Sluttrapport Den gode studentopplevelsen

Sluttrapporten ble vedtatt av styringsgruppen 2. februar 2024

Programeier: Prorektor for utdanning (Nina Waaler/Silje Fekjær)
Programleder: Kristi Agerup/Kari Jonsbu Hjerpaasen

1.  Sammendrag

Den gode studentopplevelsen (DGS) er et fireårig program som har som mål å forbedre studentopplevelsen ved OsloMet. Studentopplevelsen defineres her som alle berøringspunkter og interaksjoner studentene har med OsloMet, fra det første møtet med universitetet til etter- og videreutdanning.

Det har, fra institusjonene side, blitt satt av faglige og administrative ressurser til Den gode studentopplevelsen, for å sikre at programmet når sine mål. Gjennom måloppnåelse med studentmedvirkning har vi søkt å skape en mer meningsfull og positiv opplevelse for studentene. Dette arbeidet har inkludert 54 konkrete tiltak og prosjekter som er rettet mot å oppfylle programmets mål, se lenke i kapittel 5.

Studentmedvirkning har vært en viktig faktor i hele programmet, og studentenes deltakelse har vært avgjørende for å sikre at programmet møter studentenes behov og forventninger.

Den gode studentopplevelsen har vært oppdragsgiver til programmets følgeforskning, som har resultert i fire delrapporter. Funn fra følgeforskningen har blitt et viktig kunnskapsgrunnlag for programledelsens prioriteringer og programmets retning.

Programledelsen sitter med omfattende data, kunnskapsgrunnlag og erfaringer fra programperioden. Dette er dokumentert i fire følgeforskningsrapporter,  sluttrapporter for tiltak og prosjekter, samt programledelsens sluttrapport. Dette er et godt grunnlag for videre arbeid med- og forbedring av studentopplevelsen.

Denne sluttrapporten oppsummerer arbeidet som er gjort i programmet, deler erfaringer og gir anbefalinger til ledelsen ved OsloMet. Anbefalingene som nevnes her, er nærmere beskrevet i kapittel 9.

Programledelsens læringspunkter med anbefalinger fra programmet Den gode studentopplevelsen:

  • Programorganisering anbefales for å oppnå en overordnet oversikt over prosjekter på tvers av organisasjonen, for å kunne utnytte synergieffekter og effektiv ressursbruk. 
  • Programledelsen anbefaler å sikre forankring av aktivitetene på flere ledernivå i linja.
  • Ved program eller større prosjekter bør det gjennomføres midtveisevalueringer, for å justere underveis og sikre måloppnåelse.
  • OsloMet bør arbeide videre med å utvikle og ta i bruk nyttige digitale løsninger for studenter og ansatte.
  • Programledelsen anbefaler at det satses på to tidsperioder innenfor studentreisen. Den første perioden som bør prioritere ekstra tiltak og prosjekter er studiestart og første studieår, for å fremme trygghet, tilhørighet og god læring for studentene. Den andre perioden er siste år i masterstudiet, med tiltak som legger til rette for at masterstudentene fullfører på normert tid.
  • Det anbefales å øke graden av studentmedvirkning. Ved studentmedvirkning bør studentene involveres med tydelig ansvar i tidlig fase av prosesser. Det bør etableres møteplasser for studentdiskusjoner og problemløsing.
  • OsloMet bør utarbeide en felles strategi for etter- og videreutdanning, da den overordnede helhet- og retning for etter- og videreutdanninger.  

2.   Mandat

Mandatet for Den gode studentopplevelsen, som ble gitt av rektoratet, fastslår at programmet skal bidra til å løfte studentenes trivsel, læringsutbytte og faglige prestasjoner. Digitalisering og bærekraft har vært sentrale føringer for programmet. Målet har vært å styrke OsloMet som en profesjonell organisasjon, med engasjerte studenter og ansatte, samt en velfungerende infrastruktur for å forbedre studentopplevelsen.

