Kategori: Avsluttede prosjekter

Prosjektleder: Ingunn Nilsen, Universitetsbiblioteket (UB)
Prosjektperiode: desember 2020 – desember 2023

Bakgrunn
Erfaringene ved Studieverkstedet er at studentgruppen som har utfordringer med sitt norsk som andrespråk har slitt, bl.a. fordi OsloMet har hatt få tilbud til denne studentgruppen. De har ofte et mindre nettverk med norskspråklige som kan gi språklig støtte og dermed blir utfordringene både sosialt og faglig større.
Ca. 35-40% av studentene som søkte skrive-veiledning ved Studieverkstedet, OsloMet, hadde språklige utfordringer som gjenspeilte seg i tekstene de skrev. Disse har vi ikke kunnet gi et fullgodt tilbud da skrivementorene ved Studieverkstedet ikke har et språklig fokus.

Da vi prøvde ut språkmentor via Studentpakken i mai/juni 2021, lot ikke bestillingene vente på seg. Dette så vi som et klart første tegn på at tilbudet ble sett på som nyttig av studentene, og de meldte også tilbake at dette var noe de hadde savnet. Vi ønsket å bruke erfaringene som vi samler fra 2021 og bygge videre på disse.
Gjennom erfaringene ved Studieverkstedet, så vi at den dialogiske tilnærmingen til veiledning vi benytter, gir studentene en tro på at de kan videreutvikle egne akademiske ferdigheter, også på egen hånd. Ved å ha et tilbud om veiledning på det språklige, var håpet å kunne gi studenter en tro på at de kunne utvikle eget språk og dermed utvikle en selvtillit de kanskje manglet i faglige og sosiale kontekster. Vi håpet også at digitale støtteressurser, ville kunne gi en trygghet og støtte i det videre arbeidet med språkutvikling.

Gjennomføring
Språkmentorer har vært virksomme hvert semester i prosjektperioden. Antall har økt, og tilbuds-periode pr. semester har blitt lenger. Ett eget kapittel i «Startpakka for oppgaveskriving» er utviklet. Her kunne en fått til mer, men pga. arbeidsmengde, (og sykemelding) ble språkmentorvirksomheten prioritert. Planer for videre arbeid her skrinlegges ikke.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
Ønsket er at språkmentorer skal være et fast tilbud levert av Studieverkstedet. Pr. nå er tilbudet noe redusert, men vi har også justert tilbudet med skrivementorer (del av ordinær drift) for å gjøre rom for språkmentortilbudet. Begge tilbudene retter seg mot studenter og da en høy prosentandel av studentene som oppsøker Studieverkstedet har utfordringer med sitt norsk som andrespråk (ref. rapportert i logger av skrive/språkmentorene), rettferdiggjøres prioriteringene.

Studieverkstedet v/ Ingunn M. Nilsen vil i den grad det finnes midler lede arbeidet med videre drift/opplæring av nye språkmentorer osv.

Prosjekteier: Dag Jansson
Prosjektleder: Torill Schia, School of Management
Prosjektperiode: januar 2021 – september 2023

Bakgrunn
Emnet Perspektiver på ledelse/Utøvende ledelse er ett av basisemnene som inngår i det erfaringsbaserte masterprogrammet i ledelse ved Handelshøyskolen. Formålet med prosjektet er å utvikle gode læringsressurser som setter studentene bedre i stand til læring i en situasjon hvor de som oftest kombinerer kompetansehevingstiltakene med full jobb og andre aktiviteter. Dette er et emne på 10 studiepoeng som skal kunne gjennomføres av studenter som er i full jobb. Emnet tilbys for første gang høst 2022.

Gjennomføring
Ledelse er praksis. Det gjør det utfordrende å undervise. Tiltaket har lagt vekt på deltagernes daglige praksis, koblet til teori og til felles erfaringer på de 3 fysiske samlingene. En del av undervisningsmaterialet har blitt tilrettelagt som videomateriale, både eksisterende og TED/Youtube og opptak i forbindelse med gjennomføring av emnet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift
Emnet ligger i linjen som et basisemne i MoM-programmet ved School of Management, og vil bli kjørt årlig hvis nok studenter.

Prosjektleder: Synnøve Smebye Botnen, Fakultet for lærerutdanning og internasjonalestudier (LUI)
Prosjektperiode: juni 2020 – september 2023

Bakgrunn
Naturfagseksjonen ved barnehagelærarutdanninga disponerer ein parsell i Geitmyra skulehagar der studentar på forsterkinga 2. året og fordjupinga 3. året (totalt ca. 100 studentar) får erfaring med å dyrke parsellhagen, som eit ledd i undervisning i berekraft. Kvar studentgruppe besøker hagen berre 1 gong i løpet av semesteret, og det har til no vore lite medverknad frå studentane kva som vert dyrka der, og oppmøtet på undervisninga har vore labert. Me ynsker i dette prosjektet å auke engasjementet blant studentane rundt Geitmyra. I tillegg vil me invitere inn alle studentar i barnehagelærarutdanninga (om lag 2000 studentar) til å bruke Geitmyra som læringsmiljø for berekraftig utvikling. Dette vil me gjer ved å nedsette ei ressursgruppe som aktivt arbeider med og rundt parsellen for å skape eit aktivt og studentmedverkande miljø rundt dyrkinga.

Gjennomføring
Me rekrutterte to studentar til å vera med i ressursgruppa i februar 23, og var 3 fast tilsette.
På våren arrangerte me to frøbyttemarknadet på campus, i mars/april. Desse la me til etter undervisning for studentar som tok forsterking i NHB, men markedet var ope for alle. Me inviterte studentar frå andre årskull og studieprogram òg. Me har ikkje eksakt tal, men det var over 50 personar innom begge desse.

Vidare gjennomførte me eit dyrkekurs på Geitmyra i mai, her leigde me inn ein kurshaldar. Ho har utdanning som landskapsarkitekt og har jobba med dyrking og uteområdet i barnehagen. Her hadde me plass til Ca 20 deltakarar. Ressursgruppa, ved studentane, kom med ønske om kva som skulle dyrkast, i tillegg hadde ho med vekster som ho meina eigna seg til bruk i barnehagar. Arrangementet var svært vellukka og deltakarane var nøgde.

