Språklig kvalitetssikring av minoritetsstudenter
Prosjektleder: Eivind Karlsson, Barnehagelærerutdanningen
Kontekst og formål
Minoritetsspråklige studenter ved barnehagelærerutdanningen søker og tas opp ved studiet med papirer fra videregående skole, men erfaringen viser at mange står i fare for å falle fra, og mange presterer svakt når det gjelder arbeidskrav gjennom studiet og består ikke eksamen og må bruke flere år på studiet enn normert.
Anslagsvis 30 studenter i året sliter ved barnehagelærerutdanningen med norsk språk og strever også med å nyttiggjøre seg av de sentrale tilbudene om skriving.
Dette setter faglærere under flere typer press:
-De må underkjenne tekster fra faglig sterke studenter på grunn av svakt språk, og det er vanskelig å trekke grensene.
-De må bruke ressurser på språklig veiledning, som de hverken er betalt for eller kvalifisert for.
-De må stanse motiverte og interesserte studenter i studieprogresjonen på grunn av forhold som dels er formaliteter, og som dels kunne vært bøtt på med enkle midler.
Tiltaket Språklig kvalitetssikring av minoritetsspråklige studenter er et slikt tilbud. Her får enkeltstudenter tilpasset veiledning der lærere med inngående kjennskap til fagene og kravene ved studiet går inn i tekstene til studenten for å avdekke kvaliteten og sammen med studenten utvikle strategier som gjør tekstene bedre. Ofte kan trygghet på egne prestasjoner gi selvtilliten som skal til for å gjøre skrivingen til et personlig prosjekt der man kan lære, hevde seg og faktisk kommunisere med lesere om faglige emner man tross alt er interessert i. Trygghet på hva som kreves i skrivekulturen på instituttet kan også frigjøre ressurser og forebygge stress. Til sist kan språklig veiledning om et lite antall grammatiske feil gi store utslag for tekstenes flyt og kommunikative muligheter.
Gjennomføring av tiltaket
Tilbudet ble kunngjort i starten av hvert semester, og studentene tar selv kontakt for veiledning. Faglærere anbefaler en del studenter å oppsøke oss, men er ellers frikoblet fra prosessen, inntil studenten (på nytt) skal levere arbeidskrav eller eksamenstekst. Studentene deltar oftest i 1-3 veiledninger på zoom. Omtrent 30 studenter har oppsøkt oss, noe som svarer til anslagsvis 10% av studentmassen.
Erfaringer og læringspunkter
Vi lærte at opplegget fungerer godt når det gjelder rekrutteringen av studenter. De som trenger det mest, tar mest kontakt. Vi lærte også at tilbudet gir brukertilfredshet, og dermed konkluderer vi med at kvalifiserte språklærere med inngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig.
Vi lærte at administrativt arbeid tar mye tid.
Samsvar mellom behov og tiltak er tiltakets største suksessfaktor, både når det gjelder rekruttering, antall deltagere og vår arbeidsform. Lærernes fleksibilitet viste seg også ellers å være stor og tilsvare studentenes behov, som ofte manifesterer seg på kveldstid.
Hva kunne vært gjort bedre?
Evaluering som læringsform betyr at tilbakemeldinger fra studentene registreres jevnlig og dokumenteres systematisk for at både studenter og lærere skal lære noe faglig om det som i sosiokulturell læringssammenheng er et felles læringsprosjekt. Denne siden ved tiltaket kunne vært utnyttet bedre. Avsluttende evaluering er tenkt brukt slik, men underveisevaluering kunne vært formalisert mer. Økt digitalisering kunne tilført tilbudet mye, tror vi, men i tiltaksperioden har vi samlet inn stoff til deling på nett, og dette skulle i tilfelle vært del av nettressurser utarbeidet på sikt, hvis tiltaket ble videreført. Sosiale medier har vist seg svært effektivt for å opprettholde kontakt med studenter når ikke studiestedets kanaler fungerer. Likevel ville enda klarere kommunikasjon rundt rammer her vært et fint utgangspunkt for møtene mellom lærere og studenter.
Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket er allerede en del av læringskulturen på instituttet, men fakultetet har ikke satt av ressurser til videre drift. Tiltaket er avhengig av improviserte løsninger, i beste fall, for å leve videre.
De to lærerne som deltok har ansvar for at arbeidsformer utviklet gjennom tiltaket lever videre etter at det er avsluttet.