Forfatter: astakr

Tiltaksleder: Studieleder Petter William Hansen, Fakultet for teknologi, kunst og design 

Prosjektperiode: desember 2020 – september 2023

Bakgrunn for tiltaket
Studentrådet og ledelsen ved institutt for Estetiske fag ønsket i 2021 å igangsette en omfattende inkluderingsprosess for å styrke og bruke mangfoldet hos studentgruppene. Vi ønsket å skape større faglig utvikling, og bidra til et mer inkluderende studentmiljø og ville gjøre dette gjennom fire ulike studentgrupper gjennom tre semestre (vår 22 tom. vår 23).

Gjennom faglige og fysiske kollokvier, enkeltforelesninger og veiledning ledet av studentassistenter og faglige ansatte, ønsket vi å gi flere studenter et sosialt rom for faglig utvikling. Det kunne gi rom for at studentens særegne perspektiv ble bragt inn i det faglige arbeidet i større grad. Det skulle bli et tilbud for å møtes nesten hver uke gjennom semestrene. Vi ønsket også å sette søkelyset på ulike mangfoldperspektiver for de ansatte, og se hvordan de kunne ta dette inn i studieplaner, pensumlister, egen bevisstgjøring og forhåpentligvis også etter hvert forskning og utviklingsarbeid. Selve arbeidet skulle planlegges, gjennomføres og evalueres av studentassistenter og ansatte sammen, og bruke ekstern kompetanse der vi på instituttet manglet dette. Vi avgrenset mangfoldsperspektivene for våre estetiske fag innen fire fokus:
-Internasjonalisering og kulturelt mangfold i estetiske fag
-Tilrettelegging og universell utforming i estetiske fag 
-Kjønn og seksualitet i estetiske fag
-Psykisk helse inn mot estetiske og pedagogiske fag

Disse fire fokusområdene holdt seg gjennom prosjektet, men internasjonalisering ble mindre vektlagt enn kulturelt mangfold, da det blant annet ble færre innvekslingsstudenter enn forventet på instituttet. Samtidig endret samfunnsdiskursen seg inn mot større fokus på inkludering, kulturell appropriasjon og urfolks og innvandreres status og rettigheter.

Gjennomføring
Tre gjennomføringsområder som både foregikk samtidig og hver for seg:

1. Planlegging, gjennomføring og evaluering av fellesøktene for studentene i de fire fokusområdene.
2. Mulighet for identitetsbygging, sosiale og faglige arenaer for studentene; særlig i kjølvannet av pandemien og inn mot videre rekruttering av ulike studentgrupper.  
3. Instituttets videreutvikling ved å inkludere studentene i større grad og ta med seg ulike mangfoldsperspektiver inn i sitt faglige arbeid.

Måloppnåelse
Det ble etablert faglige og fysiske kollokvier, enkeltforelesninger og veiledning ledet av studentassistener og faglige ansatte. Tiltaket gjennomføres med fire ulike studentgrupper gjennom tre semestre. Ifølge tiltaksbeskrivelsen skal studentene totalt sett få et tilbud om å møtes nesten hver uke. Møtene vil kunne gi flere studenter et sosialt rom for faglig utvikling og bidra til en inkluderingsprosess.

Erfaringer og læringspunkter
Det gjensidige samarbeidet mellom studentrådet, ledelsen og de faglige ansatte på EST har gått svært bra hele perioden. Rekruttering av studentassistenter og interesserte ansatte har også gått bra. Samskapingen mellom studenter og ansatte har vært motiverende. Tiltaket har blitt tatt godt imot av kollegiet, som nok har sett mulighetene for utvikling. Tidspunktet for tiltaket har passet svært godt etter en isolerende pandemi, større fokus på psykisk helse, kulturelle forskjeller og utfordringer i samfunnet, skeivt kulturår 2022 og sannhetskommisjonens rapport.

Det har vært svært vellykket å hente inn eksterne fagpersoner; som har kommet med helt nye perspektiver for ansatte og studenter. Det har vært svært vellykket å se på tilsettinger på en litt annerledes måte. Mange av fellesøktene har vært faglig vellykkede; med spennende og utfordrende innhold. Samarbeidet med ulike deler av OsloMet og Studentparlamentet har vært vellykket og givende.   

