Jeg heter Ingerid Bernhoft og er masterstudent på OsloMet i faget medieutvikling. Fremover skal jeg jobbe som studentassistent for «Den gode studentopplevelsen».
Tidligere har jeg jobbet som studentassistent med å produsere innhold for COIL- Collaborative Online International Learning.
Sammen med Asta Øvsthus Kristiansen skal jeg jobbe med å synliggjøre prosjektene og studentenes bidrag for DGS. Jeg vil hjelpe med markedsføring, være i dialog med studenter og publisere på sosiale medier.
1. januar 2022 går Kristi Agerup av som programleder for DGS, etter å ha ledet programmet siden oppstarten i 2020. I dette innlegget deler Kristi sine erfaringer og status så langt i programmet.
Siden oppstarten og frem til nå, har vi 41 ulike prosjekter og tiltak i porteføljen, 5 er fullført, 24 er pågående, hvorav 9 avsluttes til nyttår og 13 nye prosjekt og tiltak ble godkjent av styringsgruppen i oktober og november og igangsettes i disse dager
Kristi Agerup, Programleder DGS
Kristi Agerup og Kari Jonsbu Hjerpassen. Foto: Anne Løvøen Sollien Read More
På styringsgruppemøte 1. desember ble ytterligere tre søknader godkjent:
Emneevaluering/ EvaluationKIT
Det systematiske kvalitetsarbeidet ved OsloMet har vist at det er behov for et verktøy for gjennomføring av elektroniske emneevalueringer. De studenttillitsvalgte har i lang tid ønsket et bedre verktøy for gjennomføring av emneevalueringer med mer enhetlig og anonym evalueringsform og bedre tilgang til resultater. Prosjektet har som mål å innføre en standardisert emneevaluering i Canvas ved bruk av verktøyet EvaluationKIT.
Prosjektet ledes av Merete Helle, i Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling, UTD.
Curipod
Curipod er verktøy, som skal styrke samhandlingen mellom studentene, studenter og undervisere/studentassistent(er) i et sosialt læringsmiljø. Verktøyet er utviklet med fellestrekk fra sosiale medier, men satt inn i en læringskontekst og med en pedagogisk tilnærming. I Curipod kan studentene spørre, stemme, svare, diskutere og lære. Dette gjør terskelen for å bidra lavere, og læringsmiljøet bedres uavhengig av tilstedeværelse på campus eller ikke.
Institutt for naturvitenskapelige helsefag (NVH) skal studieåret 2021/2022 igangsette en pilot i samarbeide med Curipod slik at verktøyet skreddersys i forhold til behovene.
Gitt gode resultater fra studenter og undervisere kan Curipod være aktuell for implementering i OsloMet for øvrig. Prosjektet ledes av Mathilde Haraldsen Normann, Radiografi.
Bedre læringsmiljø på Master i regnskap og revisjon
På Handelshøyskolen ved OsloMet skal det prøves ut et nytt pedagogisk opplegg i ett av emnene innunder Master i regnskap og revisjon (ØARR 4300 Offentlig regnskap), våren 2022.
Målet er å bedre læringsmiljøet i et studium hvor mange av studentene jobber full tid. Det skal gjennomføres tre fysiske seminarer med gruppeaktiviteter, digitale forelesninger og digitale virkemidler. Gjennom tiltaket vil studentene få muligheten til å etablere en sosial relasjon med sine medstudenter slik at de sammen med underviserne blir aktive deltagere i etablering og utvikling av læringsmiljøet.
Erfaringene som gjøres i denne utprøvingen, kan overføres til andre emner på dette studiet, og andre studier ved OsloMet. Prosjektet ledes av Marie Viken, Handelshøyskolen ved OsloMet.
Prosjektet «En bedre studiestart for alle», er utsatt til ny vurdering av Styringsgruppen på det neste styringsgruppemøtet i begynnelsen av februar.
Styringsgruppen for Den gode studentopplevelsen vedtok i september oppdatert programdirektiv. Direktivet beskriver blant annet programmets mandat og rolle, og oppdateringen er et resultat av en grundig prosess gjennom våren.
Programeier Nina Waaler og programleder Kristi Agerup har signert programdirektivet v2.0
Prosjektet Avtaler på nett fullfører i disse dager sine leveranser, og driften av løsningen overføres til linjen. En suksesshistorie i Den gode studentopplevelsen! Vi har tatt en prat med prosjektleder Anders Codan.
«Ta student-perspektivet! Tenk på hvilken opplevelse og verdi prosjektet skal skape for studentene» sier Anders
Kan du kort og enkelt forklare oss hva Avtaler på nett handler om?
