Kategori: DGS – Nyheter

Tiltakseier: Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
Tiltaksleder: Arne Bygdås, AFI

Tanken bak søknaden var å gjøre noe med utfordringen med å etablere et godt læringsmiljø for studenter i et emne som foreleses over tre samlinger à to sammenhengende dager i løpet av et semester. Ideen er derfor å tilby studentene et mer integrert og sammenhengende undervisningsløp og opplevelsen av å være en del av et læringsmiljø. Dette ville vi gjøre ved å bruke ulike digitale verktøy for å legge ut undervisningsmateriale i ulike formater (bilde, video, skriftlig) forut og mellom samlingene, og legge til rette for interaktiv læring i form av diskusjoner og oppgaveløsning.

Ambisjonene med tiltaket er å bruke erfaringene til å lage moduler for hvert av de fire emnene i Program for ledelse i den norske arbeidslivsmodellen (LiNA), men som samtidig kan gjenbrukes og modifiseres. Det vil si at man med lite innsats framover kan tilby nye kull en interaktiv læringsarena i tillegg til samlingene.

Tiltaket fortsetter i AFIs regi med emneansvarlig for LiNA som ansvarlig for å utvikle og drifte det videre.

Prosjektperiode: desember 2020 til desember 2022.

Tiltakseier: Frode Andersen
Tiltaksleder: Notto J.W. Thelle

Formålet var å utvikle moduler studentene gjennomfører og «samler opp» over tid. Gjennomføring av et bestemt sett med moduler skulle gi uttelling i form av studiepoeng. Disse modulbaserte emnene skulle være små. I den opprinnelige søknaden til Den Gode Studentopplevelsen skisserte vi uttelling fra 2.5 til 5.0 studiepoeng. Modulene skulle i hovedsak bygge på kursene som allerede ble tilbudt i Makerspace, men med mulighet for å utvikle helt nye moduler. Vi ønsket at modulene skulle være tilgjengelig for alle studenter ved OsloMet og for eksterne. Modulene skulle ikke kreve forkunnskaper og skulle kunne tas i tillegg til obligatoriske emner i studieprogrammene.

Det ble utviklet og pilotert to mikroemner, som per plan: MAKER1100 Rapid Prototyping og MAKER1200 Introduction to Programming.

Prosjektperiode: januar 2022 – august 2023.
 

Tiltakseier: Einar Stoltenberg, instituttleder Produktdesign
Tiltaksleder: Astrid Heimer, Produktdesign, Handelshøyskolen
Prosjektperiode: januar 2021 – desember 2022

Bakgrunn
Det plutselige utbruddet av COVID-pandemien utfordret undervisning og læringspraksis, men enda viktigere skapte pandemienenfølelse av tap. Tap avsosiale forbindelser blant studenter, omgivelserder læring forekommer inær kontakt med lærerstaben. Følelsen av redusert kvalitet på utdanningstilbudet var særlig tydelig på institutt for produktdesign på grunn av sin pedagogiske tilnærming til læring. Denne tilnærmingen betyr utover nær forbindelse mellom lærere og studenter, omfattende eksperimentering med fysiske materialer, i tillegg til gruppearbeid i spesialiserte verkstedsrom.

Planlagte aktiviteter var:(i) Utvikling av COIL-kurs, styrke internasjonalisering, (ii) Bruk av kunstnerisk forskningsmetoder og participatory design(inkluderende designmetoder), (iii) Innovativ bruk av 3D-printere og (iv) Utvikling av digitalt studio med spesial glasstavle, for styrket intuitiv kommunikasjon.

Tiltaket «The Measure-Participatory Design»var satt opp som et pilotprosjekt der man skulle utvikle løsninger som kunne styrke samspill mellom analoge og digitale medier og teknikker,tilpasset studentenes behov. Tiltakene var ment å skape meningsfulle opplevelser av læring,og å styrkerelasjoner mellom studenter, lærere og materiell kultur gjennom bruk av digitale plattformer både lokalt og globalt. Den nye praksisen som utvikles gjennom tiltaket var ment å fungere både lokalt (PD, OsloMet) og internasjonalt. Et av tiltakene til “The Measure-Participatory Design”var videreutvikling av samarbeidet med institutt for Design ved UNESP, Bauru i Brasil(DIKU). Målsetningen var å etablere et COIL kurs(internasjonalt kurs)med tematikk knyttet til inkluderende design, kombinert med metoder fra kunstnerisk forskning for å styrke samspill mellom analoge og digitale media. Participatory design er en annen metodisk tilnærming som ble valgt for å optimalisere læringsutbyttet på tvers av kulturelle grenser og språk. Det metodiske rammeverket var ment å styrke studentenes handlefrihet over sin egen læringssituasjon (interaksjon mellomanaloge og digitale verktøy),for å tilpasse deres behov i stedet for omvendt.