I undervisning blei det sett poteter og løk i parsellhagen. Studentane i ressursgruppa ønska i tillegg å dyrka mellom anna grønnkål og purreløk, så dette blei gjennomført.

Me laga òg ein vatneplan for sommaren. Tidlegare har parsellen tørka ut ein del på sommaren, og berre poteter har overlevd. Dette året haldt studentane parsellen i meget god stand over sommaren, og det aller meste overlevde.

Dette førte til vellukka undervisning i fordypningane våre: Play, movement, nature and outdoor (2 klassar med både internasjonale og interne studentar); og Bærekraft og pedagogisk abreid med barn i natur (deltidsstudentar, ein klasse). Her fekk dei både hausta og laga mat dyrka i parsellen av studentar.

I november hadde eine fordjupninga vår samarbeid med eit universitet i Amsterdam finansiert gjennom coil. Me valde då å ha høsttakkefesten når dei internasjonale studentane var på besøk i Oslo. Då kom barnehagelærar Andrea Aalrust Shaw, som no jobbar i sopp- og nyttevekstforbundet og haldt føredrag om korleis ein kan bruke sopp- og nyttevekster i norske barnehagar. Ei av studentane i ressursgruppa skal skrive bacheloroppgåve delvis knytta dette, med hovedfokus på artsmangfaldet.

Erfaringer og videre drift
Studentane i ressursgruppa lærte svært mykje. Parsellen har aldri vore betre haldt, noko som har ført til at undervisninga der har fått endå betre «vilkår» enn før. Me kan ta mykje inn i framtidig undervisningsutvikling. Me ser at aktivitetane me har gjennomført har vore med på engasjere studentane i endå større grad i undervisninga relatert til dette, og fordjupingane har hatt gode klassemiljø i haust (er nok fleire grunnar til).

Framover bør me inkludera erfaringar frå prosjektet inn i undervisninga, og integrere det i større grad der. Og halde parsellen ved like.

Prosjektleder: Sissil Lea Heggernes, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(LUI). 
Prosjektperiode: januar 2022 – desember 2023

Bakgrunn
Den store mangelen på kvalifiserte fremmedspråkslærere i norsk skole er bakgrunnen for at OsloMet i samarbeid med partnere i Norge og utlandet opprettet etter- og videreutdannings-kurs (EVU) i tysk, fransk og spansk. Tiltaket DigiLang retter seg mot tyskdelen av tilbudet og tilbyr tysklærerutdanning gjennom et fleksiblt og hybrid 30 stp-kurs i samarbeid med Pädagogische Hochschule i Freiburg. Prosjektet bidrar til OsloMets strategiske mål om å bli landets ledende lærerutdanning, ved å ha studietilbud i alle fag og internasjonalisering, samt tilby etter- og videreutdanning i tråd med arbeidslivets behov om tilstrekkelig tilgang til kvalifisert undervisningspersonell.

Gjennomføring og videreutvikling
Kurset ble designet med vekt på tilrettelegging for lærere i full jobb og høy kvalitet på faglig innhold. Kombinasjonen av digitale og fysiske samlinger gir lærerne fleksibilitet, og studieopphold i målspråkslandet bidrar til både sosialt- og læringsmiljø, samt gir internasjonale perspektiver. Små grupper gir tett oppfølging av den enkelte student og godt læringsmiljø. Kurset består av ukentlige digitale samlinger, supplert med fysiske samlinger i Oslo og Freiburg, med undervisning av lærere tilknyttet universitetet i Freiburg.

Kurset skal videreutvikle bruken av digitale verktøy for å gi studentene økt fleksibilitet til å samhandle på og utenfor samlingene.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
Kurset er fra høsten 2023 en del av OsloMets kursportefølge, og studieadministrasjonen har ansvaret for drift.
Prosjektleder, Sissil Lea Heggernes vil få ressurs fra GFU til fortsatt oppfølging av emneansvar,

Det systematiske kvalitetsarbeidet ved OsloMet har vist at det er behov for eit verktøy for gjennomføring av elektroniske emneevalueringar. Dei tillitsvalde studentane har lenge ønskt eit betre verktøy for gjennomføring av emneevalueringar med meir einsarta og anonym evalueringsform og betre tilgang til resultat.

Prosjektet har som mål å innføre ei standardisert emneevaluering i Canvas ved bruk av verktøyet CES (tidlegare EvaluationKIT). CES er ei sektorløysing som inneber standardisering og systematisering av emneevalueringar. Verktøyet vil gjere gjennomføring og rapportering enklare og meir føreseieleg for både studentar og fagleg tilsette. Intensjonen er at studentane skal oppleve evalueringane som hensiktsmessige, og at tenesta skal sikre dei anonymitet og lettare tilgang til resultat etter evalueringar. Verktøyet vil vere integrert med læringsplattforma Canvas. På den måten vil alle studentar automatisk få tilgang til evalueringa når ho blir oppretta, saman med annan informasjon i emnet.

Gjennomføring
Verktøyet er sett opp med ti standardspørsmål. Spørsmåla er utforma av eit utval undervisarar, studentar, studieleiarar og studieadministrativt tilsette frå alle fakulteta. Prosjektet har utforma  tilleggsspørsmål om praksis i samarbeid med ei mindre gruppe personar frå fagmiljø med stor del av praksis i utdanningane. Verktøyet oppfyller kravet i kvalitetssystemet om anonym sluttevaluering minst kvar tredje gang eit emne gjennomførast. Verktøyet kan også brukast til undervegsevaluering, til dømes ved å lage eit lite sett med spørsmål som er tilpassa emne som ikkje nærmar seg å vere avslutta.

Etter implementering, har prosjektet drive relativt avgrensa informasjonsarbeid om verktøyet. Dels har det vore grunna i den metodefridomen kvalitetssystemet seier at emneansvarlege har og at prosjektet trengte erfaring med kor stort behov for brukarstøtte innføringa ville utløyse. Emneansvarlege har fått informasjon gjennom kunngjering i Canvas, og prosjektet har publisert nokre nyheitssaker som også har blitt sendt ut i nyheitsbrev. I 2023 presenterte prosjektet løysinga for emneansvarlege/​studieleiarar ved to institutt, på invitasjon frå institutta.