APN har to viktige mål: Først av alt ønsker prosjektet å gi studentene bedre og mer riktig informasjon om mulighetene for internasjonal utveksling. Vi ønsker at våre studenter skal ha mulighet å oppleve studier på utdanningsinstitusjoner i utlandet. Da er det viktig at veien dit er enkel og at informasjonen vi gir dem er riktig. Prosjektet har som et andre mål å forenkle håndteringen av avtalene som OsloMet har med internasjonale utdanningsinstitusjoner. Det skall bli enklere og mer effektivt for de ansatte som jobber med dette å gi riktig og oppdatert informasjon til studentene.
Hvordan vil denne løsningen gjøre livet enklere for studentene på OsloMet?
For studentene blir livet enklere ved at utvekslingsmulighetene som beskrives på våre nettsider er riktige, detaljerte og oppdaterte. Hvis du som student leser om en utdanningsmulighet ved et universitet utenlands så skal du være sikker på at informasjonen er oppdatert og riktig.
I prosjektet har dere jobbet etter smidig arbeidsmetodikk. Hva betyr egentlig det?
Det betyr at vi designer, utvikler og tester løsninger i korte iterasjoner istedenfor å bruke lang tid i starten på spesifikasjon og design. Vi starter vi å utvikle løsningen tidlig og jobber i parallel med design og testing. Vi gjør litt av alt etterhvert istedenfor å jobbe i tradisjonelle faser der man for eksempel først gjør ferdig all design innen man starter å utvikle. Gjennom å gjøre det på denne måten så kommer vi i gang tidlig, vi kan gjøre endringer av funksjonalitet gjennom store deler av prosjektet, vi reduserer risiko, og vi involverer de som skal bruke løsningen i hele arbeidsprosessen.
DGS søker nå nye prosjekter og tiltak. Har du noen tips til dem som går med en gode idé og vurderer å søke?
Ja, ta studentperspektivet! Tenk på hvilken opplevelse og verdi prosjektet skal skape for studentene. Involver studentene i prosjektet. En annen ting som er viktig for meg er hvordan resultatet av prosjektet skal leve videre etter at prosjektet er avsluttet. Tenk gjennom hvem som tar eierskapet til at de endringer som prosjektet har skapt opprettholdes og dyrkes videre.
Vil du også få realisert din idé gjennom Den gode studentopplevelsen? Vi minner om søknadsfristen for nye tiltak og prosjekter 24. september. Mer informasjon om utlysningen finner du her.
Har du ideer til hvordan studentenes læringsmiljø kan bli bedre? Neste søknadsfrist til «Den gode studentopplevelsen» er 24. september.
OsloMet er avhengige av akkurat dine innspill til å skape den gode studentopplevelsen, til å svare ut OsloMet strategier og de føringene som kommer både fra sektoren og fra våre eiere.
I forrige søknadsrunde mottok vi mange gode søknader, og flere prosjekter og tiltak har allerede levert resultater for studentene våre. Denne høsten vil vi gjennomføre en ny søknadsrunde for å få nye initiativer under programmet. Har du en god idé kan tidspunktet for å realisere den være nå.
Er du nysgjerrig? Ta kontakt på studentopplevelsen@oslomet.no dersom du har spørsmål eller ønsker veiledning. Eller ta direkte kontakt med en av våre områdeledere:
Område 1: Informasjon og samhandling – Inger Setnes
Alle som vurderer å søke midler inviteres til å delta på informasjonsmøte, som omhandler utlysning og søknad, tidlig i september. Møtet gjennomføres 9. september kl. 14.30-15.15 på teams og du kobler deg opp via denne lenken. Du kan også melde deg på informasjonsmøtet ved å sende en epost til studentopplevelsen@oslomet.no.
Studentenes perspektiv skal være styrende for Den gode studentopplevelsen. Her kan du se hvilke mål programmet har satt seg.
Den gode studentopplevelsen er en høyt prioritert satsning for OsloMet. Siden oppstarten i 2020 har det skjedd mye både i programmet, på OsloMet og i samfunnet for øvrig. Det har derfor vært et behov for å oppdatere målsetninger og visjon for programmet. I løpet av våren har studenter og ansatte deltatt aktivt i dette arbeidet, og 3. juni besluttet styringsgruppen ny visjon og oppdaterte effektmål.
Visjon: «Sammen skaper vi den gode studentopplevelsen»
Visjonen og målene for programmet skal bidra til å skape en tydelig retning for dagens og fremtidige tiltak og prosjekter. Den gode studentopplevelsen tar studentenes perspektiv, med utgangspunkt i deres behov og opplevelser. Visjonen ble foreslått av en av studentene som deltok i arbeidsmøtene.