Erfaringer
Erfaringer fra prosjektet har gitt oss nye måter å undervise på, bane ny vei for internasjonalt samarbeid og bidra til mer effektivitet knyttet til distribusjon av kursen som fjernundervisning i post-COVID-tider. Problemområde for tiltaket var med vilje formulert relativt åpent for å ha spillerom arbeid med ulike løsninger, og der vi systematisk kunne koble sammen digitale løsninger og å skape hybride løsninger for læring. Tiltaket er en del av Produktdesigns internasjonalesamarbeid, og derfor til stor del kommunisert på engelsk.

Den gode studentopplevelsen fikk inn 16 søknader innen søknadsfristen 1. september. Ti søknader fra ansatte og seks fra studenter. Søknadene ble behandlet i styringsgruppen til Den gode studentopplevelsen 21. oktober.

Til sammen støtter DGS fem nye prosjekter for å bedre studentopplevelsen og studentenes psykososiale læringsmiljø ved OsloMet. 

Vi gleder oss til oppstarten av

Studentgalla OsloMet
Studentparlamentet skal gjennomføre en gallamiddag for klassetillitsvalgte, studentforeninger og studentdemokratiet. Gallamiddagen skal være åpen for minst 500 studenter. Målet med arrangementet er å skape høyere engasjement og bedre oppslutning om studentfrivillighet ved OsloMet. Prosjektet ønsker å bidra til å bygge en kultur der OsloMet-studenten ønsker å engasjere seg, viser stolthet og glede over å bidra. Dette vil føre til et økt tilbud av arrangementer og aktiviteter som igjen fører til et bedret psykososialt læringsmiljø.

Prosjektet ledes av Mats Ugland, Læringsmiljø og internansvarlig ved Studentparlamentet.

EST oppgraderingsprosjekt
Studentene på EST har i flere år savnet faglig og sosiale møteplasser. Prosjektet handler om å ferdigstille en rehabilitering av de sosiale områdene i bygget der bachelorstudenter og masterstudenter ved Institutt for estetiske fag holder til. Prosjektet skal gi studentene sitteområder som skal fungere som faglige og sosiale møteplasser – en plass for å lese og ta en rask matbit, eller en plass for samarbeid og samhandling.

Prosjektet ledes av studentene Victoria Skogsletten Dalen og Dina Angelica Jenssen.

MA Conference
Prosjektet er etablering av en konferanse og et tverrfaglig nettverk, der masterstudenter presenterer sine oppgaver og får tilbakemelding fra andre masterstudenter. Prosjektet har potensiale til å oppskaleres til å omfatte alle masterstudentene ved OsloMet.

Prosjektet ledes av Nathalie Hyde-Clarke, prodekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Grundergarasjen Bootcamp på OsloMet
Prosjektet ønsker å gjennomføre Gründergarasjen Bootcamp på OsloMet i 2023, og arbeide for at Bootcamp blir et fast studietilbud ved OsloMet. Prosjektet skal sikre at OsloMets studenter får anledning til å utvikle innovasjonsprosjekter sammen med personer fra ulike fagretninger og nivåer i et oppmuntrende og støttende miljø. Prosjektet vil knytte studenter tettere sammen, og knytte studenter med forskere og næringsliv.

Prosjektet vil skape etterlengtede sosiale og tverrfaglige møteplasser for OsloMets studenter, og bidra til at de trives, lærer og styrker sine sjanser for en vellykket inntreden i arbeidslivet.

Prosjektet er en etterutdanning som ønsker å involvere egne studenter og eksterne deltakere. Dette er et samarbeid mellom IT, TKD og SAM (Handelshøyskolen). 