Våren 2023 gjennomførte vi ei evaluering retta mot emneansvarlege som hadde tatt verktøyet i bruk. Med utgangspunkt i tilbakemeldingane, gjorde vi endringar for å betre svarprosent og å gjere verktøyet meir nyttig for emneansvarlege. Dei viktigaste endringane var å varsle studentane fleire stadar i Canvas, og å gjere det mogleg for emneansvarlege å legge til ekstra spørsmål. Vi utforma fire tilleggsspørsmål om praksis for å gjere det enkelt å innhente relevant informasjon i praksisemne.

Hvordan har prosjektet bitt overtatt av linje?
Prosjektplanen set desember 2023 som tidspunkt for overføring til drift. Prosjektet vurderer at overføring til vidare drift kan skje saumlaust ved at oppgåva blir lagt til UTD. UTD vil då kunne vurdere om OsloMet skal inngå ny avtale om bruk frå 2025. Ansvaret bør framleis vere delt mellom AK og DIU, slik at AK har hovudansvar for koplingane mellom verktøyet og kvalitetsarbeidet og DIU har systemansvaret.

---

Prosjekteier: Håkon Solberg, Avdeling for utdanning
Prosjektleder: Irene Lona, DIGIN
Prosjektperiode: desember 2020- desember 2023

Bakgrunn
Resultater fra Studiebarometeret viser at vurdering og tilbakemelding er blant spørsmålene som får lavest score ved OsloMet. Vi har dermed et betydelig forbedringspotensial på OsloMet når det gjelder tilbakemelding. Digitale verktøy gir nye muligheter for å gjennomføre vurdering og tilbakemelding med økt kvalitet og på en mer effektiv måte.

Gjennomføring
DGS har finansiert lisens på tilbakemeldingsverktøyet FeedbackFruits (FBF) som er integrert i Canvas. DIGIN har jobbet aktivt i hele prosjektperioden med å holde kurs, workshops og gi veiledning både i bruk av FeedbackFruits og med å motivere undervisere til å jobbe med å utvikle tilbakemeldingskompetanse hos studentene. Bruken av FBF har økt gjennom hele prosjektperioden og er fortsatt økende. FBF inneholder en rekke andre tilbakemeldingsaktiviteter i tillegg til medstudentvurdering. Særlig er det økt interesse for interaktive dokumenter og videoer som bidrar til at studenten får en mer aktiv tilegnelse av faginnholdet. I tillegg har prosjektet utviklet en digital ressurs som begrunner og støtter implementeringen av tilbakemeldingsaktivitetene.

Implementering
Ansvaret for videre implementering og støtte ligger hos DIGIN.

Prosjekteier: Julie Backer, Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon
Prosjektleder: Ellen Solberg, Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon
Prosjektperiode: oktober-desember 2023

Bakgrunn for tiltaket
Frafallet på masterutdanninger ved OsloMet og generelt i sektoren er høyt (17,7 % etter normert tid for kull 2018 og 10,9 % for kull 2020 etter 1. semester). I en styresak fra juni 2021 anbefales det at OsloMet fortsetter innsatsen for å legge til rette for et godt læringsmiljø og tidlig faglig integrering av nye studenter for å redusere fremtidig frafall. God informasjon, trygg oppstart og tilhørighet til studieprogram vil kunne bidra til å redusere frafall, spesielt i forbindelse med studiestart. 

Ved å tilby et introduksjonskurs som forberedelse til studiestart, kan vi trygge studentene på det de lurer på og er bekymret over før de starter tilværelsen som masterstudent. Vi tror at det er viktig at de vet mer om hva som venter dem som masterstudent, enten om de kommer direkte fra en bachelor eller om de kommer tilbake for å studere etter flere år i arbeidslivet.  

I løpet av 2021 og 2022 utviklet vi et introduksjonskurs for bachelor studentene med oppstartsmidler fra DGS. Vi piloterte med noen utdanninger til studiestart 2021 og rullet ut til alle bachelorer programmene høsten 2022. Dette er nyttig erfaring vi har tatt med oss inn i arbeidet med å lage introduksjonskurs for master studenter. Studentene får tilgang til kurset og kan gjennomføre det i sin helhet, eller ta deler av kurset når de ønsker. Innhold fra kurset kan også gjennomgås i undervisning i studiestart, og sånn sett skape felles referanse og samhold i studentgruppa. 

Gjennomføring
Oppstart
Prosjektsøknaden ble innvilget 20.09.23, og midler ble tildelt for prosjektfasen frem til ut 2023. På grunn av den korte tiden måtte vi effektivisere innsiktsfasen noe. Det var viktig for oss å gå raskt i gang med innholdsproduksjon.

Workshop
Vi valgte å arrangere en workshop for studenter, undervisere og administrasjon fra fakultetene, samt deltagere fra andre relevante enheter.

Dato ble satt til 31.10.23 og vi inviterte bredt utfra nettverk og personer vi ble tipset om. På workshopen deltok representanter fra Studentparlamentet, studentenes fakultetsråd, universitetsbiblioteket, studieadministrasjon, prosjektleder for bachelorkurset, Digin og avdeling SK.

Digin bidro med å fasilitere workshopen. Fokus var på hva slags type masterstudenter vi har og hva slags behov vi ser at de har når de begynner som nye studenter.

Dybdeintervjuer med masterstudenter
Ved hjelp av e-post til tillitsvalgte på masterstudier meldte over 30 eksisterende masterstudenter seg til dybdeintervju.

Vi gjennomførte dybdeintervju med åtte studenter i grupper på to og to og studenter var fra ulike fakultet. Dette fungerte veldig godt og vi fikk masse nyttige innspill. Studentgruppen som nylig har vært gjennom oppstart som ny masterstudent og som er i studieløpet ga oss viktige og aktuelle innspill og erfaringer.

Dybdeintervju med undervisere
Undervisere på masterutdanninger har tett kontakt med studentene sine, og vet godt hva de er opptatte av og kanskje hva de er for lite opptatte av. Denne kompetansen er nyttig, så vi fikk til dybdeintervju med en tidligere masterstudent, nå stipendiat, samt flere undervisere på ulike fakultet.