Effektmål per område i Den gode studentopplevelsen
Her er de nye målene for hvert av det tre områdene som Den gode studentopplevelsen består av:
Mål for område 1: Informasjon og samhandling • «Studenter opplever at informasjon er lett tilgjengelig, pålitelig og tilpasset deres behov» • «Studenter opplever sømløse prosesser før, under og etter studieløpet»
Mål for område 2: Faglig kvalitet, læringsmiljø og trivsel • «Studenter opplever høy kvalitet i undervisning og vurdering» • «Studenter opplever høy mestring» • «Studenter opplever innflytelse og et godt læringsmiljø»
Mål for område 3: Etter- og videreutdanning • «EVU-tilbud er attraktive i arbeidslivet og hos studenter»
Målene vil også ligge til grunn for arbeidet med å følge opp og evaluere programmet de neste årene. Det er etablert et følgeforskningsprosjekt på tvers av OsloMets forskningsmiljøer som skal følge opp og bidra til at vi når disse målene.
Den gode studentopplevelsen er en viktig satsning for OsloMet. Den nye visjonen og målene viser tydelig hva vi skal fokusere på for å skape en best mulig studieopplevelse for studentene. Jeg er også veldig glad for at vi har fått med oss et erfarent forskningsteam på tvers av universitetets forskningsmiljøer, som vil følge opp målene vi har satt oss
Kristi Agerup, Programleder Den gode studentopplevelsen
Det handler om å se hver og en student! Nå har 770 førsteårsstudenter ved sykepleie en mentor.
Kari Hjerpaasen, prosjektleder
Prosjektet startet september 2020 og skal vare i to år. Her er andre- og tredjeårsstudenter mentorer og tar kontakt med førsteårsstudentene og spør hvordan de har det og om det er noe de kan hjelpe med. Prosjektet har involvert ansatte på tvers ved OsloMet og studenter ved sykepleie. Utgangspunkt for dette prosjektet var at studentene fra de store kullene ved sykepleieutdanningen evaluerte at det var vanskelig å få tilhørighet og trygghet i kullene.
Gjennom mentorordningen har vi lagt til rette for at hver og en student blir sett, at de har opplevd tilhørighet og trygghet, noe som er grunnleggende for læring og trivsel. Vi ønsket også at prosjektet skulle hjelpe studentene i overgangen mellom videregående skole og universitet. I tillegg skal prosjektet utarbeide malverk for mentorordning, sier Kari Hjerpaasen
Prosjektet har gjennomført kurs for mentorer ved oppstart av studieåret, og det er månedlig kontakt mellom mentorene og prosjektgruppen.
Erfaringer så langt
Førsteårsstudentene gir gode tilbakemeldinger på mentorordningen. De ønsker hjelp til for eksempel å finne frem i de digitale plattformene/systemene, hjelp til studieteknikk, forberedelse til eksamener, forberedelse til praksis eller hjelp til å danne nye sosiale nettverk.
Det mest lærerike for meg har vært å samarbeide på tvers av fakultet og avdelinger ved OsloMet er lærerikt og inspirerende. Det er nyttig og lærerikt at vi med ulike innfallsvinkler inn mot studentene kan møtes og samarbeide om et felles studentprosjekt.
Kari Hjerpaasen
«Henrik Asheim (Forsknings- og høyere utdanningsminister) ville snakke med mentorene og førsteårsstudentene i vårt prosjekt. Vi fikk med to førsteårsstudenter som ga overraskende og gode tilbakemeldinger i det møtet. «Jeg forstod ikke hvor viktig det var at noen kunne navnet mitt før jeg ble kjent med mentoren» er et av flere inspirerende sitater fra det møtet», fortsetter Kari
Sikrer studentperspektivet
To av studentmentorene som er rekruttert inn er Sandra Rathe Knutsen som går 2.året på Kjeller og Solveig Frantzen Fosse 3. års student på sykepleie i Pilestredet. I tillegg til å være mentorer, er de også supermentorer som bidrar inn i prosjektgruppen for å sikre studentperspektivet.
Sandra Rathe Knutsen
– Det er et veldig positivt trekk at de involverer studenter i arbeidsgruppen. Det gjør at man kan bruke våre meninger og erfaringer fra studiestart eller hvordan studenter får informasjon, og kan forbedre det som kunne vært bedre. Det er litt annerledes å være student og ansatt. Ved å ha studenter inn i prosjektgruppen får man de ulike synene representert på en god måte, sier Sandra
Solveig Fosse
– Eg synes det er utrolig fint å få være med på dette. Eg opplever at tilbakemeldingene våre blir tatt seriøst og at vi får et bedre produkt enn om det ikke hadde studentperspektivet med. Eg e kjempefan! Go team! Bryter Solveig inn.