Prosjektet ledes av Even Haug Larsen, stipendiat Handelshøyskolen.

Sosial skriving: utvikling av bærekraftige skrivepraksiser for masterstudenter
Dette prosjektet skal bidra til utvikling av bærekraftige skrivepraksiser for studenter som skriver masteroppgave. Det finnes i dag mange ressurser for de mer tekniske elementene rundt skriving for eksempel kurs og nettsider om kildebruk, ulike referansesystemer, litteratursøk og oppgavestruktur. Det finnes derimot færre ressurser for det som mange studenter kanskje finner mest krevende: det å få ord og setninger ned på papiret, altså selve skriveprosessen.

Gjennom å legge til rette for at en aktivitet som mange opplever som ensom kan flyttes inn i en sosial ramme, søker dette prosjektet å øke sjansen for at studentene føler at de er en del av et større fellesskap.

Prosjektet tematiserer studentenes psykososiale læringsmiljø i en faglig kontekst.
Prosjektet ledes av Kristin Solli, førsteamanuensis Universitetsbiblioteket

Det er mange som ønsker en bedre studentopplevelse ved OsloMet!  

Vi fikk inn 16 søknader til Den gode studentopplevelsen ved søknadsfristen 1. september.  

I denne søknadsrunden prioriteres søknader som retter seg mot det psykososiale læringsmiljøet for studentene ved OsloMet.  

Programmet mottok totalt 16 søknader, 10 fra ansatte og 6 fra studenter.   

To eksterne evaluatorer, utvalgte studenter og programkontoret skal nå gjennomgå alle søknadene og komme med en anbefaling til styringsgruppen til DGS. Styringsgruppen beslutter nye tildelinger på styringsgruppemøtet 21. oktober, forutsatt at programmet får tildelt strategimidler for 2023.

Søknadene som bevilges midler presenteres i bloggen i løpet av november.  

Søknadene

Søknadene kommer fra hele OsloMet og dekker områdene «Faglig kvalitet, helse og trivsel» og «Fleksibelt utdanningstilbud innen etter- og videreutdanning». 9 av søknadene er prosjekter tilknyttet EVU. 

Søknader fra ansatte	Søknader fra studenter
2 søknader fra TKD  3 søknader fra SAM  2 søknader fra LUI  2 søknader fra Universitetsbiblioteket  1 søknad fra Digin, TKD og UB	1 søknad fra Studentparlamentet  2 søknader fra TKD  2 søknader fra SAM  1 søknad fra LUI

Tiltakseier: Liv Klakegg Dahlin
Tiltakstleder: Peter Haakonsen, EIK/EST
Prosjektperiode: Høst 2022-vår 2022

Bakgrunn for tiltaket:
Dette tiltaket var et pilotprosjekt for digitalisering og modulisering av eksisterende EVU-tilbud. Det ble søkt om midler til å gjøre om to eksisterende emner fra 15 studiepoeng til åtte mikroemner. Emnene inngår i årstudiet “Design og kommunikasjon i digitale medier”. I tillegg ønsket man å omgjøre to emner fra campusbasert deltakelse til heldigitalundervisning (DIG6100 og FOTO6100, 15 studiepoeng hver).

Gjennomføring
Studieprogramansvarlig delegerer emneansvar til kolleger med 10 timer emneansvar pr emne. Førstnevnte har overoppsyn med alt som skjer, men emneansvarlig skal først og fremst holde orden på Canvas, utvikle eksamensoppgave og fungere som hovedsensor.
De som fikk rolle som emneansvarlig fikk det på bakgrunn at de fungerte som hovedlærer i det aktuelle emnet.

Måloppnåelse
Det er gjennomført en pilotering av 8 mikroemner. Noen emner har fungert bedre enn andre, men stort sett vellykket bortsett fra meget lav deltakelse.
En effekt av piloteringen av mikroemner var at planlegging av undervisningen i disse emnene skapte ringvirkninger tilbake til 15 stp-emnene da disse fikk en mer detaljert struktur.