3.   Organisering

Den gode studentopplevelsen er organisert som et fireårig program. Programorganiseringen gir mulighet for bedre koordinering av prosjekter, skaper synergier, sikrer erfaringsutveksling på tvers av organisasjonen og bidrar til realiseringen av OsloMets strategiske mål.

Det er utarbeidet et programdirektiv, som er en «avtale” mellom programeier og programleder. Programdirektivet formaliserer retning for DGS, og skal benyttes som et styrende dokument.

Eiere av programmet har vært prorektor for utdanning Silje Fekjær (2022-2023) og prorektor for utdanning Nina Waaler (2020-2022). Programledere har vært Kari Jonsbu Hjerpaasen (2022-2023) og Kristi Agerup (2020-2022). Programmet er delt inn i tre fagområder, hvert ledet av en områdeleder, henholdsvis Inger Setnes, Asta Øvsthus Kristiansen, Vibeke Seland Ramm og Frode Andersen. I tillegg har det fra 2020 – 2022 vært tilknyttet konsulenter som strategisk og administrativ støtte for programledelsen.

Styringsgruppen, som inkluderer representanter fra alle fakultet, fellesadministrasjonen, studenter og eksterne representanter, har fungert som programmets besluttende organ.

4.   Programmets hovedområder

Programmets strategiske mål har væt å styrke OsloMet som en profesjonell organisasjon med engasjerte studenter og ansatte, samt å bidra til en velfungerende infrastruktur med sikte på å forbedre studentopplevelsen.

Den gode studentopplevelsen er delt inn i tre hovedområder, som var en del av strukturen gitt i mandatet.

Område 1 – Informasjon og samhandling har hatt som mål å forbedre tilgangen til kvalitetssikret informasjon og digitale systemer for studenter.
Område 2 – Faglig kvalitet, læringsmiljø og trivsel har tatt sikte på å forbedre kvaliteten på undervisning og vurdering, fremme studenters mestring og opplevelse av innflytelse og trivsel.
Område 3 – Etter- og videreutdanning (EVU) har arbeidet med å gjøre EVU-tilbudene mer attraktive for både studenter og arbeidsliv.

Opprinnelig bestod Den gode studentopplevelsen av fire områder, hvor Internasjonalisering var et eget område. Høsten 2020 besluttet styringsgruppen at Internasjonalisering skulle løftes ut av programmet, med intensjon om at dette området skulle utvikles videre innenfor den ordinære organisasjonsstrukturen ved OsloMet.

5.   Tiltak og prosjekter

Den gode studentopplevelsen omfatter en rekke tiltak og prosjekter, som har blitt valgt gjennom en beslutningsprosess ved programstart, prioritert gjennom søknads- og evalueringsprosesser eller initiert av programkontoret. Programmet har hatt totalt 54 tiltak og prosjekter i sin portefølje.

Programmet har gjennomført fem utlysninger, der både studenter og ansatte har blitt invitert til å søke om finansiering for egne tiltak og prosjekter. Hver utlysning har hatt et tema, samtidig som digitalisering og forbedring av studentenes læringsmiljø har vært et overordnet mål. Programmet har fått inn 80 søknader, hvor det ble gitt tilsagn til 39. Alle søknadene har blitt vurdert av programledelsen, studenter fra Studentparlamentet og to eksterne, før de har blitt besluttet i styringsgruppen.

Eksempler på tiltak og prosjekter som har blitt initiert av programledelsen har bl.a. vært digitale sektorløsninger som ble igangsatt i programmets fireårs periode. Slike løsninger ble ansett som nyttige og relevante for alle studenter, eksempelvis KADA (som innebærer en samling av diverse kalenderdata), Tjenesteplattformen samt Sikker lagring av studentdata.

I tillegg ble digitaliseringsprosjekter, som f.eks. Felles løsning for politiattest og Digitale nettskjema for studentsøknader, videreført fra en tidligere satsning Digital brukerreise.

For å sikre fremdrift og oppnåelse av mål, har programmet benyttet OsloMets styringsdokumenter og prosedyrer for prosjektstyring. Disse rammeverkene har gitt klar retning for hvert tiltak og prosjekt, og bidratt til å sikre god gjennomføring.