Filmproduksjon
En del av filmene fra bachelorkurset passer inn i masterkurset, men det har også her vært behov for noe tilpasset målgruppen masterstudenter. Vi er godt i gang med produksjon av to nye filmer. En film er med en masterstudent som snakker om hvordan det er å være masterstudent på OsloMet. Vi skal også produsere en film hvor undervisere snakker og gir råd til studenter.

Arbeid med innhold og struktur på kurset
Samtidig med innhenting av innspill, og løpende mens resultater kom, begynte vi med skisser til fordeling av moduler og stikkord under hver modul.

Så snart workshop og dybdeintervjuer var ferdig, sammenstilte vi resultatene og dermed fikk vi et godt overblikk over behov når det kom til innhold på kurset. Vi som har jobbet med innholdet har laget skisser og utkast løpende, og ga hverandre tilbakemeldinger. Vi har også testet KI-chat i tekstarbeidet. Vi har samarbeidet med Digin om utforming i Canvas. Digin har også bidratt med å gjøre innholdet universelt utformet ved å legge inn grafiske elementer og jobbet med tekstformater.

Versjon 1 er tilnærmet ferdig, og skal testes og utvikles videre. Vi har endt opp med følgende moduler i kurset:

• Velkommen til OsloMet!
• Kom i gang
• Å være masterstudent
• Studieteknikk
• Masteroppgaven
• Mål og karriere

Måloppnåelse
Avdelingen er i ferd med å ferdigstille førsteutkast av kurset i Canvas. Det skal inneholde tekst, bilder, lenker og filmer. To nye filmer er under produksjon og vil bli ferdig i løpet av våren. Vi piloterer og videreutvikler gjennom våren. Så blir det gjort tilgjengelig for nye masterstudenter med oppstart høst 2024.

Erfaringer
Vi var tidlig opptatt av å få studenter med ulik bakgrunn og ulike roller for å få innspill på hva nye masterstudenter kan ha behov for i et introduksjonskurs. Det fungerte veldig godt å ta direkte kontakt med studentenes fakultetsråd på de ulike fakultetene. I tillegg fikk vi med oss et engasjert studentparlament og de hjalp oss også med å komme i kontakt med masterstudenter til dybdeintervjuer. Vi er veldig fornøyde med å ha hatt dette studentfokuset og at vi har fått til en bred studentmedvirkning. Vi vil fortsette å bruke studentenes kunnskap videre i arbeidet med kurset.

Det var nyttig å kunne ta utgangspunkt i et allerede eksisterende kurs når vi skulle finne form og innhold til masterkurset. En god del måtte gjøres om, men vi sparte arbeid ved å ha erfaringen fra å utvikle kurset for bachelorstudentene.

Det har vært spennende å få til et tverrfaglig og godt samarbeid mellom administrative enheter og på fakultet. Digin har bidratt med god teknisk støtte og med kompetanse for gode, digitale og pedagogiske muligheter i Canvas. Administrative og vitenskapelige kollegaer på fakultetene har bidratt i innsiktsfasen, og vil fortsette å bidra i testing og videreutvikling. I tillegg har Seksjon for analyse og kvalitet (Avd. UTD) bidratt med informasjon om struktur og oppbygging av masterprogram på OsloMet.

Vi trodde det skulle bli lettere å få undervisere med i innsiktsfasen. Det er mye engasjement hos undervisere og veiledere, men det var vanskelig å finne felles arenaer og tidspunkter for disse å møtes. Resultatet ble at vi avtalte intervjuer med undervisere i mindre grupper og individuelt. Det ble svært nyttig, men er en mer tidkrevende måte å skaffe innsikt på.

Struktur og oppbygging av masterprogrammene på OsloMet er veldig ulike. Det er også store ulikheter knyttet til valgfrie emner, praksis, utveksling og annet. Derfor er det i noen av modulene en utfordring å gi felles informasjon, som er relevant for alle. For detaljinformasjon om det enkelte studium har vi henvist studentene til å lese programplanen for sitt studium.

Videreføring i linja
Avdeling SK tar ansvaret for prosjektet fremover og skal teste og videreutvikle i løpet av våren 2024. Til studiestart høst 2024 satser vi på å rulle ut kurset til nye studenter på utvalgte eller alle masterprogram.

Tiltakseier: Studentparlamentet
Tiltaksleder: Mats Ugland, Læringsmiljø- og Internansvarlig i Studentparlamentet
Tiltaksperiode: januar 2023-mai 2023

Bakgrunnen for tiltaket
SHoT undersøkelsen som ble gjennomført i 2022 viser at OsloMet ligger under landsgjennomsnittet på antall studenter som er frivillig på siden av studiet (Studentsamskipnaden SiO , 2022). Spesieltetter pandemien har en sett en sett nedgang i antall frivillige over hele landet og flere viktige roller i foreninger, fadderordningen og studentdemokrati står uten noen til å fylle dem. I praksis betyr dette at studentene mister viktige kulturelle og sosiale tilbud og flere står uten medvirkningsmulighet på studiet sitt.

Ser en mot de institusjonene som har ett bredt, levende og rikt studentfrivillighetstilbud som NTNU-Trondheim, NMBU, UIO er tilhørighet og kultur er viktig for å både rekruttere og sikre at de som er frivillige ikke faller fra. I studentfrivilligheten på disse institusjonene er studentgallaer en utbredt tradisjon. Disse gallaene er en gulrot for de som har bidratt i frivilligheten og rommer tradisjon for taler, prisutdelinger, sang og moro. På OsloMet har en ingen gallatradisjon eller øvrige samlingspunkt der ulike deler av frivilligheten samles under samme tak for å feire dem som har gjort en innsatts for sine medstudenter.

Prosjektet har som mål å starte en gallatradisjon for OsloMets frivillighet som gjør det attraktivt å være frivillig og som skaper ett møtepunkt for de frivillige og skaper en fellesskapsfølelse.

Gjennomføring
Søknaden til Den Gode Studentopplevelsen ble sendt inn av Læringsmiljø- og internansvarlig i Studentparlamentet og Studentlivskoordinator. Ettersom daværende studentlivskoordinator sluttet i stillingen sin, så ledelsen av prosjektet har landet på Læringsmiljø- og internansvarlig i Studentparlamentet. Ny Studentlivskoordinator har bidratt inn i prosjektet gjennom gallakomiteen.