Hva gikk bra i tiltaket?
Forankring i ledelse og meget god støtte fra fakultetsadministrasjonen. Positivt at studentene kan shoppe emner. God bruk av studentassistenter i undervisningen. Fordeling av emneansvar gikk strålende i enkelte av emnene. Dette gjaldt spesielt de som har undervist mye på de opprinnelige emnene før og/eller som har hatt emneansvsar tidligere.

Hva kunne vært gjort bedre?
Det er en del jobb med mange små emner. Hvordan få studentene til å gjennomføre? Det var nok mange av de samme som valgte alle emnene. Antall som gjennomførte eksamen lå fra null til noen få og opp til ca. 12-15 stk på det meste. Måltallet var 30 stk pr mikroemne.

Ut fra enkelte eksamensresultater var ikke nivået særlig høyt. Bør undervisningen være enda mer eksamensnær? Eller er det viktigere at de bruker erfaringen fra studiet og den lille eksamenen videre i livet, og heller utvikler seg videre i livet.

Ikke alle innleide faglærere tok emneansvarsrollen like lett, og studieprogramansvarlig fikk en del merarbeid knyttet til dette. Dette gjelder enkelte av de innleide lærerne som vanligvis er vant med å undervise sitt opplegg uten å måtte vite så mye om helheten. De har ofte ikke tid til å være med på etableringsmøter i starten slik at det kan være krevende å lære dem opp godt nok.

En annen ulempe med å kjøre parallelle løp mellom mikroemner og 15 stp-emner med samme undervisning, var å kommunisere til to ulike studentgrupper samtidig. Studentene jobber ikke mot samme mål, og er ikke på samme sted. Når det er 60 deltakere digitalt, og flesteparten av dem tilhører 15 stp-emnet, mister vi litt muligheten til å jobbe veldig godt med studentaktive læringsformer i sanntid, selv om enkelte av emnene åpnet opp for gruppearbeid.

Det kan derfor hende mikroemnet burde skilles ut med egen digital lærer i noen tilfeller.

Hva kan blir utfordringer fremover?
Det kan hende mikroemner som i stor grad fokuserer på Photoshop og InDesign trekker en del folk som vil lære det vesentlige, men som ikke nødvendigvis vil levere eksamen. Dette til tross for at opplegget vårt ikke er rene kurs, men en mer helhetlig innføring der refleksjon over egen prosess og hvordan de digitale produktene henvender seg til målgrupper inngår.

En annen utfordring vil handle om balansen mellom innsats fra OsloMets side versus studiepoengproduksjonen. Hvis bare fem studenter leverer eksamen i et 5 stp-emne er det lett å gjette seg til at OsloMet ikke tjener stort på dette, men mer sannsynlig går i minus.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?

På grunn av få studenter som gjennomførte emnene, er tiltaket lagt på is.

Tiltaks-/prosjekteier: Nina Waaler

Tiltaks-/prosjektleder: Ann-Karin Valle, SHA1, HV

En ny satsing på potensiell studentutvekslingog deling av kunnskap internasjonalt, krever nytenkningsom blant annet inkluderer delvis digitaliseringav enkelt-emner. Dette gjelder et felt der kunnskapsbasert satsing i Norge bør være en selvfølge, men som internasjonalt er et ekstra sårbart fagfelt ikke minst relatert til sosial ulikhet. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter(SRHR)har i flere tiår vært inkludert blant FNs bærekraftsmål, og avVerdens Helseorganisasjon (WHO)ogFNs befolkningsfond (UNFPA)vært erklært som et svært sentralt fagområde for satsing for å utjevne sosial ulikhet, sammen med satsing på kvinnehelse

Gjennomføring
Gjennomføringens første ledd var planlegging.Både av innhold, faglig utvikling, testing og evaluering.Det betyr planlegging; a) sammen med student-ekspertgruppe, b) sammen med kollegaerinnen SRHR-faget, c) av gjennomføring av filmopptak, med medieseksjonen, d)med undervisere som stiller seg villige til filmopptak,interne ved SHA1, HV, interne vedLUI, eksterne fra Universitetet i Oslo og andre, e) med eksperter på teknologistøttet læring fra SLATE/UIBvedrørende læringsanalyse,f) med Digin ved Camilla Foss, g)med IT-seksjonen angående teknisk samspill for detaljer som var avgjørende for uttesting for læringsanalyse-delen. h) av samarbeid med studieadministrasjonen angående rekruttering av internasjonale studenter, digital student-tilgang, i) samarbeid med lærer-kollegaer i samarbeidende universiteter i Palestina og Ghana, inkludert avtaler om lokale «on-campus»-øvelser på samme tematikk vi hadde lokal trening på campus OsloMet.Denne delen var ledet av prosjektleder i MIDRED, Berit Mortensen.