Malverk for hele OsloMet
Vi ønsker at denne piloten kan brettes ut og bli en modell som kan benyttes i flere utdanninger ved OsloMet og gjerne også utenfor institusjonen, fortsetter Kari Hjerpaasen.
I tillegg til mentorordningen ved sykepleie, skal prosjektet derfor også utarbeidet et malverk for mentorordning ved OsloMet. Dette skal inspirere og bidra til effektiv og målrettet gjennomføring av mentorprogram, samt gi konkrete råd og tips til gjennomføring og drift av mentorprogram i de ulike fasene. Prosjektet bygger også opp en ressursbank for nyttige rapporter og nettsteder. Målgruppen for malverket vil være faglige og administrativt ansatte som ønsker å opprette et mentorprogram for studenter.
Er du interessert i å starte mentorordning?
Da har prosjektet noen tips til deg:
Tilbudet bør være forankret i studiet og administrert av instituttet
Viktig å sjekke ut personvernregler
Nyttig med tverrfaglig samarbeid
Viktig med studentenes stemme tett på arbeidet
Mentorene bør rekrutteres i juni og være på plass ved studiestart
Ta kontakt med lederne i Den gode studentopplevelsen eller noen av oss som er i gang med prosjekter – vi deler gjerne erfaringer!
Kari Hjerpaasen
Veien videre
Sykepleie har nå fått midler ut 2021 og malverk ferdigstilles august 2021. Det er samarbeid mellom prosjektene «Mentorordning for læring og trivsel» og «Introduksjon for nye studenter», som også ligger under Den gode studentopplevelsen.
Prosjektkontoret bidrar inn i DGS med ressurser og kompetanse. DGS på sin side bidrar med erfaring fra programarbeid. – Sammen bidrar vi til en forbedringssirkel for program- og prosjektarbeid ved OsloMet, sier prosjektleder Anders Codan som har en fot i begge leirer.
Den gode studentopplevelsen har mange underliggende prosjekter og tiltak som krever en struktur for å holde oversikt over hvordan det går i de ulike prosjektene, hva er hindringene og blir man ferdig til planlagt tid? Sammen med prosjektkontoret har DGS utarbeidet en tilpasset metodikk for små prosjekter og tiltak, og en opplæringspakke som består av 5 workshops. Denne metodikken bygger på Prosjektveiviseren til Digitaliseringsdirektoratet og inneholder blant en beskrivelse av ulike faser, maler for styringsdokumenter og rapportering, samt opplæringspakke.
Dels har DGS brukt en del av det prosjektkontoret har gjennomført som opplæring tidligere, men har gjort forbedringer og spisset innholdet – og nå bruker prosjektkontoret dette til å lage ytterligere kurs.
Anders Codan, Prosjektkontoret og DGS
OsloMet er umoden på programorganisering, dvs. der man har et overordnet program med underliggende prosjekter. Den gode studentopplevelsen har gjennom 2020-2021 gjort seg en del erfaringer som programmet bidrar inn med til Prosjektkontoret. Flere program står på trappene ved OsloMet, deri Campusprogrammet.
DGS har derfor bidratt med innspill til Prosjektet Prosjektportalen som ledes av Prosjektkontoret. Dette er et portefølje- og prosjektstyringsverktøy der DGS har deltatt for å sikre tilpasninger som ivaretar en programstruktur hvor man får mulighet til å se akkumulert flere prosjekter sammen i et program gjennom Prosjektportalen.
OsloMet har internasjonalisering som strategisk satsningsområde. Internasjonalisering og mobilitet er et område under Den gode studentopplevelsen. Området ble opprinnelig tatt inn i Den gode studentopplevelsen fordi man så at det var et viktig og nødvendig løft. Etter hvert har det imidlertid blitt tydeligere at man også trenger å se dette i en større helhet, og løfte det frem som et eget satsningsområde med en strategisk tilnærming. Det er behov for å tydeliggjøre den strategiske tilnærmingen til hva universitetet ønsker å oppnå med internasjonaliseringsarbeidet, på tvers av FoU, UTD og HR.
– Det er viktig å koordinere arbeidet tettere mot HR og FoU. Det å ta området ut av programmet betyr ikke lavere prioritet, men heller at det gir større rom for å utvide og bredde perspektivet, herunder også å se på både student- og ansattmobilitet
Programeier Nina Waaler, prorektor for utdanning.
Internasjonalisering og mobilitet løftes dermed ut av Den gode studentopplevelsen, mens pågående prosjekt og tiltak innenfor internasjonalisering i Den gode studentopplevelsen, ApN og COIL, fortsetter å være en del av DGS innenfor område 1 og 2.
