30. august til 2.september ble Europas største internasjonale barnehagekonferanse arrangert i Bologna, Italia. Totalt hadde konferansen 1100 deltagere fra alle verdens kontinenter. Konferansen var preget av mange interessante og godt gjennomarbeidede presentasjoner i parallell-sesjonene som ga innsyn i variert forskning fra barnehagefeltet.

Prosjekt Utdanningsbarnehager hadde to presentasjoner på konferansen. Først ut var Anton med tittelen «Professionalisation of ECEC professionals – Developing professional standards». Presentasjonen vekket interesse hos det internasjonale forskningsmiljøet som var representert i salen.

I sesjonen etter hadde Inger Marie, Karen Marie, Anne og Tove satt sammen et symposium. Symposiet hadde tittelen INNOVATION IN EDUCATION, LEARNING AND PARTNERSHIP, og besto av tre presentasjoner.

Først ut var Anne med sin presentasjon «The kindergarten as an equal partner in the early childhood teacher education». I presentasjonen tematiserte hun hvordan samarbeidet mellom Høgskolen og barnehagene har fungert fram til nå, og trakk særlig fram Høgskolens hegemoniske posisjon i samarbeidet. Videre trakk hun opp perspektiver på hvordan samarbeidet kan videreutvikles for å fremme studenters profesjonslæring i praksis. Deltagerne fikk innsikt i hvordan kartleggingen er gjort og hvilke strategier som tenkes å jobbbe videre med.

Inger Marie og Karen Marie to ansvar for neste presentasjon som hadde tittelen «Innovative collective learning in placement». De presenterte hovedfunn fra studieårets innovasjoner sammen med studenter i partnerbarnehagene. Her trakk de blant annet frem hvordan åpne oppgavetekster og et tettere og mer forpliktende samarbeid med hele personalgruppen i praksisbarnehagen bidrar til å endre studentenes opplevde læringsutbytte. Særlig merkbart har dette vært knyttet til at studentene i større grad opplever å få utfordringer tilpasset eget nivå.

Sesjonen ble avsluttet av Toves innlegg, «Challenging the concept of reflection in students placement periods». Som tittelen antyder fokuserte innlegget på hvordan refleksjon i utdanningen ikke kan sees som selvsagt, men må utfordres for å videreutvikle studentenes praksis. Basert på erfaringer fra en pilot med video som veiledningsgrunnlag og Kemmis sin teori om praksis-arkitekturer ble refleksjon og nye handlinger i praksis knyttet sammen.

Symposiet vekket engasjement hos deltagerne, og et av temaene som ble diskutert i etterkant var hvilken retning barnehagelærerutdanningen skal ta i framtiden.

Sammendragene av presentasjonene finnes på EECERA2017 sine nettsider.