Hva kom ut av prosjektet?
Forankring i ledelsen og samarbeid med Den Gode Studentopplevelsen har vært en klar fordel for et prosjekt som har som hovedmål å både bidra til faglig kvalitet i et master-utdanningstilbud, og samtidig er opptatt av studentene som brukere av våre studietilbud, og deres opplevelse av å være student i dette utdanningstilbudet. Studenter kan oppleve særlige utfordringer i perioder der emnene er i utvikling og endringer skjer i relativt høyt tempo. DGS har bidratt til et viktig fokus på studentopplevelse som en del av kvalitetsutviklingen.

Hva kan forbedres?
•En bedre forberedthet for internasjonale studenterlengre tid i forkant. I dette løpet var det lagt opp til full tilgang til digitale læringsressurser en uke i forkant. Denne gangen ble det for kort tid ogforbegrenset innholdsmessig introduksjon. Et forkurs om krav i masterløp i vår utdanning både fra studieadministrasjonen, og fra emneansvarlige, samt introduksjon til OsloMets digitale ressurser som bibilioteksressurser, studieverksted og annet, vil vi tilstrebe å utvikle denne høsten. Vi vil også sikre større grad av mulighet til å ta opp individuelle spørsmåli god tid før oppstart av felles nettundervisning i sanntid.

•En bedre forberedthet blant norske studenterrelatert til det som strukturelt vil være annerledes i undervisningstilbudet i MAJO4100 sammenlignet med deres foregående emneer også nødvendig.

•Neste student-gruppe vil alle studenter få skriftlig orientering om emnet i større detalj minimum 6 uker før, og tid til digitalt møte i sanntid med full tilgang til digitalt læreverkfire uker før oppstart.

•Seksuell helse er som nevnt et fagfelt som fortsatt i store deler av verden kjennetegnes ved tabuisering, ekstrem sosial ulikhet, og faglig kamp for å kunne arbeide kunnskapsbasert.Dette gjelder ikke minst mangfold og sårbarhet. Selv om det vi har utviklet har gitt primært gode tilbakemeldinger, er det behov forgrundigere evaluering. Når det gjelder det digitale læreverket er dermed arbeidet med tema 4 noe som anses som en start på en tematikk som bør utvikles videre. Samarbeid med Skeiv verden i Norge kan bidra positivt. Internt samarbeid ved OsloMet kan også gjerne styrkes. Vi har også mye å lære videre fra kollegaer fra land i sør.

Hvordan har tiltaket/prosjektet blitt overtatt av
linje i drift?
Tiltaket er i 2022 overtatt av kollegiet og er inne i vanlig drift. Samtidig er det i et samspill med MIDRED-prosjektet i noen grad i fortsatt utvikling.

Prosjektleder: Torgeir Skyttermoen, Handelshøyskolen OsloMet.
Prosjektperiode: januar 2021-april 2022.

Studietilbud for studenter som ønsker faglig kompetanseutvikling mens de er i fullt arbeid, fordrer at læringsløpet utformes slik at det gjør det mulig på en hensiktsmessig måte. Studieemnene Prosjektledelse 1 (PL1) og Prosjektledelse 2 (PL2) er to emner som inngår i den nylig vedtatte erfaringsbaserte masteren i ledelse (Master of Management – MoM). Et studium som er lagt opp slik at oppdragsgivere kan kjøpe kompetansetiltak i form av studieemner til egen gjennomføring, i tillegg til at emnene også kan tilbys til enkeltstudenter gjennom ordinær utlysning og gjennomføring.

Formålet med prosjektet er derfor å utvikle gode læringsressurser som setter studentene bedre i stand til læring i en situasjon hvor de som oftest kombinerer kompetansehevingstiltakene med full jobb og andre aktiviteter.