I desember 2022 ble det stiftet en gallakomite til å arrangere gallaen. Komiteen har bestått av:
Prosjektleder Mats Ugland – Læringsmiljø- og Internansvarlig i Studentparlamentet
Komiteen:
Lisbeth Mangen – Student TKD
Maria Birkeland – Student LUI
Michael Monte de Ramos – Student LUI
Kristine Kuipers – Økonomirådgiver i Studentparlamentet
Hedda Eline Rand – Studentlivskoordinator

Målgruppe og antall deltagere
En stor usikkerhet rundt prosjektet har vært hvor mange frivillige det er på OsloMet og hvor mange det er realistisk og få med seg på ett slik arrangement og eventuelt om en skal ha det åpent for studenter uten noe tilknytting til frivilligheten.

Studentparlamentet har tall på hvor mange klassetillitsvalgte og varaer som har registrert seg (underkant av 500 pers). Foreningene og studentdemokratiet ellers har en ingen tall på, og det er gjerne flere som innehar flere verv samtidig.

I søknaden hadde vi budsjettert for 500 personer, men etter å ha hentet pristilbud fra ulike eventlokaler viste dette seg å være vanskelig å gjennomføre innenfor budsjett. Derfor ble det bestemt å redusere maks antall deltagere til 350.

Ettersom gallaen skulle være med å løfte frivilligheten ønsket vi å sikre at de som er frivillige skulle komme i første rekke, så vi startet påmeldingen med at det kun var åpent for frivilligheten, og heller åpne for den jevne student dersom påmelding skulle gå tregt. Ved å ha med ikke-frivillige får en og mulighet til å vise frem frivilligheten til potensielle nye frivillige.

Egenandel
En erfaring vi fikk høre fra andre som arrangerer for studenter er at det ofte er mange påmeldte deltagere som ikke dukker opp på arrangementer. For å forhindre dette ønsket vi at deltagerne skulle betale en egenandel for deltagelse som gjør det mer forpliktende å melde seg på og for å forhindre at folk melder seg på uten å prioritere å komme.

Egenandelen vi landet på var 250,-. Dette ga oss et større økonomisk handlingsrom til å sikre noe ordentlig som underholdning, samtidig som det fortsatt er innenfor rimelighetens grenser for hva en student har råd til å betale. Sammenlignet med andre studentgallaer er dette svært billig. BI sin «BISO charity ball» har en billettpris på 1000,- kr. Det Norske Studentersamfunn sin 16.mai galla har en billettpris på 500,-. Ifølge studenttinget på NTNU kunne en galla for en av foreningene der ha en billettpris mellom 500,- og 1500,-.

Ettersom fremtidig finansiering av gallaen på den tiden ikke var garantert ønsker vi og å ikke skape ett for stort prishopp til neste år dersom det i større grad måtte finansieres av deltagerne.

Vi åpnet også for at de som eventuelt skulle kontakte oss og fortelle at de ikke har mulighet til å betale, så gir vi dem gratis inngang.

Billettsalg
For å ta betaling for påmeldingen har vi benyttet oss av OsloMet sin egne «webshop» tjeneste som har fungert svært bra.

Billettsalget åpnet 17. mars og hadde det åpent til og med 19. april. I starten åpnet vi kun for frivillige, men etter en treg start på påmeldingen åpnet vi for at alle studenter kunne melde seg på som «gjester». Dette ga spesielt utslag hos de tillitsvalgte som det var svært få påmeldte av i starten, ettersom de ikke hadde noen å dra med.

Vi endte opp med 201 betalte påmeldte. I tillegg har vi 25 deltagere som deltok gratis enten fordi de kom etter påmeldingsfristen, ikke kunne betale, deltok i gallakomiteen eller var medlemmer av koret gullstrupene som fremførte under middagen.

Promotering
Det største arbeidet knyttet til gallaen er promotering. OsloMet er en stor institusjon og det å få informasjon ut krever at en er synlig på flest mulig flater. Spesielt når det er ett ukjent arrangement er det vanskelig å få folk til å skjønne hva det er og hvorfor de bør komme.

Gallaen ble promotert i Dassavisa for mars og april. Da avisen for mars ble hengt opp var billettsalget ikke åpnet. Det ble laget en epostliste i nettskjema for interesserte som mottok en e-post så fort billettsalget åpnet om at det var mulig å melde seg på. 26 personer melde seg på epostlisten

Det ble laget plakater for å promotere gallaen som ble hengt opp på korktavler på både Kjeller og i Pilestredet. Plakatene ble hengt opp i uke 12.

Studentfrivillighetsgallaen hadde egen stand under foreningsdagen 24.Januar i p52 for å gjøre seg synlige for foreningene. Vi fikk og holde en kort presentasjon på formøtet til foreningsdagen der de ulike foreningene som skulle stå på stand.

Studentfrivillighetsgallaen var på «hva skjer?» siden på OsloMets studentnettsider og på SIO sin eventkallender.

Gallaen ble promotert i tre runder på infoskjermene på campus. Først for å promotere at billettsalget var i gang og så en runde for å promotere at det var åpent for alle studenter og en siste gang for å si at fristen snart var utgått

Etter et møte med avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon (SK) ble vi oppfordret og fikk hjelp til å trykke flyers som en kunne dele ut på campus. Disse flyersene ble lagt rundt i trafikkerte områder og ble delt ut i to runder med hjelp fra lærlingene fra SK

Det ble sendt ut tre runder med epost til tillitsvalgte og varatillitsvalgte. Dette er det som ga størst effekt på påmeldingen. Hver gang en slik epost ble sendt ut kom det ett titalls påmeldinger kort tid etter.

Det ble også sendt ut eposter til foreninger og fadderstyreledere med invitasjon til gallaen.

Vi opprettet ett Facebook-arrangement for å promotere gallaen og delte i grupper og sider som «studentparlamentet», «hva skjer på OsloMet?» og «Foreninger ved OsloMet». 68 personer markerte «skal» eller «interessert» på arrangementet.

På Studentparlamentets Instagram ble det laget 2 innlegg og 4 historier for å promotere gallaen.