I tillegg til disse styringsdokumentene og prosedyrene har programmet også fremmet måloppnåelse gjennom workshops og nettverksmøter for tiltaks- og prosjektledere. Disse møtene har blitt en arena for erfaringsutveksling, der tiltak og prosjektledere har lært av hverandre og diskutert utfordringer og mulige løsninger. Dette har fremmet kultur for samarbeid og felles læring, noe som har vært avgjørende for programmets suksess.

Bloggen – Oversikt over tiltak og prosjekter

6.   Økonomi

Den gode studentopplevelsen har vært finansiert gjennom OsloMets strategimidler.

Programmet har rapportert økonomisk status i styringsportalen. Alle tiltak og prosjekter har hatt egne prosjektnummer, og tiltak- og prosjektledere har rapportert på sine tiltak og prosjekter.

Regnskapet indikerer at det har forekommet et underforbruk i alle fire årene. Dette kan tilskrives flere faktorer. For det første ble programmet tildelt midler de tre første årene, samtidig som programmet ikke mottok tilstrekkelig antall søknader til å utnytte tildelt budsjett. For det andre opplevde flere tiltak- og prosjektledere utfordringer med å beregne de totale kostnadene nøyaktig i søknadsprosessen. I tillegg ble det for noen tiltak- og prosjektledere brukt mindre midler enn forventet av ulike årsaker, som for eksempel færre studentassistenter enn planlagt og aktiviteter som ikke ble igangsatt på grunn av covid-19-pandemien. Det siste året søkte programmet aktivt om midler, noe som førte til en økt kontrollert og målrettet allokering av disse ressursene.

Budsjett og regnskap er lagret i P360 og Styringsportalen.

7.   Studentmedvirkning

Studentmedvirkning har vært en grunnleggende forutsetning for alle tiltak og prosjekter i Den gode studentopplevelsen. Dette har blitt gjort på ulike måter, avhengig av samarbeidsmåte, studentenes roller og formålet med samarbeidet.

Den gode studentopplevelsen har hatt en egen studentgruppe ledet av en studentkoordinator. Studentene i denne gruppen har meldt seg frivillig til å delta, og de har representert utdanninger fra alle fire fakultet.  Oppgavene deres har for eksempel vært å bidra inn i tiltak og prosjekter, sikre involvering av studenter i styringsgruppen og i søknadsvurderinger. Flere av disse studentene har i tillegg vært medforskere til Den gode studentopplevelsens følgeforskning.

Studentene har også hatt egne tiltak og prosjekter, som for eksempel oppussing av klasserom, ulike sosiale aktiviteter og tiltaket Galla for tillitsvalgte. Disse tiltakene har hatt som mål å skape inkluderende miljø for studentene ved OsloMet.

8.   Resultater og anvendelse av følgeforskningen

Den gode studentopplevelsens følgeforskning ble etablert for å sikre kontinuerlig læring, justering av porteføljen og evaluering av programmets effektivitet for å oppnå målsettingene.

Denne forskningen ble initiert av programledelsen i tidlig fase av programmet, behandlet i FOU utvalget og styringsgruppen for Den gode studentopplevelsen og utført av forskere fra Senter for profesjonsstudier (SPS), Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Fakultet for lærer utdanning og internasjonale studier (LUI). Arbeidet har vært koordinert fra SPS (Hermansen et al., 2022). Følgeforskningen har resultert i fire delrapporter, med ulikt fokus, i tillegg til en sluttrapport.

Den første rapporten, som ble ferdigstilt våren 2022, vurderte programmets organisering og samhandling med andre fagmiljø ved OsloMet. Rapporten er tilgjengelig i OsloMets digitale vitenarkiv ODA. Positive funn fra Delrapport 1 inkluderte god organisering og potensial for tverrfaglig samarbeid, med forbedringsområder innen studentmedvirkning, kompetanseutvikling og forankring i organisasjonen (Hermansen et al., 2022).