Gjennomføring
De mest sentrale utviklingstiltakene for dette tiltaket har vært utvikling av digitale læringsmidler:

For begge emnene er det utarbeidet en læringssti/læringsløp hvor ulike digitale formater og læringsverktøy er tilgjengeliggjort suksessivt i læringsløpet. Det er utviklet hhv.8 og 6 fagmoduler (for PL2 og PL2) som inneholder faglige videopresentasjoner, podkaster, webinarer, digitale oppgaver for studentene og annet. Disse skal sette studentene i stand til læring i en kombinasjon med arbeid og andre aktiviteter. Det er gjennom å bruke Teams som plattform også lagt opp til samarbeid, diskusjoner og prosesser mellom studentene.

Tiltaksstøtten til digitalisering har derfor vært anvendt til både modell- og metodeutvikling gjennom utvikling av nye digitale virkemidler for læringsprosesser, og en konkretisering og utvikling av fleksible studietilbud som har en digital innretning.

Erfaringer og læringspunkter:
Tiltaket var avgrenset og relativt klart. Det bidro til at det også ble gjennomført ganske nært opp til slik det var planlagt i forkant. De viktigste læringspunktene:

– Planlegg utviklingstiltak slik at de kan gjennomføres
– Innhent støtte og bistand fra DIGIN og DGS tidlig, det var nyttig gjorde det vesentlig enklere å gjennomføre i en hektisk hverdag
– Erkjenn at terskelen for å lage digitale læringsmidler som video og podcast er lav, så ikke bruk for mye tid på å forberede annen enn faglig innhold og pedagogisk innretning.
– Bruk av fagmoduler med suksessiv åpning, fungerer godt.

Hva kan bli utfordringer fremover?
Ingen ting som er relatert direkte til tiltakene det er gitt støtte til gjennom denne ordningen. Generelt vil det kunne være utfordrende å få satt av tid til å forankre og formidle videre i fagmiljøet og redusere faglig sårbarhet, gjennom at det er få aktuelle fagpersoner til å gjennomføre emnet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Gradvis og er nå fullt innlemmet i linjen.

Høsten 2022 ønsker Den gode studentopplevelsen å prioritere søknader som retter seg mot det psykososiale læringsmiljøet for studentene ved OsloMet.  

Bakgrunnen for at vi fokuserer på det psykososiale læringsmiljøet, er at flere studentundersøkelser som Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) over tid er dyster lesning med tanke på studentenes psykososiale forhold knyttet til studiesituasjonen. Pandemien de siste årene har forsterket denne tendensen ytterligere. Den gode studentopplevelsen, styringsgruppen og studentene selv, har derfor vært tydelige på at dette bør være et prioritert område i år. Under pandemien har også videreutdanningsstudentene hovedsakelig blitt undervist digitalt og vi er interessert i søknader som ser på hvordan digital og fysisk undervisning kan kombineres for å tilby et godt psykososialt læringsmiljø, med fleksibilitet tilpasset den enkeltes jobbkrav og livssituasjon.

Vi ønsker søknader som tydelig dekker studentenes behov og treffer dem på en direkte måte.
Prosjekter og tiltak som bevilges midler må kunne starte opp innen utgangen av oktober 2022.

Tildelingskriterier

Den gode studentopplevelsen legger følgende kriterier til grunn for prioritering av tiltak og prosjekter, og i søknaden må dere redegjøre for hvordan disse kriteriene er ivaretatt:

For studenter

1. Studentenes behov må begrunnes og komme tydelig frem i søknaden 
2. Studentene er aktivt involvert i prosjektene og tiltakene gjennom hele prosjektperioden  
3. Prosjektene og tiltakene bør kunne deles med flere studenter på andre emner og program  

Studenter kan gjerne søke sammen med andre for eksempel undervisere, linjeforening, medstudenter eller studenter fra andre utdanninger.

Studenter som får midler gjennom Den gode studentopplevelsen vil få hjelp fra programkontoret til rapportering og styringsdokumenter.  

Det er fullt mulig å kombinere å studere og å jobbe med et prosjekt, eller jobbe med prosjektet på heltid. Studenter kan søke om midler til lønn i prosjektperioden, og omfanget av arbeidet defineres av søker.
Gjennom prosjektperioden vil du få nyttig kunnskap og erfaring om prosjektledelse som du kan ta med videre i arbeidslivet.

