: det å få ord og setninger ned på papiret, altså selve skriveprosessen.

Gjennom å legge til rette for at en aktivitet som mange opplever som ensom kan flyttes inn i en sosial ramme, søker dette prosjektet å øke sjansen for at studentene føler at de er en del av et større fellesskap.

Prosjektet tematiserer studentenes psykososiale læringsmiljø i en faglig kontekst.
Prosjektet ledes av Kristin Solli, førsteamanuensis Universitetsbiblioteket

Det er mange som ønsker en bedre studentopplevelse ved OsloMet!  

Vi fikk inn 16 søknader til Den gode studentopplevelsen ved søknadsfristen 1. september.  

I denne søknadsrunden prioriteres søknader som retter seg mot det psykososiale læringsmiljøet for studentene ved OsloMet.  

Programmet mottok totalt 16 søknader, 10 fra ansatte og 6 fra studenter.   

To eksterne evaluatorer, utvalgte studenter og programkontoret skal nå gjennomgå alle søknadene og komme med en anbefaling til styringsgruppen til DGS. Styringsgruppen beslutter nye tildelinger på styringsgruppemøtet 21. oktober, forutsatt at programmet får tildelt strategimidler for 2023.

Søknadene som bevilges midler presenteres i bloggen i løpet av november.  

Søknadene

Søknadene kommer fra hele OsloMet og dekker områdene «Faglig kvalitet, helse og trivsel» og «Fleksibelt utdanningstilbud innen etter- og videreutdanning». 9 av søknadene er prosjekter tilknyttet EVU. 

Søknader fra ansatte	Søknader fra studenter
2 søknader fra TKD  3 søknader fra SAM  2 søknader fra LUI  2 søknader fra Universitetsbiblioteket  1 søknad fra Digin, TKD og UB	1 søknad fra Studentparlamentet  2 søknader fra TKD  2 søknader fra SAM  1 søknad fra LUI

Tiltakseier: Liv Klakegg Dahlin
Tiltakstleder: Peter Haakonsen, EIK/EST
Prosjektperiode: Høst 2022-vår 2022

Bakgrunn for tiltaket:
Dette tiltaket var et pilotprosjekt for digitalisering og modulisering av eksisterende EVU-tilbud. Det ble søkt om midler til å gjøre om to eksisterende emner fra 15 studiepoeng til åtte mikroemner. Emnene inngår i årstudiet “Design og kommunikasjon i digitale medier”. I tillegg ønsket man å omgjøre to emner fra campusbasert deltakelse til heldigitalundervisning (DIG6100 og FOTO6100, 15 studiepoeng hver).

Gjennomføring
Studieprogramansvarlig delegerer emneansvar til kolleger med 10 timer emneansvar pr emne. Førstnevnte har overoppsyn med alt som skjer, men emneansvarlig skal først og fremst holde orden på Canvas, utvikle eksamensoppgave og fungere som hovedsensor.
De som fikk rolle som emneansvarlig fikk det på bakgrunn at de fungerte som hovedlærer i det aktuelle emnet.

Måloppnåelse
Det er gjennomført en pilotering av 8 mikroemner. Noen emner har fungert bedre enn andre, men stort sett vellykket bortsett fra meget lav deltakelse.
En effekt av piloteringen av mikroemner var at planlegging av undervisningen i disse emnene skapte ringvirkninger tilbake til 15 stp-emnene da disse fikk en mer detaljert struktur.

Hva gikk bra i tiltaket?
Forankring i ledelse og meget god støtte fra fakultetsadministrasjonen. Positivt at studentene kan shoppe emner. God bruk av studentassistenter i undervisningen. Fordeling av emneansvar gikk strålende i enkelte av emnene. Dette gjaldt spesielt de som har undervist mye på de opprinnelige emnene før og/eller som har hatt emneansvsar tidligere.

Hva kunne vært gjort bedre?
Det er en del jobb med mange små emner. Hvordan få studentene til å gjennomføre? Det var nok mange av de samme som valgte alle emnene. Antall som gjennomførte eksamen lå fra null til noen få og opp til ca. 12-15 stk på det meste. Måltallet var 30 stk pr mikroemne.

Ut fra enkelte eksamensresultater var ikke nivået særlig høyt. Bør undervisningen være enda mer eksamensnær? Eller er det viktigere at de bruker erfaringen fra studiet og den lille eksamenen videre i livet, og heller utvikler seg videre i livet.

Ikke alle innleide faglærere tok emneansvarsrollen like lett, og studieprogramansvarlig fikk en del merarbeid knyttet til dette. Dette gjelder enkelte av de innleide lærerne som vanligvis er vant med å undervise sitt opplegg uten å måtte vite så mye om helheten. De har ofte ikke tid til å være med på etableringsmøter i starten slik at det kan være krevende å lære dem opp godt nok.