Programledelsen i Den gode studentopplevelsen har lagt funnene fra Delrapport 1 til grunn for videre prioriteringer midtveis i programperioden. Basert på disse funnene tok programledelsen initiativ til å delta på ulike ledermøter, for å sikre en god forankring i organisasjonen. På disse møtene ble det vesentlig å lytte til hva de ansatte var opptatt av og hva de hadde behov for. Vi erfarte at studieledere/avdelingsledere ble en viktig gruppe å etablere god kontakt med, da de i stor grad forvaltet programmets tiltak og prosjekter i sine miljøer. Ved å etablere regelmessig kontakt med studieledere/avdelingsledere fikk programledelsen også et godt innblikk i hva fagmiljøene på tvers av OsloMet var opptatt av og behovet for kompetanseutvikling. Miljøene i organisasjonen hadde i stor grad de samme utfordringene. Erfaringene fra ledermøtene bidro til at programledelsen arrangerte frokostseminar, med temaer som for eksempel Studenter med språkutfordringer og Digitalisering av etter- og videreutdanninger. Disse frokostseminarene ble tverrfaglige arenaer, på tvers av fagmiljøer og på tvers av administrative- og vitenskapelige ansatte.

Den andre delrapporten ble ferdigstilt høsten 2022. Her ble Den gode studentopplevelsens programportefølje kartlagt. Rapporten er tilgjengelig i OsloMets digitale vitenarkiv ODA. Forskerne vurderte hvilke tiltak og prosjekter som hadde potensiale for videreføring, og hvordan andre fagmiljøer ved OsloMet kunne lære av de kunnskapene og erfaringene som ble utviklet gjennom tiltakene og prosjektene. Resultatene viste at flere tiltak hadde høy eller relativt høyt potensial for videreføring, og at det var mulig å se synergier mellom ulike tiltak og prosjekter (Hermansen et al., 2022).

Funnene fra Delrapport 2 ga programledelsen en god oversikt over alle tiltak og prosjekter og et godt kunnskapsgrunnlag for videre prioriteringer. Rapporten presenterte også tematiske områder som utmerket seg med tanke på mulige synergieffekter, der samarbeid på tvers av OsloMet kan bidra til organisasjonslæring. Eksempler på tematiske områder var å ta i bruk eller utvikle digitale løsninger for studentenes administrative oppgaver, studenter som ressurs for hverandre i utdanningene, digitalisering av emner, språkstøtte, støtte til gjennomføring av masterstudier og studentmedvirkning i utvikling av utdanningsvirksomheten ved OsloMet. Programledelsen tok utgangspunkt i disse tematiske områdene da de bestemte agendaen til de tverrfaglige frokostseminarene. 

Den tredje delrapporten, ferdigstilt våren 2023, leverte en overordnet analyse av studentenes tilfredshet ved ulike utdanninger ved OsloMet, basert på data fra Studiebarometeret. Rapporten er tilgjengelig i OsloMets digitale vitenarkiv ODA. Selv om mange studenter viste seg å være misfornøyde med sin studiehverdag, ble det i rapporten påpekt at Den gode studentopplevelsens tiltak og prosjekter muligens har forhindret enda lavere tilfredshet (Sjurgard og Wiers-Jensen, 2023). Delrapport 3 inkluderte data utover programmet Den gode studentopplevelsen og ble derfor ikke, i samme grad som de andre delrapportene, anvendt av programledelsen.  

Den fjerde og siste delrapporten ble ferdigstilt høsten 2023 og tok for seg studentmedvirkning i Den gode studentopplevelsen. Rapporten er tilgjengelig i OsloMets digitale vitenarkiv ODA.  Denne rapporten viser at studentene bidrar med verdifull innsikt og perspektiver, og at deres medvirkning vil ha en positiv innvirkning på suksessraten til programmets tiltak og prosjekter. Rapporten anbefaler at ansatte som ønsker å involvere studenter først bør identifisere problemet de ønsker å løse, og deretter vurdere hvordan studenter kan bidra til løsningen (Omland et al., 2023).

