Hvert år er mer enn 3 millioner jenter i faresonen for å bli kuttet i vulva og klitoris (Female genital mutilation (FGM)). Norad anslår at 5000 jenter utsettes for slik lemlestelse hver eneste dag. 6. februar er FNs internasjonale dag for nulltoleranse for kvinnelig kjønnslemlestelse. Hensikten med dagen er å øke kunnskapen og oppmerksomheten rundt denne kvinnediskriminerende praksisen og å få den til å stoppe.
Mange i Norge?
I 1996 ble kjønnslemlestelse og omskjæring av kvinner forbudt og straffbart i Norge. Regjeringen lanserte en handlingsplan mot kjønnslemlestelse i 2003. Det er usikkert hvor mange kvinner som er berørt og utsatt, men i 2014 anslo man at drøyt 17 000 kvinner og jenter nå bosatt i Norge ble kjønnslemlestet før de kom til landet.
Tiltak mot kjønnslemlestelse
Over 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag har blitt utsatt for kjønnslemlestelse i en eller annen form. Alle former for kutting er brudd på menneskerettighetene. FNs bærekraftsmål nummer 5 sier at alle former for kjønnslemlesting skal avskaffes innen 2030.
Hvordan skjer kjønnslemlestelse?
Det er hovedsakelig fire ulike typer kutting jenter blir utsatt for. De er klassifisert i såkalt type 1 – type 4. Inngrepene endrer eller fjerner ytre kjønnsdeler som oftest på mindreårige og innen jentene er 15 år gamle. Les mer om hovedtypene her hos FN. Prosedyren har ingen helsemessige fordeler for jenter og kvinner.
Hvor skjer kjønnslemlestelse?
Kjønnslemlestelse er forankret i et kvinneundertrykkende seksualsyn og utgjør en ekstrem form for diskriminering av kvinner. Praksisen skjer i 29 land – de aller fleste av disse i Afrika og Midtøsten, og blant innvandrere fra disse områdene. Kjønnslemlestelsen gjøres av kulturelle og ikke-medisinske grunner.
Hvorfor skjer kjønnslemlestelse?
Kjønnslemlestelse er en svært gammel praksis og en sterk sosial konvensjon (sosial norm). Det sosiale presset til å samsvare med hva andre gjør og har gjort, samt behovet for å bli akseptert sosialt og frykten for å bli avvist av samfunnet, er sterke motivasjoner for å forsvare og fortsette praksisen for tilhengerne av kutting.
Brudd på menneskerettigheter
Denne gamle kutte-tradisjonen bryter med grunnleggende menneskerettigheter som retten til helse, retten til seksuell helse, retten til sikkerhet og fysiske integritet, retten til å ikke bli utsatt for tortur eller inhuman og nedverdigende behandling, og rette til liv når inngrepet ender i dødsfall. Siden kutting skjer på barn kjønnsorganer er praksisen også brudd på barns rett til helseomsorg barnekonvensjon, artikkel 24, barns rett til beskyttelse, autonomi og samtykke. Det anslås at 200 millioner jenter og kvinner i dag lever med følgene av kjønnslemlestesle.
Typiske skader:
- infeksjoner og cystedannelser
- skader på urinrør, blære, skjede og endetarm
- ufrivillig barnløshet
- økt risiko ved barnefødsel
- smerter ved samleie
- skader på eget seksualliv
Les om flere konsekvenser av FGM her på nettsiden til FN:
I 1997, kom WHO med en felles uttalelse mot praksisen med kjønnslemlestelse sammen med FNs barnefond (UNICEF) og FNs befolkningsfond (UNFPA). Siden har det vært ulike forsøk på å stoppe kjønnslemlestelse blant annet gjennom forskning, arbeide i fellesskap, og endringer i offentlig politikk, lovverk og resolusjoner. Les om flere program og internasjonale tiltak hos FN. WHO har publisert «Retningslinjer for forvaltning av helsemessige komplikasjoner etter kjønnslemlestelse» som har mål å støtte helsepersonell i sin omsorg av jenter og kvinner som har gjennomgått kjønnslemlestelse.
Hjelp etter kutting
Siden 2004 har over 900 kvinner fått hjelp ved gynekologisk poliklinikk på Oslo universitetssykehus HF. Over halvparten av disse har også fått kirurgisk behandling eller såkalt deinfibulering. Klinikken tilbyr både kirurgisk hjelp, omsorg og kunnskap. Kvinnene trenger ikke henvisning fra fastlege for å få en avtale. Her er andre steder jenta eller kvinnen kan få opplysning: Helsenorge, NKVTS, Bufdir og Regjeringen.
Film
Se også filmen (to timer) «Ørkenblomst» (Desert Flower) fra 2009 basert på somaliske Waris Diries selvbiografi. I en alder av 40 år ble hun FNs talskvinne mot omskjæring av kvinner. Filmen ble laget av Star Media Entertainment i samarbeid med Plan Norge og FN-Sambandet. Den forteller om Waris Dirie, som ble omskåret da hun var 3 år og forsøkt giftet bort da hun var 13. Hun flyktet fra sin familie, sitt land og bosatte seg i England. Waris ble hun oppdaget av en stjernefotografen Terry Donaldson som gjorde henne til en supermodell. Filmen handler om hennes utfordringer i møte med ny kultur og nytt kvinnesyn, samt refleksjonene hennes fra da hun oppdager at omskjæring ikke anses som normalt i den vestlige verden til å bli hennes kampsak for FN.