En annen ulempe med å kjøre parallelle løp mellom mikroemner og 15 stp-emner med samme undervisning, var å kommunisere til to ulike studentgrupper samtidig. Studentene jobber ikke mot samme mål, og er ikke på samme sted. Når det er 60 deltakere digitalt, og flesteparten av dem tilhører 15 stp-emnet, mister vi litt muligheten til å jobbe veldig godt med studentaktive læringsformer i sanntid, selv om enkelte av emnene åpnet opp for gruppearbeid.

Det kan derfor hende mikroemnet burde skilles ut med egen digital lærer i noen tilfeller.

Hva kan blir utfordringer fremover?
Det kan hende mikroemner som i stor grad fokuserer på Photoshop og InDesign trekker en del folk som vil lære det vesentlige, men som ikke nødvendigvis vil levere eksamen. Dette til tross for at opplegget vårt ikke er rene kurs, men en mer helhetlig innføring der refleksjon over egen prosess og hvordan de digitale produktene henvender seg til målgrupper inngår.

En annen utfordring vil handle om balansen mellom innsats fra OsloMets side versus studiepoengproduksjonen. Hvis bare fem studenter leverer eksamen i et 5 stp-emne er det lett å gjette seg til at OsloMet ikke tjener stort på dette, men mer sannsynlig går i minus.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?

På grunn av få studenter som gjennomførte emnene, er tiltaket lagt på is.

Tiltaks-/prosjekteier: Nina Waaler

Tiltaks-/prosjektleder: Ann-Karin Valle, SHA1, HV

En ny satsing på potensiell studentutvekslingog deling av kunnskap internasjonalt, krever nytenkningsom blant annet inkluderer delvis digitaliseringav enkelt-emner. Dette gjelder et felt der kunnskapsbasert satsing i Norge bør være en selvfølge, men som internasjonalt er et ekstra sårbart fagfelt ikke minst relatert til sosial ulikhet. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter(SRHR)har i flere tiår vært inkludert blant FNs bærekraftsmål, og avVerdens Helseorganisasjon (WHO)ogFNs befolkningsfond (UNFPA)vært erklært som et svært sentralt fagområde for satsing for å utjevne sosial ulikhet, sammen med satsing på kvinnehelse

Gjennomføring
Gjennomføringens første ledd var planlegging.Både av innhold, faglig utvikling, testing og evaluering.Det betyr planlegging; a) sammen med student-ekspertgruppe, b) sammen med kollegaerinnen SRHR-faget, c) av gjennomføring av filmopptak, med medieseksjonen, d)med undervisere som stiller seg villige til filmopptak,interne ved SHA1, HV, interne vedLUI, eksterne fra Universitetet i Oslo og andre, e) med eksperter på teknologistøttet læring fra SLATE/UIBvedrørende læringsanalyse,f) med Digin ved Camilla Foss, g)med IT-seksjonen angående teknisk samspill for detaljer som var avgjørende for uttesting for læringsanalyse-delen. h) av samarbeid med studieadministrasjonen angående rekruttering av internasjonale studenter, digital student-tilgang, i) samarbeid med lærer-kollegaer i samarbeidende universiteter i Palestina og Ghana, inkludert avtaler om lokale «on-campus»-øvelser på samme tematikk vi hadde lokal trening på campus OsloMet.Denne delen var ledet av prosjektleder i MIDRED, Berit Mortensen.

Hva kom ut av prosjektet?
Forankring i ledelsen og samarbeid med Den Gode Studentopplevelsen har vært en klar fordel for et prosjekt som har som hovedmål å både bidra til faglig kvalitet i et master-utdanningstilbud, og samtidig er opptatt av studentene som brukere av våre studietilbud, og deres opplevelse av å være student i dette utdanningstilbudet. Studenter kan oppleve særlige utfordringer i perioder der emnene er i utvikling og endringer skjer i relativt høyt tempo. DGS har bidratt til et viktig fokus på studentopplevelse som en del av kvalitetsutviklingen.

Hva kan forbedres?
•En bedre forberedthet for internasjonale studenterlengre tid i forkant. I dette løpet var det lagt opp til full tilgang til digitale læringsressurser en uke i forkant. Denne gangen ble det for kort tid ogforbegrenset innholdsmessig introduksjon. Et forkurs om krav i masterløp i vår utdanning både fra studieadministrasjonen, og fra emneansvarlige, samt introduksjon til OsloMets digitale ressurser som bibilioteksressurser, studieverksted og annet, vil vi tilstrebe å utvikle denne høsten. Vi vil også sikre større grad av mulighet til å ta opp individuelle spørsmåli god tid før oppstart av felles nettundervisning i sanntid.