Studentmedvirkning har vært tema på et frokostseminar og på ledermøter ved fakultetene. Programmets arbeid med studentmedvirkning er også beskrevet i kap. 7 og 9.

Basert på resultatene fra følgeforskningens fire delrapporter, programledelsens forvaltning av funnene samt programmets egne erfaringer, har vi kommet frem til syv læringspunkter. Disse blir presentert i kapittel 9.

9.   Syv læringspunkter fra programledelsen

1. Programorganisering – samarbeid på tvers
Programorganisering på tvers av hele organisasjonen er relativt nytt for OsloMet og programledelsen hadde begrenset erfaring med å håndtere et program av denne størrelsen da Den gode studentopplevelsen startet opp i 2020. Derfor ble det i oppstartsfasen brukt mye tid på å definere programmets omfang, organisering, etablering av styringsgruppe, student- og referansegruppe, samt utvikling av administrative retningslinjer og styringsdokumenter.

Det ble viktig for programledelsen å ha klare retningslinjer for tildeling av midler og oppfølging av tiltak og prosjekter. Samtidig opplevde flere tiltak- og prosjektledere at det var krevende med månedlig rapportering. Evalueringer fra tiltak- og prosjektledere førte til at det ble nødvendig å redusere byråkratiet og unødvendig kompleksitet, og å jobbe mer fleksibelt i mindre formelle rammer.

Den gode studentopplevelsen har vært et program, der studenter og ansatte fra hele OsloMet har fått anledning til å søke midler til tiltak og prosjekter. Programledelsen har erfart at det har vært krevende, og tar tid, å nå ut med informasjon til hele organisasjonen. Dette kan skyldes faktorer som at organisasjonen lider litt av informasjonstretthet og at det tar tid «å få satt et program». I etterkant ser programledelsen at de kunne vært tettere på miljøene i tidlig fase, blant annet for å informere studenter og ansatte enda tydeligere om Den gode studentopplevelsen og mulighetene som lå i programmet. Informasjon må det jobbes med kontinuerlig. Programledelsen kunne i større grad benyttet seg av fagkompetansen ved Avdeling for samfunnskontakt for å nå ut i organisasjonen.

Å organisere Den gode studentopplevelsen som et program i stedet for som separate prosjekter innenfor organisasjonen kan ha betydelige fordeler. Dette inkluderer muligheten for kompetanseutvikling på tvers av faglige enheter, samt å fremme gjensidig inspirasjon og læring. Gjennom felles møteplasser for tiltak- og prosjektledere har programmet bidratt til erfaringsdeling og nettverksbygging på tvers av fagmiljøer. Ansatte på tvers av OsloMet har gitt gode tilbakemeldinger på frokostseminarene med tverrfaglige temaer.

Programledelsen har erfart at ansatte på tvers av institusjonen ofte står i de samme utfordringene og ønsker felles møteplasser for å få faglig påfyll, dele erfaringer og diskutere.

Et av hovedmålene med programorganiseringen er å ha en overordnet oversikt over de ulike tiltakene og prosjektene ved OsloMet, for å se mulige synergieffekter og mer hensiktsmessig ressursbruk ved å samle likelydende prosjekter.

2. Forankring av tiltak og prosjekter på flere ledernivåer
Programledelsen erfarte at god forankring krever at programmet må kobles til flere nivåer i linja. Denne tilkoblingen er viktig på dekannivået, men det er instituttledere og studieledere/avdelingsledere som møter underviserne og studentene, og som har vært “brukere av programmet”. Programledelsens erfaring er at tiltak og prosjekter må koble seg tett på studieledere/avdelingsledere samt studieadministrative ledere/saksbehandlere, for å sikre god forankring og støtte. Hermansen et al. (2022) trekker frem forankring i ordinær linjedrift som en kritisk suksessfaktor.

Selv med vellykkede prosjekter er det ofte utfordrende å videreføre aktiviteten etter endt programperiode. Programledelsens erfaring er at dette ofte skyldes økonomi, manglende forankring eller liten interesse utover «primus motor».

