Forfatter: astakr

Prosjekteier: Royne Kreutz
Prosjektleder: Hanne Bruvik

Kontekst og formål
Studentene ønsker riktig informasjon til riktig tid på riktig sted.

Et viktig skritt på veien til en overordnet kalender for studentene er innføring av Kalenderdata (KADA)–et produkt som sammenstiller kalenderdata. Integrasjonen vil først og fremst gjøre det enklere for studentene å få oversikt over sin studiehverdag ved at data fra flere kalendere presenteres samlet. I tillegg til en bedre studentopplevelse vil dette reduserehenvendelser om praktiske spørsmål til førstelinjen ved OsloMet. Integrasjonen vil gjøre OsloMet mer robust og mindre avhengig av enkeltpersoner.

Gjennomføring av tiltaket
Prosjektperiode: april 2021 til oktober 2021.
Den gode studentopplevelsen dekket midler til støtte for oppstartskostnader og lisenskostnader i prosjektperioden.

Leveranser:
1. Studentene har fått en bedre timeplanløsning som også inneholder eksamen.
2. Det er ikke lenger nødvendig å logge påstudent.oslomet.no for å se sin personlige timeplan.
3. Oppdateringer kommer umiddelbart inn i studentenes timeplaner.
4. Automatikk for oppstart av timeplaner

Løsningen er implementert ved OsloMet i henhold til plan.

Hva kan bli utfordringer fremover?
Per oktober 2022, eies løsningen av USIT. Løsningen fungere godt og vi er i tett dialog med utviklerne. Det kan bli utfordring dersom løsningen blir en sektorløsning og eierskapet endres slik at vi mister den nære kontakten med leverandøren.

Prosjekteier: Elin Holter Anthonisen, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
Tiltaksleder: Runa Marie Grimholt,  Institutt for naturvitenskapelige helsefag

Kontekst og formål
Institutt for naturvitenskaplige helsefag (NVH)måtte som mange andre ta i bruk ulike digitale verktøy for å gjennomføre undervisningen i en krevende pandemi-situasjon. Vi så det som viktig at erfaringene fra denne perioden kunne bringe med noe nytt og verdifullt for studentene uavhengig av pandemisituasjon. Ett av disse verktøyene var programvaren Curipod. En lavterskel sosial læringsplattform med hovedformål å bidra til student-student-interaksjon. Her kan studentene spørre, stemme, svare, diskuterer og lære. Studentene kan velge å være anonyme. Plattformen er ikke drevet av undervisere, men brukes av undervisere i undervisningssammenheng.

Gjennomføring av tiltaket

Plattformen ble planlagt med en minipilot på Radiograf-og bioingeniørutdanningen ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag (NVH).
Curipod ble brukt i 30 emner høsten 2021. Prosjektperiode: januar 2021-desember 2023.  

Erfaringer fra bruk av Curipod
Erfaringen med Curipod er at den store fordelen også er den store ulempen, og at undervisere av den grunn har delte meninger om plattformen. Fordelen og ulempen er tilgjengeligheten. Studentene stiller flere spørsmål, men få studenter svarer hverandre. Noen undervisere syntes det var best å svare ut spørsmålene selv og opplevde det som en fin mulighet til å oppklare misforståelser og forklare vanskelige temaer i emnet. Andre følte et press på å svare ut alle spørsmål og opplevde det som en ekstra byrde.

Curipod egner seg kanskje best i emner hvor man ikke er så mye sammen med studentene. I emner med mye ferdighetstrening blir de fleste spørsmål besvart når underviser er sammen med studentene. Forventningsavklaringer er viktig, og disse må gjentas med jevne mellomrom.

Bruk av Curipod bør være frivillig og underviser må selv vurdere om det er hensiktsmessig å bruke plattformen i sitt emne. Kanskje egner den seg bedre i humaniora enn i naturvitenskapelig emner.

De få som hadde prøvd live-funksjonen mente den tok lenger tid enn forventet, slik at man må beregne god tid i undervisningen til dette.

Basert på ovennevnte anbefales ikke videre bruk av Curipod på HV\NVH eller en utvidelse på OsloMet foreløpig.

Prosjektleder: Kari Mari Jonsmoen
Prosjektperiode: desember 2020-juni 2022

Hva kom ut av prosjektet?
Prosjektet utvikler et nettbasert norskkurs for sykepleierstudenter med et annet førstespråk enn norsk. Kurset vil gå over ett semester og ha 15 fellessamlinger på nett. Mellom samlingene skal studentene, under veiledning, arbeide med fagstoff individuelt og i grupper. I forbindelse med kurset skal det også etableres et nettsted der studentene finner læringsressurser og oppgaver, og der de kan kommunisere med hverandre og dele erfaringer og kunnskap. 

Det ble planlagt å gjennomføre et forskningsprosjekt vårsemesteret 2022 som ser på deltakernes faktiske språkutvikling. Resultatene skal bidra til evaluering av kurset.