Den praktiske gjennomføringen ved å legge det i TP for alle heltidsstudenter var et svært godt trekk; og noe vi har utvidet for andre fellesøkter (som for eksempel ved fellesøkter rundt startpakka, kildebruk og andre økter i samarbeid med blant annet Universitetsbiblioteket, Digin og skikketshetsansvarlig.   

Tiltaksleder: Victoria Skogsletten Dalen, student ved Institutt for estetiske fag.

Studentene på EST har i flere år savnet faglige og sosiale møteplasser.

Prosjektet handlet om å oppgradere lesesalen for masterstudenter ved EST. Lesesalen var lite funksjonell og trengte oppgradering, både med tanke på oppsett, møbler, belysning og utstyr.

Prosjektperiode: november 2022 til desember 2022.

Prosjektets hovedmål var å videreutvikle Institutt for journalistikk og mediefag sin publiseringsplattform «Journalen» til en aktiv og inspirerende læringsarena.
Første fase av prosjektet omhandler skjæringspunktet mellom det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet, med redesign av et av våre redaksjonelle spesialrom i P48 slik at det inviterer til et aktivt og medvirkende læringsmiljø der uformell og formell læring kan skje sømløst.
Ledes av Anne Hege Simonsen på SAM. 

Prosjekteier: Frode Andersen
Prosjektleder: Torill Schia

Bakgrunn for tiltaket
Studieemnet på 10sp innen bærekraftsledelse er ett av emnene som inngår i den nylig vedtatte erfaringsbaserte masteren i ledelse (Master of Management –MoM).

Målsetningen for selve prosjektet er å ha utviklet kvalitetsmessige solide, men ulike faglige ressurser som kan anvendes som 100% digital gjennomføring av studieemnet innen bærekraftig ledelse ved Master i ledelse. Helt konkret 8-10 faglige og pedagogiske videoer, ferdig redigert med tekst, universell utformet og GDPR-compliant. UF skal levere manuskript i Word. DIGIN skal teste en modell hvor de digitaliserer alt og er støtte i valg av digitale læringsressurser.

Gjennomføring
Formålet med prosjektet er å utvikle gode digitale læringsressurser som setter studentene bedre i stand til læring i en situasjon hvor de som oftest kombinerer kompetansehevingstiltakene med full jobb og andre aktiviteter. Ved å ha digitale læringsressurser utviklet og tilgjengelig, så kan disse også anvendes ved flere gjennomføringer primært for studentene som tar de emnene, men også være tilgjengelig for andre studier og på annen måte der hvor det er relevant. Teste en modell hvor forfatter av digitalt innhold ikke selv legger inn i Canvas.

Erfaringer
Under korona ble flere emner digitalisert. Det unike med dette prosjektet var at emnet ble designet for å fungere digitalt fra dag en. Dette har ført til at den digitale læringsreisen blir mer effektiv, og gjør det oversiktlig for studenten å studere når det passer. De kan da bruke tiden sin på læring og ikke finne ut hva som skal læres. Fagansvarlig har også erfart at det går an å levere et emne av høy kvalitet digitalt.

Det å lage digitale filmer av høy kvalitet er tidkrevende. Det er brukt myetid på filmene, men samtidig har dette utløst en stor verdi for de involverte. Det å designe gode læringsreiser er ikke noe alle fagpersoner er gode på. Det å jobbe så tett med Digin har ført til at slutt resultatet ble mye bedre, og de involverte har lært mye som kan brukes i andre emner senere. Det ble utviklet et rammeverk/struktur av innholdet i modulene og plassering av all metainformasjon mm. Dette gjør det enklere og gjenkjennbart for studentene å følge emnet, samtidig som at potensiell revidering i fremtiden blir mindre komplisert.

Hva kan bli utfordringer fremover?
Rekruttering av nok søkere til emnet vil kreve betydelig investering i markedsføring for å gjøre emnet kjent.
Finne en aktuell oppdragsgiver/bedrift som er interessert i å kjøpe emnet som et oppdrag, slik at vi får testet ut hvordan læringsmodellen fungerer. Det vil kreve en innsatsfaktor gjennom relasjonsbygging inn mot nærings- og arbeidsliv.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Emnet er ferdigutviklet og tilbys som et valgemne i master of magement ved School of Management (SoM) under Handelshøyskolen, som har det formelle ansvaret videre og dekker kostnader for videre utvikling gjennom at det tilbys som et betalingssemne med studieavgift.