Gallaen ble og promotert på historier fra OsloMet hovedbruker.

I forkant av påmeldingen fikk gallaen plass på bordryttere SIO laget for å sette ut i foreningsfløyen i p52 med promotering av e-postlisten og om noen foreninger ønsket å bidra med ett innslag under gallaen.

Måloppnåelse
Studentfrivillighetsgallaen ble avholdt og gjestene fikk komme til ett storslått lokale med god mat, konsert med Swing’it, prisutdelinger og bidrag fra en korforening. Det møtte opp minst 211 personer.

Rektor talte og under middagen og utrykket at han ønsket å støtte arrangementet videre og gjøre det til en tradisjon. Deltagerne har rapportert i evalueringen at de var fornøyde med arrangementet.

Hva gikk bra i tiltaket?
Prosjektet oppleves i sin helhet som vellykket. Gjestene som deltok rapporterte at de var fornøgde med arrangementet. Rektor har og lovet støtte for å videreføre prosjektet og studentparlamentet har tatt på seg ansvaret for å holde i prosjektet. Det er og flere studenter som har sagt de ønske å bidra til å arrangere gallaen videre.

Hva kunne vært gjort bedre?
Å lage en galla til 500 personer slik en ønsket da søknaden ble godkjent har vist seg å være for ambisiøst både økonomisk og i antall studenter OsloMet har som dette arrangementet er aktuelt for. Det er ingen klar oversikt over hvor mange som er en del av studentfrivilligheten ved OsloMet og en var for optimistiske på hvor mange det er realistisk å få til å komme på ett slikt arrangement.

Prosjektet har på flere måter hatt utfordringer med at komiteen gjør noe en aldri har gjort før. Prosesser som det å booke underholdning og lokale bydde på uventede utfordringer. Ett eksempel på dette er MVA fra eventlokalet som vi først hadde regnet med var 15% men som viste seg å være 25% fordi det var alkoholservering.

En gikk og inn i en avtale på 350 gjester med begrensninger for hvor mange en kunne avbestille. Vi fikk avbestilt 88 plasser men det var fortsatt plasser en betalte for som ikke ble fylt. Det ville nokk vært lurere å gi ett lavere antall og heller legge til personer dersom en ser at det kommer mange.

Hva blir utfordringen fremover?
Den største utfordringen knyttet til videreføring av prosjektet er økonomi. Ettersom det enda er uavklart hva slags økonomiske rammer videreføring av prosjektet vil kunne få. Det er og spenninger rundt hva slags studentfrivillighet en får i fremtiden. Studenter ser seg nødt til å jobbe mer og mer og mange av de årsakene som gjør at studentfrivilligheten sliter kan og gjøre det vanskelig å opprettholde en gallatradisjon som i størst grad er studentstyrt.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Det har blitt vurdert litt ulike modeller for videreføring av prosjektet. En har kommet frem til at det beste alternativet er å ha ansvaret liggende hos Studentparlamentet som intern konstituerer en gallaleder som setter sammen en komite av studenter som sammen planlegger og gjennomfører gallaen. Studentparlamentet arbeidsutvalg har økonomisk og organisatorisk rådgivning tilgjengelig og kontaktpunkter med resurspersoner som kan bistå i arrangeringen av gallaen. Med denne modellen vil studentene beholde nokk eierskap til prosjektet til at arrangementet forblir relevant.

For å videreføre prosjektet er studentparlamentet avhengige av økonomiske midler utenom de driftsmidlene studentparlamentet har i dag. Studentgallaer kan lages i ulike modeller til ulike kostnadsrammer. De som lager gallaer med lavere budsjetter har gjerne flere frivillige til å bidra i arrangeringen enn det en har på OsloMet som gjør en avhengig av innkjøp av tjenester på mat, servitører, dekorasjon, vakthold osv.

En ønsker og tror at arrangementet kan vokse både ved at flere nå kjenner til tilbudet og ved at en klarer å styrke frivilligheten på OsloMet. En sitter derimot på mer erfaring nå som gjør at en kan få mer for pengene.  Det anbefales derfor at prosjektet finansieres med 400 000,- kr dersom en ønsker noe av samme kvalitet som i år.

 

Tiltaksleder: Grethe Moen Johansen ved studieverkstedet, UB. 
Prosjektperiode: desember 2020 – juni 2023

Bakgrunn for tiltaket
Mye læring ved OsloMet foregår i grupper. I Studieverkstedets regulære virksomhet (veiledning og kurs i studieteknikk og akademisk skriving) treffer vi mange studenter som av ulike grunner ikke klarer å nyttiggjøre seg av læringspotensialet i gruppearbeid. I 2015 ble Studieverkstedet presentert for det internasjonalt benyttede tiltaket Peer Assisted Learning (PAL), som spesifikt fokuserer på læring i grupper av førsteårsstudenter. Gruppene blir ledet av viderekomne studenter opplært i PAL metodikk. Etter å ha lært om PAL i en Erasmusutveksling med Bournemouth University, innførte Studieverkstedet opplegget på HiOA samme år. Manglende prioritering av midler til å lønne PAL ledere har vært hovedårsak til at kun 9 utdanninger hadde prøvd ut opplegget før DGS utlyste midler. Av disse har det i hovedsak vært tre utdanninger som har prioritert midler til å fortsette med PAL. Flere utdanninger har ønsket å videreføre PAL, men ikke funnet midler til å lønne studiegruppelederne utover pilotfasen.

Vårt mål med å søke midler var at flere utdanninger skulle få mulighet til å prøve ut PAL, og slik øke sannsynligheten for at de prioriterer egne midler til å fortsette med tiltaket etter utprøvingen.

Gjennomføring av tiltaket
Midlene fra DGS ble benyttet til å utlyse lønnsmidler til PAL studiegruppeledere som utdanningene kunne søke på. I tillegg måtte kontaktpersoner fra utdanningene PAL sertifiseres. Utdanningenes utprøving av PAL varte over hele studieåret. Tiltaket ble gjennomført i to runder.

Første runde ble gjennomført med Tegnspråk og tolking, Paramedisin og Vernepleie.

Andre runde ble gjennomført med Utviklingsstudier, Samfunnsernæring, Barnehagelærer og Tannteknikk.