Programledelsen anbefaler å vektlegge tilknytning på flere ledernivå i linja, dekannivået må involveres samtidig som programledelsen må henvende seg til ledelses- og saksbehandlernivå som forvalter aktiviteten.

3. Midtveisvurdering
En midtveisvurdering etter to år ble viktig, både for å evaluere resultatene så langt og stake ut veien videre. Målet var å vurdere om programmet fortsatt var på riktig spor og hvordan programledelsen kunne sikre at målene ble nådd. Midtveisvurderingen ble gjennomført av programkontoret, og funn og erfaringer ble diskutert i styringsgruppen.

Funn fra følgeforskningens Delrapport 1, programorganisering og potensial for tverrfaglig samarbeid, lå også til grunn for videre prioriteringer (Hermansen et al., 2022).

Ved midtveisvurderingen så programledelsen blant annet at det var nødvendig å etablere tettere kontakt med studielederne/avdelingslederne ved fakultetene, et økt behov for å forenkle prosedyrene ved prosjektstyring og rapportering og ikke minst fokusere mer på studentmedvirkning.

Programledelsen anbefales å gjennomføre midtveisvurdering ved større program, for å gjøre justeringer og tilstrebe måloppnåelse.

4. Digitalisering
Prosjekter i den Den gode studentopplevelsen har utviklet og tatt i bruk flere felles digitale verktøy og løsninger for alle studentene ved OsloMet. Eksempler på dette er ny publiseringsløsning for studenter som skal på utveksling (ApN), felles løsning for innlevering av politiattest og digital oppmøteregistrering til studiestart. Disse digitale løsningene har ført til bedre kvalitetssikring, forutsigbarhet og tilgjengelighet i studentenes egen administrasjon, samt bidratt til å frigjøre ressurser for ansatte.

Programledelsen har erfart at tiltak- og prosjektledere i Den gode studentopplevelsen har fått lettere tilgang til ressurser og spesialkompetanse enn om det hadde vært enkeltstående tiltak og prosjekter. Et eksempel på dette er samarbeid med Avdeling for informasjonsteknologi (IKT) og Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon (SK), ved utvikling av prosjektet Avtaler på nett (ApN).

Programledelsen anbefaler å bygge på disse erfaringene, og jobber videre med utvikling av gode digitale løsninger for undervisning og administrative studentoppgaver.

5. Fokus på faglig kvalitet, læringsmiljø og trivsel – prioriterte tiltak og prosjekter
Den gode studentopplevelsen vil anbefale OsloMet å satse på tiltak og prosjekter innenfor to tidsperioder i studentreisen. Den ene perioden som bør prioriteres er studiestart og første studieår, for at studentene skal oppleve trygghet, tilhørighet og få gode læreforutsetninger. Den andre perioden programledelsen mener bør prioriteres er siste år i masterstudiet, med tiltak som legger til rette for at masterstudentene fullfører på normert tid. Tilpassede aktiviteter og verktøy for studentene i disse fasene kan bidra til et bedre psykososialt læringsmiljø, mindre ensomhet og forhåpentligvis forebygge frafall.

Den gode studentopplevelsen har flere vellykkede tiltak og prosjekter innenfor disse to tidsperiodene, som for eksempel introduksjonskurs for nye studenter, mentorordning og sosial skriving.

Funksjonelle digitale løsninger er også viktig bidrag her, ved at studenter får en lettere «onboarding».  Prosjektledelsen mener trivsel og trygghet også handler om å komme i gang, å finne frem i systemene og få trygghet på hvor informasjonen finnes.

6. Studentmedvirkning
Studentmedvirkning er en viktig faktor for å sikre at studentene blir hørt og får påvirke sin egen læring. Dette kan være avgjørende for å oppleve mestring og fullføre studiene. Vi har prioritert studentmedvirkning gjennom hele programperioden. Programledelsens erfaringer er at studentene bør involveres tidlig i alle prosesser, og inviteres inn i diskusjoner og beslutninger knyttet til hvilke tiltak og prosjekter som skal prioriteres.

