Knulling og rulling


Knulling og rulling

Ingrid Thunem, Spesialrådgiver & Kristina Areskoug Josefsson, Professor i Rehabilitering & Folkehelse
En ny måte å se på seksualitet og normbrytende funksjon.
I sin doktorgrads avhandling har Mikael Mery Karlsson1 sett nærmere på ulike organisasjoner/grupper i Sverige som jobber politisk for å endre normene rundt seksualitet og funksjonsvariasjon. Den etnografiske avhandlingen er en ny måte å se seksualitet og funksjonsvariasjon på, Karlsson undersøker hvordan gruppene arbeider med seksualitet i et nyliberalistisk samfunn. Avhandlingen bruker Crip teori for å forstå gruppenes strategier når de skal utfordre normer rundt seksualitet og funksjonsvariasjon. Karlsson snakker om å «Crippe», et begrep som handler om å stille spørsmålstegn og stå imot funkofobiske/funkistiske antagelser og strukturer. Gruppene som undersøkes i studien ble inndelt i tre kategorier funksjonsrettighets grupper, seksualpolitiske grupper og uavhengige grupper som arbeidet med utdanning/kultur, disse gruppene definerer Karlsson (2020) som en klynge av sosiale bevegelser. Totalt 43 personer ble interjuvet, samt at Karlsson har deltatt i ulike gruppe aktiviteter som møter, teater forestillinger og seksualitets forelesninger. Videre undersøktes ulike dokumenter og publikasjoner som søknader og rapporter.
Målet til avhandlingen er å forstå hvordan samtidens politiske kamp vedrørende spørsmål om seksualitet og funksjonalitet kan settes i sammenheng med den nyliberalistiske endringen i samfunnet og velferdsstaten. Avhandlingen trekker frem et utilstrekkelig hevet tema, og perspektiver som er viktige for mennesker med funksjonsvariasjon, men også for politikere, pårørende og fagpersoner innen omsorg og helse der normkritikk koplet til seksuell helse behøver få en sterkere posisjon. Seksualitet er en menneskerett og er forankret i CRPD2 internasjonalt og nasjonalt.
Normkritikk som våpen
Felles for alle gruppene i avhandlingen er at de jobber i et landskap av normkritikk. Konseptet funksjonshemming og funksjonsnedsettelse erstattes av begrepet normbrytende funksjonalitet (funksjonsvariasjon). Begrepet understreker at funksjonsvarierte er grupper som er undertrykket av normer og normfungerende.
Normkritikk er ofte forklart som en form for pedagogikk som har røtter i radikal aktivisme og skeiv teori. Normkritikken skal føre til at vi er mer kritiske i vårt tankesett. Istedenfor at funksjonsvarierte blir avvikere og unormale, er fokuset på at funksjonsvariasjon bryter med normen for hvordan en kropp skal fungere. For grupper som arbeider med seksualitet og funksjonsnedsettelser er normene fienden, det er behov for en endring i oppfattelse og politisk forståelse av en normbrytende kropp. Normkritikk kan føre til radikal endring, skape nye politiske debatter og åpne opp for en ny måte å forstå verden på. Faren i et nyliberalistisk samfunn er ifølge Karlsson (2020) at enkelt individer blir holdt ansvarlig for endring, istedenfor å belyse behovet for strukturell endring i samfunnet.
I vår yrkespraksis er et normkritisk perspektiv på funksjonsvariasjon et nyttig verktøy for å skape dialog og samtale med våre pasienter/klienter/brukere/borgere. I helsevesenet navigerer vi ofte innenfor den medisinske definisjonen av funksjonsvariasjon ved å arbeide med diagnoser. I et normkritisk perspektiv løftes blikket fra avvik til normbryting. I et slikt perspektiv handler seksualitet om menneskerettigheter, en annerkjennelse av at alle mennesker er like mye verdt uavhengig av funksjon. Det er Karlssons (2020) forståelse av normkritikk innenfor arbeidet med seksualitet og
funksjonshemming som vil kunne gi nyttige perspektiver for videre arbeid. I et landskap som påvirkes av nyliberalisme og stadig svekkelse av velferdsstaten viser avhandlingen hvordan ulike grupper har og fremdeles arbeider med seksualitet i relasjon til normbrytende funksjonalitet. Gjennom avhandlingen viser Karlsson at seksualitet ikke kan behandles som en tematikk alene men må ses i forhold til samfunnets arbeid med funksjonalitet som helhet. Når det kuttes i assistanse og økonomisk bistand vil dette påvirke individets mulighet til en god seksuell helse. Seksualitet er en del av hele livet, det er derfor nødvendig å ha denne forståelsen integrert i alt arbeid med funksjonsvariasjon. Seksualitet kan ikke isoleres det må inkluderes, både i vårt helsefaglige arbeid, den økonomiske politikken og som et overordnet perspektiv.
Vi oppfordrer til å lese avhandlingen og Menneskerettighetskonvensjoner for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Forskning på funksjonsfeltet vedrørende seksualitet har behov for en større grad av normkritisk og menneskerettslig fokus.
Ingrid Thunem, Spesialrådgiver & Kristina Areskoug Josefsson, Professor i Rehabilitering & Folkehelse
Link til https://arkiv.nu/butik/ga-eller-rulla-alla-vill-knulla/ der boka kan laddes ned som Open Access.
Link til Menneskerettighetskonvensjoner for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-inkludering/likestilling-og-inkludering/konvensjoner/fn-konvensjonen-om-rettar-til-menneske-med-nedsett-funksjonsevne-crpd/id2426271/ Fotnote: 1 Karlsson, M.M (2020), Rulla eller gå, alla vil knulla funktionsrättsaktivism i nyliberala landskap
2 Convention on the Rights of Persons with Disabilities, https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-inkludering/likestilling-og-inkludering/konvensjoner/fn-konvensjonen-om-rettar-til-menneske-med-nedsett-funksjonsevne-crpd/id2426271/


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.