For ansatte

1. Studentenes dokumenterte behov skal være førende for søknaden 
2. Studentene er aktivt involvert i prosjektene i store deler av prosjektperioden 
3. Søknaden bør involvere flere miljøer/enheter på tvers av organisasjonen  
4. Prosjektene må ha tydelig forankring i linjen, og høyt potensial for videreføring etter prosjektperioden   
5. Prosjektene bør kunne skaleres opp for et større fagmiljø/ha potensial for overføring til andre fagmiljøer ved OsloMet  

Programkontoret og programeier gjør en vurdering av alle søknader basert på tildelingskriteriene. I tillegg blir søknadene vurdert av to studenter, styringsgruppen og to eksterne fagpersoner som gir en anbefaling til prioritering.

Prosjekter og tiltak under Den gode studentopplevelsen

Prosjekter og tiltak som får midler under Den gode studentopplevelsen vil få støtte av programmet. Et prosjekt/ tiltak tilknyttes et av programmets tre områder og følges opp av en områdeleder. Som en del av Den gode studentopplevelsen må prosjektet/tiltaket levere dokumentasjon og rapportering iht. programmets rutiner.

2. februar lanseres løsningen Avtaler på Nett, som gjør det enklere for studenter som ønsker å reise på utveksling og ansatte som jobber med internasjonalisering.  

OsloMet har avtaler med nesten 400 studiesteder rundt om i verden. Med så mange muligheter for utveksling, har det ikke alltid vært enkelt for studentene å finne relevante muligheter innenfor det enkelte studieprogram.  

Den gode studentopplevelsen ga støtte til prosjektet Avtaler på Nett – ApN i 2021.

DGS er stolte av å ha bidratt til utviklingen av den nye nettløsningen som vil gjøre det enklere for studentene å finne oppdatert informasjon om utvekslingsmuligheter

Kari Hjerpaasen, programleder DGS

Enklere tilgang for studentene 

Internasjonal utveksling kan for mange være en viktig ingrediens i en god studentopplevelse. Det kan gi nye perspektiver, nyttige erfaringer og venner for livet. For OsloMet er det derfor viktig å gjøre det enklere for studentene å finne informasjon om muligheter.  

-Studentene kan på en enklere og mer oversiktlig måte enn før finne frem til informasjon om hvordan de skal søke, muligheter for finansiering, og hvordan de finner bolig på utvekslingsstedet, sier prosjekteier Benedicte Solheim.   

Nye nettsider er nå lansert med hyppigere oppdatert informasjon om de forskjellige utvekslingsavtalene fremover.  

Løsningen har vært utviklet med involvering fra studenter ved OsloMet, fra design til brukertesting av den ferdige prototypen. 

Som en del av den nye ApN løsningen får saksbehandlerne et dedikert web-grensesnitt for registrering og lagring av informasjon om utvekslingsavtalene. Informasjon  som legges inn i ApN kombineres med innhold fra Felles Studentsystem (FS) i en database på OsloMet. Fra denne databasen publiseres innhold ut på studentsidene. 

Tverrfaglig prosjekt 

Prosjektet er en del av programmet Den gode studentopplevelsen, og er gjennomført som et internt utviklingsprosjekt ved OsloMet. Det har vært et bredt tverrfaglig samarbeid der spisskompetanse fra fakultetene, utdanningsavdelingen og IT-avdelingen har bidratt.  

Utviklingsarbeidet i prosjektet har brukt smidig prosjektmetodikk for å sikre best mulig tilpasning til brukerkrav. Brukertesting av prototypen er gjennomført med både ansatte og studenter. Øvrig testing av løsningen har blitt gjort av saksbehandlere fra studentadministrasjonen ved fakultetene og (sentralt) fra fellesadministrasjonen. 
 
Produkteier og initiativtaker har vært Lise Bakke Brøndbo, Seksjon for karriere, internasjonalisering og studentliv i Utdanningsavdelingen. Prosjekteier har vært Benedicte Solheim, Seksjon for karriere, internasjonalisering og studentliv i Utdanningsavdelingen.