I forbindelse med utlysning av DGS midlene ble det arrangert en ‘demystifying PAL’ workshop hvor det var mulig å stille spørsmål, dele erfaringer og danne nettverk. Potensielle søkere fikk dermed et bedre grunnlag for å vurdere om PAL var noe de ville starte med.

Da vi ønsket at faglærerne skulle føle eierskap til PAL opplegget, sto Studieverkstedet kun for opplæring av studiegruppelederne, men tilbød veiledning til utdanningene i å utforme innhold i gruppemøtene, rekruttere og følge opp studentassistentene. PAL lederne ble tilbudt to oppfølgingsseminarer med Studieverkstedet i tillegg til oppfølging fra utdanningene. Seminarene skulle fokusere på utdyping av den studentaktiviserende PAL metodikken, men de studiegruppelederne som opplevde at de ikke ble fulgt godt nok opp fra utdanningen benyttet forumet til å dele sine tanker.

Studieverkstedet har sammen med utdanningene gjennomført midtveis- og sluttevalueringsmøter. I tillegg har det blitt utviklet en sjekkliste for oppstart av PAL som kontaktpersonene på utdanningene har hatt nytte av, samt en nettside for PAL som har gitt mer synlighet både internt og eksternt.

Erfaringer og læringspunkter
Av de 7 utdanningene som prøvde ut PAL er det to som har prioritert midler til å fortsette. To utdanninger prøver å finne midler og en har behov for å foreta store endringer i eget opplegg for å kunne innlemme PAL i sin utdanning senere. I tillegg har to utdanninger som fikk midler via Studentpakken fra Kunnskapsdepartementet prøvd ut PAL. De fikk samme tilbud om opplæring og veiledning for oppstart som de andre utdanningene. Begge disse fortsetter med PAL.

Utfordringer for noen av utdanningene har vært rekrutering av studiegruppeledere, administrasjon av kontrakter og lønn, informasjon til studentene om PAL gruppene, samt eierskap til tiltaket.

Med unntak av Vernepleie som har studenter som får relevante jobber under studietiden, var hovedårsaken til problemet med rekruttering at det i tiltaksperioden ble utløst mange midler fra ulike hold som resulterte i en ‘konkurranse’ om å ansette studenter. De ulike økonomiske ‘pakkene’ forårsaket også forvirring rundt lønn (da man opererte med ulike lønnstrinn for samme type arbeid) og kontrakter. Læringspunkther er å koordinere lønnstrinn, samt å la studiegruppelederne ha flere grupper slik at de tjener mer – hvilket vil gjøre stillingen mer attraktiv.

Et annet læringspunkt er at utdanningene må ha bestemt hvem som skal håndtere det administrative (lønn og kontrakter) før oppstart av PAL.

Informasjon til studentene om PAL gruppene var vellykket hos de av utdanningene som i tillegg til faglærernes presentasjon og bruk av sosiale medier, benyttet studiegruppelederne til å informere. Noen av utdanningene lot PAL lederne få tid med studentene tidlig i semesteret, hvor de ga en smakebit av innholdet i gruppemøtene (for eksempel introduksjon til studieteknikk), i tillegg til å fortelle om PAL opplegget. I informasjonen er det viktig å presisere at studiegruppene er for alle studenter. En utdanning formidlet at PAL var for de svake studentene og mistet dermed mange deltakere.

En av utdanningene meldte om at kullet hadde så lav norskspråklig kompetanse at de ikke forsto informasjonen om studiegruppene, og videre hadde problemer med å benytte seg av studiegruppelederne. Utdanningen skulle vurdere endring av inntakskravene for neste opptak.

Eierskap til PAL opplegget er essensielt og var svak ved to av utdanningene. Hos den ene var det grunnet skifte av kontaktpersoner flere ganger. Ved den andre var det for mange kontaktpersoner og muligens interne konflikter. Læringspunkt her er at det bør være én som er kontaktperson for hele perioden, men at denne samarbeider med og informerer ledelsen, samt andre faglige kontaktpersoner på studieårets ulike emner.

Utdanningene som hadde noe erfaring med PAL eller lignende bruk av studentassistenter fra før lyktes bedre. Det var flere som mente at de trengte en runde til for å få PAL opplegget etablert i sin utdanning.  

Hva gikk bra?
Den viktigste faktoren for at PAL opplevdes nyttig er studiegruppelederne. Personlig egnethet er særs viktig, men god rolleavklaring, god oppfølging fra kontaktperson i begynnelsen og deretter tillitsbasert delegering av ansvar for innhold i gruppemøtene til PAL lederne er kriterier for suksess. Opplæringen er essensiell, både for å lære å lede grupper preget av mangfold, og som inspirasjon til å gå i gang med jobben. Kurset bygger også selvtillit hos studiegruppelederne.

‘Demystifying PAL’ workshop fikk bra tilbakemelding og vi vil fortsette med å arrangere den. Da får vi samtidig gjort PAL kjent for nye interessenter og minne de som er i vurderingsfasen om at tilbudet fortsatt eksisterer.

DGS prosjektet og dets midler har bidratt til at PAL studiegrupper har blitt mer betraktelig mer kjent internt på OsloMet. Flere enn de som hittil har prøvd ut PAL, vet nå om opplegget og tar kontakt med Studieverkstedet.

Hva kunne vært gjort bedre?
Det første er knyttet til forankring. Utvelgelsen av utdanningene som fikk midler til å prøve ut PAL ble gjort på grunnlag av søknadsskjema. I dette skjemaet ble søkerne spurt om oppfølging av studiegruppelederne og hvordan opplegget skulle evalueres. Der hvor det fremgikk at søkeren på midlene var en annen enn de(n) som skulle følge opp PAL studiegruppelederne, burde jeg ha sikret at alle var informert og enige i at de skulle ha ansvar for PAL opplegget. Som oftest var eierskapet til PAL opplegget på plass, selv om det var ulike personer som søkte enn som skulle følge opp. Allikevel er det potensial for svakere forankring i slike tilfeller.