Erfaringer og læringspunkter
Erfaringene fra tiltaket og resultat fra casestudien er ar norskkurs parallelt med studier ikke er ingen god løsningfor målgruppa, det til tross for fornøyde deltakere.Bare et fåtall klarer å gjennomførekurset slik det er tenkt. Vårsemesteret 2022 var det over 100 søkere til 30 plasser. Vi tok inn 40 deltakere og etter at 1/3 av kurset var gjennomført satt vi igjen med 15 deltakere og bare 5 av dem gikk opp til avsluttende muntlig prøve. Et tilsvarende resultat hadde vi også høstsemesteret 2021. En som studerer på et andrespråk, bruker vanligvis lengre tid på både å lese fag og skrive om fag. Deltakerne på kurset prøvde å fordele døgnets 24 timer på sykepleierstudiet, nettkurset norsk i sykepleie, én eller flere jobber i helsesektoren, familieliv og søvn. Bare et fåtall makter det. De som gjennomførte nettkurset, brukte fredags -og lørdagskveldene på å arbeide i kollokviegrupper fordi de ikke fant andre ledige tidspunkt.

Hva gikk bra i tiltaket?
Det var over 100 påmeldt på begge pilotene, hvilket betyr at det er et stort behov for norsk i sykepleie. Samtlige, både de som fullførte og de som sluttet, sa seg fornøyd med innhold og arbeidsmåter i og organisering av kurset.

Hva kunne vært gjort bedre?
For å gi studenter med et annet førstespråk enn norskstudiekvalitet og karrieremuligheter kan det være en idé å integrere språkundervisning i fagundervisningen og la destudentene som trenger det, ta første studieår over to år. Å utvikle et akademisk skolespråk tar 5-7 år ifølge Cummins (1981,2000).Høyereutdanning må derfor designe ulike/mer fleksible studieløpslik at det er mulig for denne målgruppa å gjennomføre et studiumpå en kvalitativ god måte.

Hva kan bli utfordring fremover?
Utfordringen er å finne utdanningspolitisk vilje til å etablere faglige gode og stødigestudieløp for sårbare grupper. En slik sårbar gruppe er innvandrere med et annet førstespråk enn norsk og som har kommet til Norge som ungdom eller som voksne.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linja i drift?
I sluttrapporten står det at det nettbaserte norskkurset for sykepleiestudentene er ferdig utviklet og klar til å tas bruk av Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA), dersom ønskelig. Kurset er prøvd ut i to omganger, og studieplan og lærerveiledning er utviklet.

Prosjektleder: Eivind Karlsson ved Barnehageutdanningen, Institutt for barnehagelærerutdanning
Prosjektperiode: desember 2020-juni 2022.

Bakgrunn for tiltaket
Minoritetsspråklige studenter ved barnehagelærerutdanningen søker og tas opp ved studiet med papirer fra videregående skole, men erfaringen viser at mange av dem står i fare for å falle fra, og mange presterer svakt når det gjelder arbeidskrav gjennom studiet og består ikke eksamen og må bruke flere år på studiet enn normert.

Prosjektet skal tilby fag – og praksisnær en til en- veiledning av den språklige siden ved arbeidskrav og den språklige siden ved deltagelse i de ulike undervisningsformene studentene møter på Barnehageutdanningen. Enkeltstudenter får tilpasset veiledning der lærere med inngående kjennskap til fagene og kravene ved studiet går rett inn i tekstene deres for å avdekke kvaliteten og sammen med studenten utvikle strategier som gjør tekstene bedre.

Gjennomføring av tiltaket
Tilbudet ble kunngjort i starten av hvert semester, og studentene tar selv kontakt for veiledning. Faglærere anbefaler en del studenter å oppsøke oss, men er ellers frikoblet fra prosessen, inntil studenten (på nytt) skal levere arbeidskrav eller eksamenstekst. Studentene deltar oftest i 1-3 veiledninger på zoom.

Hva kom ut av tiltaket?
I sluttrapporten står det at omtrent 30 studenter tok kontakt for å benytte seg av tilbudet, noe som, svarer til  anslagsvis 10% av studentmassen. Det meldes videre om tilfredse studenter og at “kvalifiserte språklærere med inngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig”. Et samsvar mellom behov og tiltak trekkes frem som den største suksessfaktoren for tiltaket.

Erfaringer og læringspunkter
Vi lærte at opplegget vårt fungerer godt når det gjelder rekrutteringen av studenter. De som trenger det mest, tar mest kontakt. Vi lærte også at tilbudet gir brukertilfredshet, og dermed konkluderer vi med at kvalifiserte språklærere medinngående kjennskap til fagstudiet gir god effekt i møte med enkeltstudenter i en setting der stor grad av differensiering er mulig.

Vi lærte at administrativt arbeid tar mye tid, og at vi bør bruke de sentrale ressurspersonene på DGS til veiledning med utfylling av skjema. Vi lærte også at skjemaene som skal fylles ut etterspør en del av den samme informasjonen, slik at en effektivisering med klipp og lim her er mulig. Vi lærte også at inkongruens mellom studieår og DGS sitt budsjettår skaper komplikasjoner. Vi forutså ikke at dette ville kreve så mye forklaringer og justeringer.