•En bedre forberedthet blant norske studenterrelatert til det som strukturelt vil være annerledes i undervisningstilbudet i MAJO4100 sammenlignet med deres foregående emneer også nødvendig.

•Neste student-gruppe vil alle studenter få skriftlig orientering om emnet i større detalj minimum 6 uker før, og tid til digitalt møte i sanntid med full tilgang til digitalt læreverkfire uker før oppstart.

•Seksuell helse er som nevnt et fagfelt som fortsatt i store deler av verden kjennetegnes ved tabuisering, ekstrem sosial ulikhet, og faglig kamp for å kunne arbeide kunnskapsbasert.Dette gjelder ikke minst mangfold og sårbarhet. Selv om det vi har utviklet har gitt primært gode tilbakemeldinger, er det behov forgrundigere evaluering. Når det gjelder det digitale læreverket er dermed arbeidet med tema 4 noe som anses som en start på en tematikk som bør utvikles videre. Samarbeid med Skeiv verden i Norge kan bidra positivt. Internt samarbeid ved OsloMet kan også gjerne styrkes. Vi har også mye å lære videre fra kollegaer fra land i sør.

Hvordan har tiltaket/prosjektet blitt overtatt av
linje i drift?
Tiltaket er i 2022 overtatt av kollegiet og er inne i vanlig drift. Samtidig er det i et samspill med MIDRED-prosjektet i noen grad i fortsatt utvikling.

Prosjektleder: Torgeir Skyttermoen, Handelshøyskolen OsloMet.
Prosjektperiode: januar 2021-april 2022.

Studietilbud for studenter som ønsker faglig kompetanseutvikling mens de er i fullt arbeid, fordrer at læringsløpet utformes slik at det gjør det mulig på en hensiktsmessig måte. Studieemnene Prosjektledelse 1 (PL1) og Prosjektledelse 2 (PL2) er to emner som inngår i den nylig vedtatte erfaringsbaserte masteren i ledelse (Master of Management – MoM). Et studium som er lagt opp slik at oppdragsgivere kan kjøpe kompetansetiltak i form av studieemner til egen gjennomføring, i tillegg til at emnene også kan tilbys til enkeltstudenter gjennom ordinær utlysning og gjennomføring.

Formålet med prosjektet er derfor å utvikle gode læringsressurser som setter studentene bedre i stand til læring i en situasjon hvor de som oftest kombinerer kompetansehevingstiltakene med full jobb og andre aktiviteter.

Gjennomføring
De mest sentrale utviklingstiltakene for dette tiltaket har vært utvikling av digitale læringsmidler:

For begge emnene er det utarbeidet en læringssti/læringsløp hvor ulike digitale formater og læringsverktøy er tilgjengeliggjort suksessivt i læringsløpet. Det er utviklet hhv.8 og 6 fagmoduler (for PL2 og PL2) som inneholder faglige videopresentasjoner, podkaster, webinarer, digitale oppgaver for studentene og annet. Disse skal sette studentene i stand til læring i en kombinasjon med arbeid og andre aktiviteter. Det er gjennom å bruke Teams som plattform også lagt opp til samarbeid, diskusjoner og prosesser mellom studentene.

Tiltaksstøtten til digitalisering har derfor vært anvendt til både modell- og metodeutvikling gjennom utvikling av nye digitale virkemidler for læringsprosesser, og en konkretisering og utvikling av fleksible studietilbud som har en digital innretning.

Erfaringer og læringspunkter:
Tiltaket var avgrenset og relativt klart. Det bidro til at det også ble gjennomført ganske nært opp til slik det var planlagt i forkant. De viktigste læringspunktene:

– Planlegg utviklingstiltak slik at de kan gjennomføres
– Innhent støtte og bistand fra DIGIN og DGS tidlig, det var nyttig gjorde det vesentlig enklere å gjennomføre i en hektisk hverdag
– Erkjenn at terskelen for å lage digitale læringsmidler som video og podcast er lav, så ikke bruk for mye tid på å forberede annen enn faglig innhold og pedagogisk innretning.
– Bruk av fagmoduler med suksessiv åpning, fungerer godt.

Hva kan bli utfordringer fremover?
Ingen ting som er relatert direkte til tiltakene det er gitt støtte til gjennom denne ordningen. Generelt vil det kunne være utfordrende å få satt av tid til å forankre og formidle videre i fagmiljøet og redusere faglig sårbarhet, gjennom at det er få aktuelle fagpersoner til å gjennomføre emnet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Gradvis og er nå fullt innlemmet i linjen.