Prosjektleder: Marianne Molin

Bakgrunn for tiltaket
Daglig møter vi en strøm av helsepåstander i mediene, som også kan være motstridene om ett og samme helsetema. Det er likevel vist i studier at studenter –og den voksne befolkningen for øvrig -har mangelfull kritisk vurderingsevne for å vurdere troverdigheten til slike helsepåstander.

Fakultetet for helsevitenskap har innført et læringsdesign for å lære studentene nøkkelprinsipper for å kritisk vurdere helsepåstander fra nyhetssaker. Dette er integrert i et obligatorisk emne for alle bachelorstudentene på fakultetet (ca. 1500 studenter pr år).

Læringsdesignet er basert på det tverrfaglige prosjektet «Bak Overskriftene» som startet opp i 2018 og har potensiale til å videreutvikles og brukes som et springbrett for videre opplæring i kritisk tenkning, kildekritikk og forskningsmetode for alle universitetets studenter. Ved å ta utgangspunkt i virkelighetsnære nyhetssaker vil tematikken oppleves relevant for studenter fra alle fagområder.

Vi ønsket i dette tiltaket å videreutvikle læringsdesignet «Bak Overskriftene» ved å utvikle en spillmodul som del av et kunnskapsspill i samarbeid med sikresiden.no. Å bruke kunnskapsspill som del av opplæring er vist å engasjere og motivere studenter til å lære mer om et tema. OsloMet vektlegger kritisk tenkning i Strategi 2024, og et konkret mål i strategien er å «styrke våre studenters kunnskap om forskningens rolle i samfunnet og oppøve studentene til kritisk tenkning» (OsloMet -storbyuniversitetet, 2017).

Gjennomføring av tiltaket
Tiltaket startet opp 1. januar 2021, og ble avsluttet høsten 2022.

Tiltaket har utviklet et spill som ble lansert i november 2021, som en konkurranse hvor man kunne vinne premier. Vi ønsket at temaet skulle oppleves som relevant for alle studenter, uavhengig av kjønn, alder og studieretning. Valget falt på temaet kosttilskudd, fordi det rundt dette temaet er mange helsepåstander i reklame og ellers i media.

Tiltaket hadde en sterk involvering av studenter gjennomgående i alt fra målgruppearbeid, deltakelse av studenter i referansegruppen, uttesting og tilbakemelding på spillet fra studenter og viktige bidrag fra studentassistenter i utforming av markedsførings materiell. Det tror jeg bidro til at tiltaket ut fra evalueringen traff målgruppen godt.

Hva kan bli utfordringer fremover?
En fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten 90 % av norske ungdommer ser på nyheter via SoMe. Samtidig viser undersøkelser at norsk ungdom skårer lavere sammenliknet med ungdom fra andre europeiske land når det gjelder kritisk lesning og kildekritikk –og nesten en av ti unge mellom 16-24 år ble lurt til å kjøpe noe på internett i løpet av det siste året. Dette viser at det er behov for å trene opp den kritiske sansen–og det gjelder også for tema utover helse, men også for påstander rundt klima/bærekraft, demokrati/medborgerskap og algoritmer/falske nyheter blant annet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Det er innvilget sentrale strategimidler til Bak Overskriftene for 3 år fra og med 1.8.2022, som også innebærer videreutvikling av spillet med flere moduler som skal trene opp studenter i kritisk vurdering av påstander rundt andre tema utover helse. Det er også lagt inn i budsjettet for strategisøknaden kostnader for å opprette en egen lisens på spillet, da det som resultat av dette tiltaket ligger innunder lisensen til sikresiden.no.