Det andre punktet er dilemmaet om hvor mye man skal følge opp kontaktpersonene og kontrollere at tiltaket gjennomføres slik det ble redegjort for i søknaden. Møter midtveis og ved avslutning var ikke tett nok oppfølging når det gjaldt enkelte av utdanningene. Sett fra en annen synsvinkel fikk vi en reell utprøving av hvor mye arbeidsmengde både utdanningene og Studieverkstedet må legge inn for å få PAL opplegget til å fungere. Læringen her er at Studieverkstedet bør henvende seg til kontaktpersonene én ekstra gang i oppstarten av PAL gruppene. I tillegg vurderes krav om å levere inn sjekkliste eller svare på et spørreskjema en måned etter oppstart.  

Det tredje punktet omhandler oppfølging av utdanningenes plan om evaluering av tiltaket. Alle har fått tilbakemelding fra studiegruppelederne, men ikke alle har evaluert med studentene som deltok i gruppene. Evalueringene er viktige i beslutningen om PAL gruppene bør videreføres.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Utdanningene sørger for prioritering av midler til å lønne studiegruppelederne. Avlønningen følger samme lønnstrinn som ansettelse av studentassistenter. Instituttleder eller studieleder delegerer ansvar for PAL opplegget til faglærer. Studieverkstedet viderefører opplæringen av studiegruppelederne. Vi vil arrangere ‘demystifying’ workshop en gang i året for å få flere utdanninger interesserte i å ta i bruk PAL.

Tiltaksleder: Marianne Dæhlen/Roar Bakken Stovner. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)
Tiltaksperiode: september 2021-mai 2023

Bakgrunn
I økende grad endres utdanningene på OsloMet til å bli femårige og med en masteroppgave på slutten av studiet. På institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) har vi lenge hatt studenter som skriver masteroppgave, men fra våren 2022 øker antallet masteroppgave-innleveringer betraktelig. Nå vil det første kullet på de femårige lærerutdanningene, som ble innført i 2017, bli uteksaminert. Mange faglige, organisatoriske og pedagogiske tiltak er satt i verk for å sikre gjennomstrømning på normert tid i de femårige grunnskolelærerutdanningene. Likevel anbefales det å øke tiltak for å sikre faglig og sosial integrasjon på OsloMets masterprogrammer.

Ukestart er et tiltak som retter seg mot studenters trivsel og samhandling. Studenter fra ulike disipliner og fag har møttes ukentlig for å løfte fram utfordringer og muligheter i startfasen, underveis og i sluttfasen av arbeidet med masteroppgaven. Møtene ledes av en lærer.

Gjennomføring
Det har vært ukentlig treff fra uke 2 og fram til innlevering av masteroppgavene (15. mai). Vi satte opp 10 grupper (halvparten digitale/fysiske). Maks antall studenter i en gruppe satte vi til 10. Alle våre 300 studenter ble invitert og vi hadde håpet at omtrent 80-100 studenter ville være interessert. Men responsen ble lavere og vi startet opp med 8 grupper. Andre året var interessen noe større, og vi startet med 9 grupper der noen grupper hadde opp mot 14 deltakere.

Erfaringer og læringspunkter
I alle grupper rapporterte lærere og studenter overveldende positivt. Alle lærerne håper Ukestart blir videreført som vanlig drift. Noen studenter mente Ukestart er nødvendig for gjennomføring av masteren siden det er så mange aspekter ved det å praktisk sitte ned og jobbe med masteren som man får diskutert på Ukestart som det ikke er tid til å snakke med veileder om.

En årsak til at Ukestart-gruppene var vellykkede var at læreren var svært imøtekommende, trygge og sosiale personer.

Studentene rapporterer om at de liker hvordan Ukestart strukturerer uka; de får et fast sted å møte opp med en fast gruppe som etter hvert vet veldig godt hva masteren deres handler om.

Ukestart hjelper det psykososiale miljøet best ved å også ha et faglig fokus. Lærerne gikk fort bort i fra å kun ha innsjekk med spørsmål om hvordan det går og hva man jobber med til å også inkludere et faglig fokus. Studentene har behov for å diskutere masteroppgaven og føler seg mindre alene ved å kunne diskutere den. Lærerne har prøvd mange forskjellige modeller for å ha faglige fokus og alle har egentlig fungert bra:

• Diskusjonsmøter om en del av oppgaven: innledning, teori, metode, osv.
• «Shut up and write» der alle skriver stille i 45 min og tar felles pause i 15 min. (I pausene har det stort sett blitt faglige diskusjoner.)
• Diskusjon av en modelltekst
• Diskutere hverandres tekstutdrag
• Diskutere formelle krav: ROS-analysen, Sikt-søknad, informasjonsskriv til informanter, osv.

De fagspesifikke gruppene gikk alle sammen bra med ganske godt oppmøte hele semesteret. Det var fagspesifikke grupper i Digital Kompetanse, Naturfag og RLE. Her kjenner studentene hverandre bedre fra før av og kanskje oppleves diskusjonene som nærmere sin egen masteroppgave. Det var også bedre oppmøte, noe som kan skyldes at studentene føler mer ansvar for å møte opp når de kjenner læreren bedre.

Hva kunne vært gjort bedre
Vi klarte ikke å rekruttere nok studenter så antall grupper ble redusert.

Studenter som har deltatt på tiltaket knytter den noe lave rekrutteringen til Ukestart til for lite informasjon om tiltaket. Vi informerte på Canvas flere ganger og orienterte studentrepresentantene for kullet.

Frafallet fra gruppene var også større enn ønsket. Vi gjennomførte imidlertid treff med grupper som hadde færre enn 8 (som var planlagt minimum).

Selv om gruppene var satt opp med 10 studenter møtte i noen grupper færre enn tre til første møte. Studentene i disse gruppene lurte på om mangelen på et faglig fokus var litt demotiverende, at de som ikke møtte ikke trengte et sted for å si «hei» til fremmede studenter med mindre det ga dem noe til masterarbeidet. Hvis dette er riktig bør man i informasjonen til studentene informere om at det er et ledet faglig fokus i tillegg til å snakke mer løst om hva som er vanskelig med masteroppgaven.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift
Tilbudet vil kanskje bli prioritert som et fast tilbud til studentene. Dette avhenger av instituttets framtidige økonomi. Kanskje vil modellen endres noe til å ha et noe mer eksplisitt faglig fokus.