Mindre enn halvparten av barna som utsettes for overgrep, forteller dette til noen i tidsmessig nær tilknytning til overgrepet. Det tar i gjennomsnitt 17 år før man betror seg. Forskning om dette finner du på NKVTS. Vi trenger mer forskning om hva som hindrer eller øker betroelser.
Kampanjen til Redd Barna JEGerHER har som mål at alle voksne skal bli mer tilgjengelige og at de skal få kunnskap og mot til å forebygge og avdekke seksuelle overgrep mot barn. Da kan man starte med å møte barnet der det er i sine følelser! Det er et mangfold av grunner til at barn ikke betror seg. Her er NKVTS sin forskning om hva som hindrer eller øker betroelser.
SMISO – Senter mot incest og seksuelle overgrep har også samlet noen grunner til at barn ikke forteller om seksuelle overgrep:
- Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig
- Barnet frykter den voksnes reaksjon
- Barnet frykter konsekvensene av å fortelle
- Barnet er redd for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått
- Barnet føler seg forlegen, skamfull, skyldbetynget og skiten
- Barnet er truet
- Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle
- Barnet har ikke ord
- Barnet ser ingen løsning
- Seksualiteten er tabubelagt i kulturen
- Ingenting skjedde
Som lærer og med et mildt utseende har jeg fått mange betroelser. Jeg har hørt også disse grunnene til at personen ikke har fortalt om overgrepet tidligere:
- Barnet er glad i 90% av overgriperen hater det 10% vonde
- Barnet vil ikke skuffe de andre som er glad i overgriperen
- Barnet synes synd på overgriperen
- Barnet tror det skal være sånn
- Barnet har ikke lært at det er ulovelig
- Barnet kan ha kjent lyst og føler seg delaktig
Les om forskning om betroelser på NKVTS. Les om kartleggingen av befolkningens kunnskap om og holdninger til seksuelle overgrep mot barn utført av Ipsos MMI, på oppdrag for Redd Barna.