Tiltaksleder: Kari Mari Jonsmoen

Bakgrunn for tiltaket
Studier viser at utilstrekkelige norskferdigheter
-svekker studentenes læringsutbytte (Jonsmoen & Greek 2021, 2018; Sverre et al. 2020)
-gjør praksisveiledning utfordrende (Skisland et al. 2018)
-gjør sykepleiedokumentasjonen mangelfull (Hellesø & Johannesen 2019; Johannesen 2016)
-påvirker kvaliteten på den sykepleien som utøves (Johannesen 2016; Lystad et al, 2012)
-gjør at mange N2-studenter strever i studiene (Selj, 2019; Arntzen & Eriksen, 2019; Jonsmoen & Greek, 2017)

Studier har også avdekket problemområdene:-
tilpasning til en annen utdanningskultur (Arntzen og Eriksen, 2019)
-overgangen fra videregående (Arntzen og Eriksen, 2019)
-forstå og innfri de kravene studiet stiller (Greek & Jonsmoen, 2013).
-fagskriving (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013).
-mengden litteratur (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013).
-relevante kulturelle referanser (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013)-norske fagord (Selj, 2019; Greek & Jonsmoen, 2013).
-norske dialekter og andre skandinaviske språk (Selj, 2019).
-forelesningsformen (Selj, 2019)
-samarbeid; gruppearbeid, seminardeltakelse (Selj, 2019; Arntzen og Eriksen, 2019; Steinsvik og Hilditch, 2014)
-tør ikke å bruke språket i grupper med studenter som har norsk som førstespråk (Steinsvik og Hilditch 2014)

Gjennomføring av tiltaket
Tiltaket har utviklet et nettbasert norskkurs for sykepleiestudenter med et annen førstespråk enn norsk.

Kurset går over ett semester og består av 15 fellessamlinger på nett. Hver samling er på to timer, og deltakerne må arbeide individuelt og i grupper mellom samlingene, og de får veiledning både individuelt og i gruppe.

Kurset er ferdig utviklet og klar til å tas i bruk av Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid dersom de ønsker det. Kurset kan også med små justeringer tilpasses andre studieprogram innen sosial- og helsefag.
Kurset er prøvd ut i to omganger og studieplan og lærerveiledning er utviklet. Deltakerne har vurdert kurset som godt og mener selv de har økt sine ferdigheter i norsk i henhold til programplanen. Av de som gikk opp til avsluttende prøve var det bare en som ikke fikk godkjent prøveresultatet.

Erfaringer og læringspunkter
Erfaringene fra tiltaket og resultat fra casestudien er ar norskkurs parallelt med studier ikke er ingen god løsning for målgruppa, det til tross for fornøyde deltakere. Bare et fåtall klarer å gjennomførekurset slik det er tenkt. Vårsemesteret 2022 var det over 100 søkere til 30 plasser. Vi tok inn 40 deltakere og etter at 1/3 av kurset var gjennomført satt vi igjen med 15 deltakere og bare 5 av dem gikk opp til avsluttende muntlig prøve. Et tilsvarende resultat hadde vi også høstsemesteret 2021. En som studerer på et andrespråk, bruker vanligvis lengre tid på både å lese fag og skrive om fag.

Deltakerne på kurset prøvde å fordeledøgnets 24 timer på sykepleierstudiet, nettkurset norsk i sykepleie, én eller flere jobber i helsesektoren, familieliv og søvn. Bare et fåtall makter det. De som gjennomførte nettkurset, brukte fredags- og lørdagskveldene på å arbeide i kollokviegrupper fordi de ikke fant andre ledige tidspunkt.

Det var over 100 påmeldt på begge pilotene, hvilket betyr at det er et stort behov for norsk i sykepleie. Samtlige, både de som fullførte og de som sluttet, sa seg fornøyd med innhold og arbeidsmåter i og organisering av kurset.

For å gi studenter med et annet førstespråk enn norsk studiekvalitet og karrieremuligheter kan det være en idé å integrere språkundervisning i fagundervisningen og la de studentene som trenger det, ta første studieår over to år. Høyere utdanning må derfor designe ulike/mer fleksible studieløpslik at det er mulig for denne målgruppa å gjennomføre et studium på en kvalitativ god måte.

Utfordringen er å finne utdanningspolitisk vilje til å etablere faglige gode og stødige studieløp for sårbare grupper. En slik sårbar gruppe er innvandrere med et annet førstespråk enn norsk og som har kommet til Norge som ungdom eller som voksne.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Kurset ligger klart til bruk og det kan lett tilpasses andre helse- og sosialfaglige studieprogram.

Det er nå opp til lederteamet i Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid om de ønsker å ta i bruk kurset. Instituttet må dekke lønn for lærer, men vi som har utviklet kurset, dosent Marit Greek og professor Kari Mari Jonsmoen, stiller våre kunnskaper og erfaringer til rådighet.