Hva gikk bra i tiltaket?
Mannskapsproblemer ved instituttet gjorde at lærerne måtte arbeide ekstra og være fleksible, særlig første studiehalvår. Det er grunn til å være fornøyd med at tilbudet til studentene kunne opprettholdes uten begrensninger i hele tiltaksperioden.

Samsvar mellom behov og tiltak er vår største suksessfaktor, både når det gjelder rekruttering, antall deltagere og vår arbeidsform. Lærernes fleksibilitet viste seg også ellers å være stor og tilsvare studentenes behov, som ofte manifesterer seg på kveldstid.

Hva kunne vært gjort bedre?
Evaluering som læringsform betyr at tilbakemeldinger fra studentene registreres jevnlig og dokumenteres systematisk for at både studenter og lærere skal lære noe faglig om det som i sosiokulturell læringssammenheng er et felles læringsprosjekt. Denne siden ved tiltaket kunne vært utnyttet bedre. Avsluttende evaluering er tenkt brukt slik, men underveisevaluering kunne vært formalisert mer. Økt digitalisering kunne tilført tilbudet mye, tror vi, men i tiltaksperioden har vi samlet inn stoff til deling på nett, og dette skulle i tilfelle vært del av nettressurser utarbeidet på sikt, hvis tiltaket ble videreført. Sosiale medier har vist seg svært effektivt for å opprettholde kontakt med studenter når ikke studiestedets kanaler fungerer. Likevel ville enda klarere kommunikasjon rundt rammer her vært et fint utgangspunkt for møtene mellom lærere og studenter.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket er en del av læringskulturen på instituttet, men fakultetet har ikke satt av ressurser, slik at tiltaket er avhengig av improviserte løsninger, i beste fall, for å leve videre. Her har DGS gitt en mulighet til å demonstrere gode praksiser når det gjelder studenter som virkelig trenger dette, og LUI-fakultetet er i prosess med planer rundt dette.

Prosjektleder: Marianne Molin, Fakultet for helsevitenskap. 
Prosjektperiode:  januar 2021-juni 2022

Bakgrunn for tiltaket
Målet med tiltaket var å utvikle en spillmodul for å støtte studenter i kritisk tenkning. Opprinnelig ble det søkt om midler til å utvikle en modul kalt “Bak overskriftene” som skulle være en del av et kunnskapsspill laget i samarbeid med sikresiden.no. Kunnskapsspillet, som modulen skulle bli en del av, ble kalt “Trygg student” og ideen var å bruke det i studenters opplæring i kritisk tenkning. Modulen ville dermed bli en del av et spill som spres til samtlige studenter ved OsloMet. I tiltaksbeskrivelsen argumenteres det for at bruk av kunnskapsspill som en del av opplæringen er vist å engasjere og motivere studenter til å lære mer om et tema.

Hva kom ut av tiltaket?
Sluttrapporten viser at den ferdigutviklede spillmodulen skilte seg ut fra de andre modulene i sikresiden sitt spill “Trygg student”. Dermed ble det besluttet å lansere det som et eget separat spill. Det ble lansert som et lite spill i november 2021, som en konkurranse hvor man kunne vinne premier. Spillet ble evaluert ved hjelp av spørsmål til brukere etter førstegangsbruk, brukerdata fra spillet og fokusgruppeintervju.

Hva gikk bra i tiltaket?
Tiltaket hadde en sterk involvering av studenter gjennomgående i alt fra målgruppearbeid, deltakelse av studenter i referansegruppen, uttesting og tilbakemelding på spillet fra studenter og viktige bidrag fra studentassistenter i utforming av markedsføringsmateriell. Det bidro trolig til at tiltaket ut fra evalueringen traff målgruppen godt.

Hva kunne vært gjort bedre?
Resultatet ble litt annet enn planlagt (eget spill i stedet fordel av et spill), men det var egentlig bedre enn hva som var tenkt. Markedsføringsrunden og konkurranseperioden var midt under korona-nedstengning og eksamensperiode, og spillet ville nok oppnådd mer synlighet dersom dette ikke hadde vært tilfelle.

Hva kan bli utfordringer framover?
En fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten 90 % av norske ungdommer ser på nyheter via SoMe. Samtidig viser undersøkelser at norsk ungdom skårer lavere sammenliknet med ungdom fra andre europeiske land når det gjelder kritisk lesning og kildekritikk –og nesten en av ti unge mellom 16-24 år ble lurt til å kjøpe noe på internett i løpet av det siste året. Dette viser at det er behov for å trene opp den kritiske sansen–og det gjelder også for tema utover helse, men også for påstander rundt klima/bærekraft, demokrati/medborgerskap og algoritmer/falske nyheter blant annet.

Hvordan har tiltaket blitt overtatt av linje i drift?
Tiltaket fortsetter høsten 2022 med sentrale strategimidler.