Omland et al. (2023) har i følgeforskningens Delrapport 4 tatt for seg studentmedvirkning, som har blitt tema på et frokostmøte i regi av Den gode studentopplevelsen. Som følge av dette ser vi at flere ansatte ved OsloMet ønsker å sette denne tematikken på agendaen i egne fagmiljø. I tillegg har Prosjektlederforum, Læringsmiljøutvalget og Utdanningsutvalget meldt interesse for å bruke denne delrapporten for å løfte studentmedvirkning som tema.

Selv om studentene var delaktige i Den gode studentopplevelsen erfarte programledelsen at det tidvis var vanskelig å få studentene aktivt med. Det er mulig studentene opplevde å stå på siden av aktiviteten og at programledelsen ikke klarte å gi de selvstendige oppgaver, og at vi ikke brukte studentenes kanaler i stor nok grad.

Omland et al. (2023) presiserer at studentene må oppleve tydelig nytteverdi og ansvar i roller og oppgaver, for at de skal engasjere seg. Studentassistenter og mentorer er eksempler på roller der studentene jobber selvstendig, får ansvar og blir engasjert.

Funnene fra følgeforskningen viser at studentmedvirkning kan bidra til økt motivasjon, læringsutbytte og trivsel blant studentene. Studentene lærer av hverandre og har stor nytte av erfaringsdeling (Omland et al., 2023).

Programledelsen anbefaler å øke graden av studentmedvirkning. Det er essensielt å engasjere studenter tidlig i prosessene og gi dem klare ansvarsområder for oppgavene de involveres i.

Vi anbefaler at det hovedsakelig benyttes studenter fra respektive fagmiljøer for studentmedvirkning, i stedet for å etablere en sentralisert studentgruppe slik det ble gjort i Den gode studentopplevelsen. Dette fordi forståelsen av ansvar og roller kan bli lettere innenfor egne fagmiljø, noe som igjen kan påvirke engasjementet positivt.

Videre anbefales det å etablere arenaer der studenter kan samles for å diskutere og utvikle løsninger i fellesskap.

7. Etter- og videreutdanning
Innenfor etter – og videreutdanningsområdet er det gjennomført mange godt evaluerte prosjekter innen utvikling av digitale undervisningstilbud. Dette omfatter også målrettet markedsføring, f.eks. prosjektet Markedsføring og salg.

Det har vært utfordrende å integrere disse tiltakene i en overordnet strategi grunnet det fragmenterte miljøet for etter- og videreutdanninger ved OsloMet. Fakultetene er ulikt organisert innenfor dette området, og det kan synes vanskelig å se en overordnet helhet og retning for etter- og videreutdanningene ved institusjonen.

Programledelsen anbefaler å utarbeide en felles strategi og tydeliggjøring av etter- og videreutdanningene for OsloMet.

Referanser

Hermansen, H., Hagen, A.L., Hatlevik, O., Johannesen, M., Mifsud, L., Rudningen, G. og Wiers-Jenssen, J. (2022). Følgeforskning av Den gode studentopplevelsen (EVA-DGS). Delrapport 1. OsloMet.

Hermansen, H., Sarastuen, N.K., Agerup, K. og Mathisen, M.A.S (2022). Følgeforskning av Den gode studentopplevelsen (EVA-DGS). Kartlegging av programporteføljen. Delrapport 2. OsloMet.

Omland, M., Rudningen, G., Hermansen, H., Mathisen, M.A.S., Mangen, L.R., Ali, H., Bernhoft, I. og Grav B.A. (2023). Følgeforskning av Den gode studentopplevelsen (DGS). Studentmedvirkning i DGS. Delrapport 4. OsloMet.

Sjurgard, K.V. og Wiers-Jenssen (2023). Følgeforskning av Den gode studentopplevelsen (EVA-DGS). Studenters tilfredshet med utdanninger ved OsloMet. Delrapport 3. OsloMet.

Oversikt over lenker