Prosjektleder: Eivind Karlsson, Barnehagelærerutdanningen

Kontekst og formål
Minoritetsspråklige studenter ved barnehagelærerutdanningen søker og tas opp ved studiet med papirer fra videregående skole, men erfaringen viser at mange står i fare for å falle fra, og mange presterer svakt når det gjelder arbeidskrav gjennom studiet og består ikke eksamen og må bruke flere år på studiet enn normert.
Anslagsvis 30 studenter i året sliter ved barnehagelærerutdanningen med norsk språk og strever også med å nyttiggjøre seg av de sentrale tilbudene om skriving.

Dette setter faglærere under flere typer press:
-De må underkjenne tekster fra faglig sterke studenter på grunn av svakt språk, og det er vanskelig å trekke grensene.
-De må bruke ressurser på språklig veiledning, som de hverken er betalt for eller kvalifisert for.
-De må stanse motiverte og interesserte studenter i studieprogresjonen på grunn av forhold som dels er formaliteter, og som dels kunne vært bøtt på med enkle midler.

Tiltaket Språklig kvalitetssikring av minoritetsspråklige studenter er et slikt tilbud. Her får enkeltstudenter tilpasset veiledning der lærere med inngående kjennskap til fagene og kravene ved studiet går inn i tekstene til studenten for å avdekke kvaliteten og sammen med studenten utvikle strategier som gjør tekstene bedre. Ofte kan trygghet på egne prestasjoner gi selvtilliten som skal til for å gjøre skrivingen til et personlig prosjekt der man kan lære, hevde seg og faktisk kommunisere med lesere om faglige emner man tross alt er interessert i. Trygghet på hva som kreves i skrivekulturen på instituttet kan også frigjøre ressurser og forebygge stress. Til sist kan språklig veiledning om et lite antall grammatiske feil gi store utslag for tekstenes flyt og kommunikative muligheter.

Gjennomføring av tiltaket
Tilbudet ble kunngjort i starten av hvert semester, og studentene tar selv kontakt for veiledning. Faglærere anbefaler en del studenter å oppsøke oss, men er ellers frikoblet fra prosessen, inntil studenten (på nytt) skal levere arbeidskrav eller eksamenstekst. Studentene deltar oftest i 1-3 veiledninger på zoom. Omtrent 30 studenter har oppsøkt oss, noe som svarer til anslagsvis 10% av studentmassen.

Erfaringer og læringspunkter
Vi lærte at opplegget fungerer godt når det gjelder rekrutteringen av studenter. De som trenger det mest, tar mest kontakt. Vi lærte også at tilbudet gir brukertilfredshet, og dermed konkluderer vi med at kvalifiserte språklærere med inngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig.

Vi lærte at administrativt arbeid tar mye tid.

Samsvar mellom behov og tiltak er tiltakets største suksessfaktor, både når det gjelder rekruttering, antall deltagere og vår arbeidsform. Lærernes fleksibilitet viste seg også ellers å være stor og tilsvare studentenes behov, som ofte manifesterer seg på kveldstid.

Hva kunne vært gjort bedre?
Evaluering som læringsform betyr at tilbakemeldinger fra studentene registreres jevnlig og dokumenteres systematisk for at både studenter og lærere skal lære noe faglig om det som i sosiokulturell læringssammenheng er et felles læringsprosjekt. Denne siden ved tiltaket kunne vært utnyttet bedre. Avsluttende evaluering er tenkt brukt slik, men underveisevaluering kunne vært formalisert mer. Økt digitalisering kunne tilført tilbudet mye, tror vi, men i tiltaksperioden har vi samlet inn stoff til deling på nett, og dette skulle i tilfelle vært del av nettressurser utarbeidet på sikt, hvis tiltaket ble videreført. Sosiale medier har vist seg svært effektivt for å opprettholde kontakt med studenter når ikke studiestedets kanaler fungerer. Likevel ville enda klarere kommunikasjon rundt rammer her vært et fint utgangspunkt for møtene mellom lærere og studenter.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket er allerede en del av læringskulturen på instituttet, men fakultetet har ikke satt av ressurser til videre drift. Tiltaket er avhengig av improviserte løsninger, i beste fall, for å leve videre.
De to lærerne som deltok har ansvar for at arbeidsformer utviklet gjennom tiltaket lever videre etter at det er avsluttet.