Lenke til rapport

Kartlegging av SRHR i forskrift og lokale program-, studieog emneplaner for utvalgte utdanningsløp i Norge
– Rapport Desember 2022 ved Kristina Areskoug Josefsson & Ada Svarstad Solberg Institutt for Atferdsvitenskap, Oslo Metropolitan University, Oslo

INTRODUKSJON OG SPESIFIKASJON AV YTELSEN
Helsedirektoratet ønsket å kartlegge hvordan seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) var ivaretatt i forskrift og lokal program-, studie- og emneplan for utvalgte utdanningsløp i Norge. Dette ettersom seksuell helse er et viktig felt innen folkehelse. I Snakk om det! Strategi for seksuell helse (Helseogomsorgsdepartementet, 2016) og i WHO Europa sin handlingsplan for SRHR (WorldHealthOrganization, 2016) inngår mål om å inkludere seksuell helse i relevante utdanningsløp. Den norske strategien har som tiltak at myndighetene skal «sikre at relevant helsepersonell får tilstrekkelig kunnskap om seksuell helse
via grunnutdanningen”. FNs bærekraftsmål (FN-sambandet) mål 3 (God helse og livskvalitet), mål 4 (god utdanning) og mål 5 (Likestilling mellom kjønnene) er knyttet til å sikre tilstrekkelig kunnskap om SRHR hos profesjonelle.

SRHR omhandler seksuell helse, reproduktiv helse, seksuelle rettigheter og reproduktive rettigheter (Starrs et al., 2018), og må forstås innenfor spesifikke sosiale, økonomiske og politiske sammenhenger. Seksuelle rettigheter er omstridt internasjonalt, men har en bred støtte i Skandinavia og store deler av
Europa (Helse-ogomsorgsdepartementet, 2016). En god seksuell helse krever at seksuelle rettigheter er ivaretatt. Ifølge WHO handler seksuell helse om velvære, ikke bare fravær av sykdom (WorldHealthOrganization). I tillegg innebærer seksuell helse at gjennom hele individets levetid skal det
oppleve respekt, sikkerhet og frihet fra diskriminering og vold, og er avhengig av oppfyllelsen av visse menneskerettigheter tilknyttet seksuell helse. WHO beskriver videre at seksuell helse uttrykkes gjennom ulike seksualiteter og former for seksuelle uttrykk og at seksuell helse påvirkes av normer, roller,
forventninger og maktdynamikk.

Internasjonale studier viser at undervisning om seksualitet og seksuell helse ikke er godt nok ivaretatt i studieløp som utdanner tjenesteytere til helse-, sosial- og justissektoren. Både studenter (Furuholmen, 2021) og fagfolk rapporterer mangelfull opplæring, og pasienter og brukere rapporterer å ikke bli møtt
med samme grad av kompetanse og åpenhet i spørsmål relatert til seksuell helse som i andre helsespørsmål. Manglende kompetanse hos tjenesteytere kan resultere i udekkede behov og true kvalitet i tjenesteleveransen (Areskoug-Josefsson et al., 2019). Det er også mange institusjonelle barrierer koplet
til forståelse av kjønn som påvirker utdanning (van Heesewijk et al., 2022).

I 2016 gjennomførte Areskoug Josefsson og kollegaer, på oppdrag for Folkhälsomyndigheten, en kartlegging av hvordan SRHR er ivaretatt i lokale program-, studie- og emneplaner på relevante utdanninger i Sverige (Areskoug-Josefsson et al., 2019). Denne kartleggingen var en tekstbasert analyse
av utdanningsdokument fra alle utdanningsprogrammene i Sverige innen jus, jordmorfag, sykepleie, ergoterapi, fysioterapi, politiarbeid, psykologi, sosialt arbeid og medisin (93 utdanningsprogrammer ved 27 universiteter og høgskoler). Representasjonen av ulike SRHR-indikatorer varierte, men de fleste var i
liten grad dekket i utdanningsprogrammene. Utdanningsprogrammene manglet helhet i dekningen av SRHR og var ulik både innenfor og mellom profesjonene og universitetene.
Denne norske kartleggingen av forskrift og lokal program-, studie- og emneplan har anvendt samme type metode for kartlegging som den svenske kartleggingen. Resultatene fra kartleggingen skal danne grunnlag for Helsedirektoratets videre oppfølging av gjeldende nasjonale strategi for seksuell helse. Rapporten
inkluderer en vurdering av hvordan resultatene svarer til myndighetenes mål om å «innen 2030 har de som leverer tjenester til befolkningen riktig og tilstrekkelig kompetanse om seksuell helse.» Rapporten har også som intensjon å gi anbefalinger for hvilke tiltak som eventuelt bør iverksetters for å realisere dette
målet.

Kartleggingen er gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet i perioden 1.desember 2021-1.desember 2022.